Hagebonden

selvforsynt i hagen

Ukategorisert

  1. joakim

    I fjor dyrka vi masse potet. Ikke bare for selvforsyning, men også for å konvertere (u)gressplen til nytt dyrkingsareal. Resultatet ble hundrevis av kg poteter, og nå har vi et luksusproblem. Vi har ikke vært gode nok til å bruke potet, kombinert med et langt opphold utenlands, så vi har fortsatt kassevis som begynner å spire. Så den andre siden av å dyrke masse potet er at man må også bli god til å bruke potet.

    Løsningen vi kom fram til er (ikke himkok, men) å lage potetmos og fryse ned i fyreposer. Potetmos kan fint fryses og senere brukes til middager eller som en ingrediens i lomper, brød, boller, vafler/pannekaker osv. Med frysern full av potetmos blir det også veldig lettvint.

    Til neste år må vi bli flinkere til å spise potet. Der har vi nordmenn mye å gå på!

    1. Jana

      Ja, mennesker er vanedyr. Vi er vant til at potetene skal kokes eller stekes. Ingen fryser ned rester av potetstappe. Hvorfor? Svaret er enkelt: vi er ikke vant til det. Men det er jo god mat! Hvorfor skal man kaste små restene hvis det som ikke blir spist som middagsrester til lunsj dagen etter kan fryses ned. Samtidig snakker vi om matmangel i verden. Vi har overproduksjon av mat, men feil bruk av ressurser må vi gjøre noe med! Taco til middag om fredagen er blitt ny tradisjon i Norge. Men hvem som har prøvd å lage taco med norske bondebønner, poteter, og tacokrydder istedenfor kjøttdeig? Ingen! Men det er jo god og lokalprodusert mat! Poteter vokser i alle fylker i Norge! Fra Kirkenes i Finnmark til Sørlandet! Norge kan forsyne hele Europa med poteter med riktig markedsføring!

    2. Jana

      De potetene som spirer nå på våren ville vår gammel Hjørdis som var mormor til min man bruke som settepoteter. Jeg fortalte henne om mørkegroing. Da sa hun med en gang: Det er sånne poteter som fikk ganske lange groer i kjelleren om våren de pleide å sette under andre verdens krig i Gaular. Potetene uten spirer ble brukt som mat, men knoller med groer ble brukt som settepoteter. Det var mye kunnskaper folk hadde i gamle dager.

      1. joakim

        Det er mer eller mindre det vi skal gjøre! Virker som sunn fornuft for meg 🙂

        Veldig enig i det du sier om matrester og overproduksjon.

        Poteten er seriøst undervurdert i dag. Den er mye bedre enn ris og pasta når det kommer til ernæring, pris (spesielt hvis dyrket selv), bruksområder og klima. Men folk vil heller ha ris og pasta, mange ser på potet som noe gammeldags. Alt styres av trender i dag, så potet må vel bli trendy igjen før det endrer seg.

  2. joakim

    «Samtidig forventer vi at maten skal være billig. Den er faktisk billig fordi den reelle kostnaden til matproduksjon reflekteres ikke i prisen. De reelle kostnadene ble betalt av naturen, underbetalte arbeidere, fattige bønder, og av forbrukere selv gjennom stadig dårligere helse. Ekte mat er det mest verdifulle vi kan kjøpe.»

    Godt sagt av bonden! Samfunnsøkonomer har et ord for det – «eksternaliteter» (https://no.wikipedia.org/wiki/Eksternaliteter). Jo fler som forstår det, og handler deretter, dess bedre for oss alle.

    Takk for oppskriften i tillegg til «food for thought». Vi pleide å lage sjokoladekuler (som vi kalte det) da jeg vokste opp, nå fikk jeg veldig lyst på det. Synes de blir best med lettkokte havregryn. Sjokolade er en grønnsak, så jeg er enig i at de er sunne bare man holder igjen på sukker 🙂

  3. joakim

    Jeg har lest at valurt-blader kan brukes på samme måte som avispapir/papp. De fungerer som snegle-magnet, og det er bare å løfte bort bladene med snegler på. Valurt er en fantastisk plante uansett, det er bare én av mange bruksområder.

    Selv liker jeg ikke å forgifte eller klippe levende dyr i to, så det gjør jeg ikke. Forskning har vist at snegler føler frykt og smerte. I en vitenskapelig artikkel ble frysing ansett som den mest humane måten å avlive bløtdyr. Så nå plukker jeg snegler i plastposer som jeg knyter sammen og legger i frysern, gjerne med et siste måltid (f.eks. valurt-bladet). Etter noen dager kan jeg kaste posen i restavfall. Veldig enkelt, renslig og humant.

    1. Jana

      Jeg er en bioøkolog, og har en annen holdning når det gjelder fremmede arter. Fremmede arter er arter som er spredt av mennesker til områder der de ikke hører naturlig hjemme. For meg er det bare en art som har ingenting i vår natur å gjøre. Hva de føler, bryr jeg overhodet meg ikke meg om. Å klippe de i to er litt ekkelt, og det tar tid å finne de, og klippe, men fungerer helt greit for meg. Pollinerende innsekter, pattedyr, fugler og fisk som er våre naturlige arter er noe helt annet for meg enn brunsnegler. Fremmede arter skal de utryddes. Hvordan man gjør det, er likegyldig for meg.

  4. Johanne

    Hei. Veldig fin blogg og veldig interessant om mørkegroing av potet. Har du noen tips til hvor høvlet spon kan kjøpes? Jeg har undersøkt litt uten å lykkes. Hilsen Johanne

    1. Jana

      Tusen takk 🙂 Det var et godt spørsmål. Jeg bruker spon som er laget av finrevet granbark og kutterflis av gran. Det selger de på Felleskjøpet. Det har jeg brukt i mage år. Det er mye lettere når man kan bruke det man har hjemme. Spon fra Felleskjøpet tilfredsstiller krav til Veterinærinstituttet. Når det kan brukes til dyr, kan det brukes til poteter, tenker jeg 🙂 Jeg vet at noen bruker halm i Russland for å mørkegro poteter. Men i Bergen er det omtrent umulig å kjøpe halm. Jeg prøvde å få tak i halm i Bergen, men ga opp.

  5. Diana

    Takk for mange fine innlegg. Planteetiketter er det så klart alltid mangel på når en først setter igang. Lurte på det der med «sikker plastikk». Har lest flere steder at matemballasje er ment til trygg engangsbruk fra produsent til sluttforbruker og at det ikke engang anbefales å bruke isbokser og lignende til å oppbevare og fryse mat i flere ganger. Har du hørt om det? Det er så mye informasjon som er ute at jeg føler det er ekstremt overveldende å finne ut hva som stemmer og hva som ikke stemmer. Har såvidt begynt å se meg ordentlig rundt på den veldig dedikerte bloggen din og takker for stort engasjement og raus deling av kunnskap.

    1. Jana

      Sikker plastikk er et veldig vagt begrep. Jeg føler at man bør være dedikert kjemiker for å kunne vurdere om plastikk er sikker eller ikke. Alt plast vil uansett lekke noen stoffer som man ikke vil ha. Det er både hormonforstyrrende og kreftfremkallende stoffer. Jeg jobber som analytisk kjemiker, og er helt hjernevasket når det gjelder kjemi. Jeg har aldri brukt vanlig engangsbleier til min datter. Jeg orket ikke tanke at mer enn 50% av hennes nyfødt kropp skulle dekkes av plast som engangsbleier er laget av. Vi brukte kun tøybleier som vi vasket, og bleiebukser som jeg strikket av norsk ullgarn. På KK på Haukeland var jordmødrene mildt sagt sjokkert når jeg sa: engangsbleier er aldri lov å bruke på min datter. Vi hadde mange tøybleier av bomull med oss på KK. Min datter var faktisk første barn i barnehagen som sluttet med bleier. Hun var bare 1 år gammel, og allerede begynte å lære å bruke potte. Hun ga beskjed når hun ville på do. Hun har aldri brukt smokk heller, siden det var svært vanskelig å kjøpe en smokk av naturgummi som er laget av tropiske og subtropiske planter. Smokk lages jo av plastikk. Plante-etiketter av plast er greit å bruke, men mat bør oppbevares i glass, porselen, keramikk, eller stål. Jeg fant til og med en bonde som selger melk og fløte på Reko ringen i glassflasker i Bergen! Til og med bikubene mine ble karbonisert med flammer, men ikke malt med plast maling. Karbonisert treverk kan brukes like lenge som plastikk. Jeg vil ikke at plast skal komme i kontakt med honning som er mat som jeg skal spise. Så jeg bruker svært lite plast. Det er mye jobb å lese hva klærne jeg vurderer å kjøper er laget av. Jeg kjøper kun bomull, ull, silke, kasjmir, og skinn. Til og med sko som er laget av ekte skinn, med rågummi såle og ull-fòr går an å kjøpe. Det er ikke lett å leve uten plastikk, men mulig 🙂

  6. Kristine1

    Heisan! Først og fremst tusen takk for en veldig lærerik hageblogg, jeg blir alltid glad når det ligger et nytt innlegg! Jeg har ikke kjøpt jord de siste par årene, men brukt om igjen jorden fra fjorårets tomater. Noen tomater står i kasser i drivhuset, den jorden har jeg såldet og sådd i. Første året var jeg veldig spent på om jeg kunne få en skikkelig hærmygginvasjon fordi jeg tok inn jord fra drivhuset, jeg hadde hatt endel hærmygg i der sesongen før. Overraskende nok så jeg knapt en eneste mygg. Så jeg har fortsatt med å gjenbruke jorden fra ifjor fremfor å kjøpe jord. Jeg har også hatt minimalt med hærmygg i drivhuset etter at jeg sluttet med kjøpejord.
    Jeg er litt lat så jeg steker ikke jorden før jeg bruker den, så litt ugress må jeg nappe de første par ukene.
    Hilsen Kristine Petersen

    1. Jana

      Tusen takk for kommentar, Kristine! Jeg blir så glad når jeg leser at folk kan bruke kunnskapene mine. Kunnskapsdeling er veldig viktig, synes jeg! Gjenbruk av jord er veldig smart! Jeg bruker gammel jord både fra mine tomatplanter, og agurker også. Men jeg steker alt jord til oppal uansett av flere grunner. Hærmygg blir drept når man varmer opp jorden. Men det er også viktig å gjøre for å drepe alle bakterielle sykdommer. På slutten av sesongen er det som regel flere bakterie-typer i jorden som kan forårsake forskjellige sykdommer neste år hvis de ikke blir drept. Oppvarming av jord dreper bakterier. Å bruke gammel jord fra tomatplanter til nye uten oppvarming er på en måte risikosport. Det eneste som man bør gjøre i tillegg er å blande inn litt kompostjord, eller gjøre andre tiltak som sikrer nok næring til oppal plantene. Har du ikke kompostjord, er det ikke noe problem, hvis du har Superba eller en annen type kunstgjødsel som skal brukes for å vanne oppal 🙂 Ønsker deg en spennende sesong 🙂 Hilsen Jana

  7. Anita

    Hvorfor spiser dere ikke rå grønnkål? Jeg synes det er kjempegodt å knaske på rå grønnkål.
    Grønnkål kan gi store mengder frø, har du noen erfaring med å bruke frøene til for eksempel strø i salat?
    Bruker du stilkene til noe spesielt?

    1. Jana

      Jeg spiser ikke rå grønnkål av en eneste grunn: vi har så mye annet godt i hagen at behovet er vekke 🙂 Den er helt spiselig, men jeg foretrekker andre matvarer som jeg synes smaker mye bedre, siden hagen bugner av frukt og grønnsaker 🙂 Jeg vil nok anta at rapsfrø og kålfrø har ganske lik kjemisk sammensetning, siden de er i nærslekt. Rapsfrø inneholder en god del Svovel. Svovel kan ha negative bivirkninger. I verste tilfelle kan svovel gi løs mage, diare, og luft i magen. Jeg vil ikke spise noe som kan føre til mye promping. Folk som bruker blodfortynnende skal være forsiktig med mat som inneholder mye svovel, siden den kan påvirke hjerte. Stilkene kan sikkert fermenteres i blandinger eller puttes i kål når man lager fermentert kål, men jeg har aldri brukt det. Vi har så mye grønt i hagen at behovet er vekke.

  8. Anbjørg

    Tusen takk for at du skriver dette, Jana!
    Du har helt rett i at vi ikke lærer det vi trenger i skolen.
    Jeg er så glad for du deler kunnskapen din med alle interesserte 🙂

    1. Jana

      Tusen takk, Anbjørg 🙂 Håper det er flere som deg som forstår problemene vi har. Jeg har en tanke at sterke fagfolk burde skrive mer bøker om temaet. Dessverre er det for få av dem. Markedet er oversvømt av bøker laget av ufagkyndige med mye synsing.

      1. Anbjørg

        Jeg ser med glede og forventning frem til jeg kan kjøpe en bok som du har skrevet 🙂

        1. Jana

          Tusen takk Anbjørg 🙂 Det er to bøker som jeg har begynt på 🙂 Den første handler først og fremst om sin egen matproduksjon. Men så ble datteren min førsteklassing i år. Det norske skoleprogrammet er dessverre på så lavt nivå når det gjelder mine fag: biologi, botanikk, zoologi og kjemi at jeg begynte på en ny bok for de minste i helgen 🙂

  9. Martin H

    Ifølge artikkelen under er det avgjørende hvilke vekstform potetplanten har. «Determinate» potetplanter setter bare en etasje med røtter rundt settepoteten. Da vil det ikke ha særlig betydning om man bruker lange, lyse groer.
    På «indeterminate» potetplanter derimot vil de lange lyse groene sette flere etasjer med poteter, og vi får større avling. Det er ofte de sene sortene som Sarpo Mira og Asterix som setter stoloner/knoller etasjevis (indeterminate)
    https://bluegrassnursery.com/potatoes-determinate-vs-indeterminate/
    Det er flere artikler og Youtube-videoer som også omhandler de to ulike vekst-typene.

  10. Martin H

    Hvor mange poteter hadde du i den karmen du fikk 20 kg avling?
    Selv har jeg dyrket Sarpo Tomina i jordsekk og fikk noe av de samme resultatene som du fikk 🙂

    1. Jana

      Da fikk du veldig gode resultater! Gratulerer!!! Jeg fikk 14 settepoteter i esken fra Datsja, og de ble fortelt på 2 pallekarmer (80x80sm.) 7 settepoteter i en lite pallekarm altså 🙂 Sarpo er produktive sorter. Hvis jeg ikke tar feil, var det samme forsker som utviklet begge sortene, så det er ikke noe rart at begge har like bra evne til å produsere mye 🙂

      1. Martin H

        Jeg fikk 5 poteter tilsendt fra Datsja i Valdres. Noen delte jeg for å få flere. Jeg mørk-grodde dem etter tips fra deg. Det kommer jeg til å fortsette med. Har lest litt om determined og undetermined poteter på engelske nettsider. Dersom jeg lysgror poteter med undetermined vekstform trives de ikke når jeg fyller på jord i sekken de vokser i. Når de er mørkgrodd vokser de fint og setter siderøtter/stoloner, det er da jeg får de store avlingene. Sarpo T har en undetermined vekstform, så de må mørk-gros for å få store avlinger.

        1. Jana

          Etter å ha prøvd mørkegroing, sluttet jeg fullstendig med lysgroing. Det er forskjellige mengder av auxin potetene får ved lysgroing og mørkegroing, og det er det som påvirker videre utvikling av hele planten. Røttenes vekst stimuleres av mye lavere auxinkonsentrasjoner enn det som stimulerer stengelveksten. Ved høyere auxin konsentrasjon hemmes rotveksten, fordi det fremmer dannelsen av etylen, et plantehormon som har en veksthemmende effekt.

  11. Anbjørg

    Så spennende og lærerikt! Hvor stor må en tindvedplante bli for å produsere bær?

    1. Jana

      Det variere litt, og avhenger av sorter, sol-forhold, næring osv. Vanligvis tar det fra 3 til 5 år. Hør det er det vanskelig å forstå om det er en hann eller hunn-plante 🙂 De produserer mest når de blir 7-8 år gamle. Produksjonen avtar når trærne blir ca. 12-15 år gamle, og avtar helt etter en stund. Klipping hvert tredje år hjelper litt, og fornyer planter på en måte 🙂

  12. Anbjørg

    Tusen takk for god forklaring 🙂
    Jeg har tenkt å prøve å få til nettmelon neste år 🙂

  13. Anbjørg

    Dette er veldig interessant!
    Kan man pode melon på en Squash plante?

    1. Jana

      Teoretisk vil det gå greit, tenker jeg, men jeg har ingen erfaring selv. Squash har ikke sterkt rotsystem for å skaffe nok næring til en melon for å danne skikkelige vannmeloner, vil jeg tro. Da er vitsen vekke. Men å pode vannmelon på lagenaria (kalebass) er helt vanlig. Jeg har god erfaring med poding av vanlige agurk-planter på lagenaria 🙂 I Kina og Russland poder de vannmeloner på lagenaria ofte 🙂

  14. morsmiddag

    Det var befriende kjekt å lese om flere som dyrker i Bergen, vanligvis er det bare fra steder det er sommer og sol og man må vanne konstant. Jeg dyrker også en del, men masse kommer ikke opp i det hele tatt, som gulrot. Og det er så uendelig mye snegler at selv purreløken forsvant, nå kan det muligens også være hjorten. Har du noen tanker om og råd for å holde snegl borte?

    1. Jana

      Vi dyrker veldig mye i Bergen, men pga. været varierer det hvor mye avling man får. 2015 og 2016 var like ille som i år. 2018-2021 var derimot helt fantastistke. I år har vi så mye snegler at jeg blir oppgitt. Det er kaldt og surt noe sneglene trives godt med, samt er det så mye knott om kvelden når sneglene kommer ut at det blir umulig å være i hagen mer enn 5 min. Man blir spist opp levende. Jeg tror jeg har prøvd alle tips som finnes på internet mot snegler: kafegrut, eggeskall, ull osv., osv… Ingenting som hjelper optimalt. Kun saks. Men med så store mengder knott som vi har nå fungerer det ikke heller. Så dessverre, har jeg ikke noen råd som fungerer 100%. Det finnes en god FB side som heter «Vi som vil mordersneglene til livs.» Ta en titt der. Hvis det kommer et fungerende råd en dag, vil de få vite det først, tenker jeg 🙂 Vi har nå skaffet oss Orloff høns. De sier at denne rasen tar til og med store brunsnegler. Men våre er nå på kyllingstediet. Så jeg har ikke testet det.

  15. Jana

    Forspiring i små bokser på baderomsgulv passer fint for oppal som skal forkultiveres på vinteren og trenger varme: paprika/chili, tomater, vannmelon osv. Ert er en utrolig robust plante som ikke trenger forspiring med varm temperatur. Mange ertesorter kan man vinterså. Det går allikevel mye fortere med forspiring i romtemperatur, men siden erter inneholder mye nitrogen, bør de skylles i vann to ganger om dagen for å unngå at de råtner. Boksen de ligger i skal ikke være tett. Det at de er slimete betyr dessverre at de begynte å råtne. Jeg pleier å forspire erter i romtemperatur i en skål med vått tørkerull. Skålen dekker jeg med en tallerken slik at det blir nok oksigen. Jeg skyller dem underveis to ganger om dagen. De spirer ila. 1-2 dager. Håper du får bedre resiltat med runde nr. 2 🙂

  16. melanie.anton

    Hei,

    Jeg er ny i hagelivet og prøvde nettopp med spiring av frøene for å kunne velge de sterkeste. jeg brukte alt som i «oppskriften» med erter frø. Tok mine små bokser på badegulv på søndag. I dag ser jeg at mange frø er litt klissete og begynner å lukte dårlig som om de råtner… Ingen spiring…. Det er litt mørkt på bomull. Jeg er litt forvirra… Jeg vasket dem og tok dem på hylla med ny bomull padder, ingen lokk men et håndkle på. Jeg lurer på om badegulv er for varm eller om å lukke boksene var en dårlig ide?

    1. melanie.anton

      Takk for viktig info! Prøver igjen da. Det er mye å lære…

  17. Iril

    Hei, takk for gode tips. Men er det virkelig riktig med 1,2 kilo hønsegjødsel per kvadratmeter (m2)? Det høres veldig mye ut!

    1. Jana

      1,2 kg. pr. 1 m2. er ikke så mye når det er kompostert hønsegjødsel. Man skal aldri bruke fersk hønsemøkk til plantene, da det er veldig sterkt, og kan brenne røtter.

      1. melanie.anton

        Hei, def var min første sesong i fjor og jeg ble veldig fornøyd. Masse gode poteter…Dette år starter jeg med planlegging og har en del spørsmål. 1/ om jeg vil bruke hønsegjødsel fra felleskjøp (har ikke vaktler) må jeg fermentere det. Og hva betyr fermentere det faktisk? 2/ jeg bruker pallekarmer fra i fjor som har mye jord inni. Skal jeg tømme en del for å starte på nytt med rang og tare kompost osv…? 3/ du sier at du bruker pallekarmer med plast topp for potetene? Eller bare reddik og andre vår grønnsak… 4/ tips på hvor jeg kan kjøpe gode frø…? Hilsen fra Stavanger. Melanie

  18. joakim

    For meg som skal dyrke på friland og først nå fikk Sarpo Mira i posten fra Datsja, er toget gått for mørkegroing? Vi pleier å sette poteter rundt 1. mai.

    Takk for all kunnskapen du «oversetter» fra russisk landbruk!

    1. Jana

      Hei,
      SM er ganske treg i begynnelsen. Så det kan være at du ikke har så mye tid for mørkegroing nå. Men hvis groene er i utvikling, kan du prøve å forkultivere den allikevel. Jeg tok kontakt med Datsja på forhånd, og fikk mine på høsten for å begynne med mørkegroing tidlig. SM utvikler seg uansett til forsten kommer, og er tørråteresistent. Derfor er det ikke så farlig hvis den kommer litt senere i gang. Du kan bruke den andre metoden som gir lange groer med god plass til mange rotanlegg- hypping før spiring: https://www.hagebonden.no/2020/10/18/pjotr-balabanovs-metode-for-optimal-potetavling/

    2. Martin H

      Takk for mer detaljert innsikt i dette 🙂
      Jeg skal ha et digitalt foredrag om potetdyrking i sekk den 13. november. Da kommer jeg til å snakke litt om dette. Utgangspunktet er de avlingene jeg fikk fra Sarpo Tomina dyrket i jordsekk, der det ble over 3 kg poteter pr. settepotet. Av 5 settepoteter i jordsekk fikk jeg vel 15 kg poteter. I starten av forsøket la jeg ut denne linken på Facebook:
      https://www.facebook.com/groups/2517159995218376/permalink/3476075762660123/

      1. Martin H

        Hei, jeg ser at dette svaret havnet på feil sted, det var ment under din tekst om mørk-groing kontra lys-groing 🙂

  19. melanie.anton

    Hei, jeg starter nå med mørkegrøing. Har spon og settepoteter men lurer på i hva vi starter? Bøtter? Plast flate container? Mye spon under, mye oppå? Dekker vi med avis for å unngå lys? Litt usikker og er helt nybegynner! Takk

    1. Jana

      Hei,
      Jeg bruker store potter eller plastkasser fra Clas Ohlson. De skal være minst 25 cm. høye. I bunnen bruker jeg litt spon (max. 2cm.), legger inn poteter (med god avstand) og dekker med fuktig spon igjen. Hull i bunnen er viktig! Pottene setter jeg på et mørkt sted. Jeg sjekker regelmessig om sponet er fuktig og groene begynte å utvikle seg. Vokser groene for fort, bør de settes på et sted med lavere temperatur om det er mulig. Lykke til med prosjektet 🙂
      Hilsen Jana

  20. Irinabon

    Hei!
    Veldig fin og inspirerende blogg!
    Jeg lurte på, hvilket type for dere gir vaktlene?

    Irina

    1. Jana

      Hei Irina,
      Takk for at du likte bloggen min 🙂
      Vi bruker for med høyt proteininnhold. Vaktlene trenger mer proteiner enn vanlige høner. Derfor det er lurt å se på proteininnhold når man kjøper for. Dessverre finnes det ikke vaktelfor på FK. Derfor pleier jeg å kjøpe det som inneholder mest proteiner. De sier at utvalget i butikkene kan variere fra region til region.
      Hilsen Jana

  21. joakim

    Takk for at du deler din kunnskap fra Rusland!

    Vil det kunne fungere med kompost i steden for spon? Eller er noe av poenget at poteten ikke skal få næring i starten?

    1. Jana

      Hei Joakim.
      Jeg bruker spon under og over knollen for at det fungerer som «støttdempere» når jorden skal senkes ved vanning. Da er risiko å knekke groene mindre. Kompost bruker jeg gjerne i potetkasser på samme måte som møkk og tang og tare. I år setter jeg poteter i ull (fikk endelig tak i det).
      Hilsen Jana

      1. joakim

        Da prøver jeg med kompost, den jeg har er myk og «luftig». Man tager hva man haver 🙂

        1. joakim

          Oppdatering for andre som måtte lese dette: Jeg droppet kompost og kjøpte spon istedet. Prøvde først med kompost på noen poteter. Men selv om komposten var luftig og lett når den var tørr, ble den alt for klebrig når jeg fuktet den. Ville ikke likt å løfte ut poteter med lange groer sånn. Heldigvis gikk det fint å avbryte forsøket mens groene fortsatt var korte. Så da erfarte jeg det.

      2. kadri

        Hei Jana, spørsmål om å sette poteter i ull – kunne du si noe mer om det? jeg har ikke tilgang til saueull men har massevis av vinterpels fra en husky 🙂

        1. Jana

          Hei. Vinterpels fra en husky kan gjerne brukes hvis det er vanskelig å få tak i saueull. Men jeg ville nok sendt den til spinneri, laget garn og strikket genser eller votter 🙂 Jeg synes at hundepels har bedre varmeegenskaper enn saueull. Jeg betrakter hundepels som et eksklusivt produkt med unike egenskaper. Men floker som jeg klipper bort (både hundepels og kattepels) bruker jeg når jeg setter poteter og planter ut oppal 🙂

  22. Jana

    Hei. Så bra at du likte artikkelen min. Det er alltid spennende å teste nye metoder. Vi har så mye resurser rundt oss som vanligvis ikke blir brukt til noe, og havner i søppelet. Alle resurser av organisk opprinnelse kan brukes på en eller annen måte. Man må bare finne de riktige metodene 🙂

  23. Molly

    Så glad jeg ble da jeg fant bloggen din i dag! Alt jeg har lest er så interessant, lettfattelig og nyttig! Jeg ser at jeg har sløst vekk en god del gjødsel, ja! Endel av tipsene dine er jeg kjent med, men det meste var nytt og skal testes!

  24. Arnold

    Hei Jana
    Takker for veldig spennende og løfterik artikkel om potetdyrking og mørkegroing. Jeg har tatt deg på ordet og er i full gang med mine settepoteter. Har dem i noen bøtter og en stamp i en lagvis blanding av saueull, høvelspon og jord. Du skriver at du starter dem i romtemperatur, og seinere flytter dem til kjelleren. Jeg lurer da på hvor lenge du har dem stående i romtemperatur, hvilken temperatur du har i kjellerperioden og jeg forstår det slik at du gror dem tre-fire uker til sammen?
    Ser ut for meg som at du setter dem i plantekassene 26. April, og da har groene rukket å bli sånn ca 8-10 cm lange ?
    Sidene dine er et oppkomme av gode ideer og forslag.
    Hilsen Arnold

    1. Jana

      Hei Arnold.
      Tusen takk at du likte bloggen min, og jeg synes det er veldig kjekt at du vil teste mørkegroing! I år satt jeg de første potetene (sort Sarpo Mira) i to pallekarmer den 18.mars. Jeg postet det på en nettside på FB som heter «Erfaringer med dyrking av potetsorten Sarpo Mira». Andre sorter står nå både inne og i kjelleren og utvikler groer. Jeg «vekker» potetene først ved romtemperatur inne. Det tar ca. en-to uker. Når jeg ser at groene utvikler seg fint, flytter jeg potetene til grovkjelleren. Jeg er usikker hvor mange grader det er der nå. Det er kaldere enn inne i huset, men varmere enn ute; og det varierer.
      Når du sier at du har poteter i bøtter og stamp i en lagvis blanding, antar jeg at du forkultiverer. Jeg brukte saueull i år når jeg satt poteter, men jeg er usikker om jeg ville bruke ull/jord for forkultivering av groer. Grunnen til det er at groene er veldig skjøre. Hvis de vokser igjennom ullet, setter de seg fast, og blir ødelagt når man skal ta de ut for å sette dem i jorden. Kanskje man kan ha ull i bunnen? Groene vokser jo oppover. Men knollene utvikler røttene også. Lurer på om de kanskje vil bli ødelagt. Jord er litt for kompakt. Når du skal ta ut knollene med lange groer er spon perfekt. Da er det lett å helle sponet ut uten at groene blir ødelagt. Men hvis du har et smart opplegg hvor røttene og groer ikke kommer i direkte kontakt med ull/jord, kan det være det fungerer greit 🙂 Det blir spennende! Du må ha lykke til med prosektet.
      Hilsen Jana

  25. rodstjert

    Hei og takk for flotte tips. Jeg tenkte jeg skulle prøve meg på mørkegroing av poteter. Lurer litt på om jeg må vanne ut tang og tare eller bruke den rett fra sjøen. Jeg har tilgang på hønemøkk men skal jeg bruke fersk eller må jeg kompostere den først?
    På forhånd takk
    Moerten

    1. Jana

      Hei Morten.
      Bare hyggelig 🙂
      De fleste plantene tåler litt salt, men det anbefales å skylle tang og tare med ferskvann når man skal bruke det til poteter og bønner. Jeg mener blogger Merethe Lauen (blogg Mat i hagen) sluttet med det. Du kan prøve å finne informasjon om det på hennes blogg. Jeg pleier å skylle tang og tare med hageslange, men vurderer å slutte med det. Det regner mye på Vestlandet, og jeg bruker tang og tare i bunnen av pallekarmer. Før røttene kommer så dypt er saltet skylt vekk.
      Vanlig hønsemøkk er for kraftig å bruke rett i grønnsakshagen . Det kan brenne røttene. Fermentert møkk kan brukes rett i hagen.
      Hilsen Jana

  26. Henrik Melsom Edvardsen

    Hei hei
    Dette er så spennende – og for meg ny kunnskap. Og når jeg leser din artikkel er det som jeg avlærer gammel «kunnskap» og forstår det med en klar logikk.
    Jeg har prøvd å «dobbeltsjekke» med forskning fra nibio og artikler på nett, hagebrukere. Men det er minimalt med info om fysiologien og perspektivet fra hagebruk/selvforsyning i småskala. For oss handler det jo bl a om å få størst mulig utbytte med høyest mulig kvalitet på begrenset plass. Har også sett noen inspirerende videosnutter på russisk om potetdyrking, jeg forstår bare det bildene sier, men det understøtter det du skriver.
    Jeg skal gjøre sammenligningsforsøk selv i år.
    Gleder meg til å følge deg videre
    Hilsen Henrik

    1. Jana

      Takk for hyggelig kommentar Henrik. Jeg tror at det er flere grunner til at gamle dyrkingsteknikker som er tilpasset små hager forsvant. Urbanisering er et av problemene. Nå bor mye mer folk i byene enn tidligere. Samfunnet er blitt rikere, og selvforsyningsbehovet forsvant etter hvert. Når meseparten av maten kjøpes i butikker, blir forskere opptatt av å utvikle dyrkingsmetoder tilpasset storproduksjon. I vårt digitaliserte samfunn oppstår trender mye fortere enn før, og pluttselig er det noe spesifikt som blir veldig populært uten at det var gjennomført grundig forskning på det område. Mange metoder promoteres gjennom sosiale medier uten at det har blitt gjennomført noen fagfellevurdering. Når slike trender oppstår, blir gamle kunnskaper sett på som udaterte, og gammeldagse. Jeg tror at en blanding av gamle og nye teknikker kommer til å være den perfekte kombinasjonen. Problemet er at den generasjonen som overlevde andre verdenskrig og kunne de gamle teknikkene finnes ikke nå lenger. I Øst-Europa har de Datsja-mentalitet, og derfor dyrkes det mye der. Der finner man fremdeles mye av de gamle kunnskapene.
      Hilsen Jana

  27. Lars Lund

    Hej Meget spændende side 🙂 Og spændende at læse om dine kartoffelforsøg. Jeg ved ike helt hvad tang og tare er, altså tare, men tænker det er søgræs. Oversætter jeg tang og tare med google , er det tang og tang. 🙂 Jeg er lidt usikker på om du bliver ved med at lægge et lag på, så der aldrig kommer den grønne del op med blade. Du skriver ikke, hvornår du stopper med at lægge på. Jeg har lavet en you tube film, hvor jeg dyrker i uld i jorden. Måske dette også kan bruges i dit forsøg i stedet for spåner. Uld er rig på fosfor og vældig god til at holde på vandet i tørketider, så der er et lille lager. Tak for din fantastiske side. mvh Lars og her et linkhttps://youtu.be/m9_0Ew-p5_8

    1. Jana

      Hei Lars. Takk for spennende kommentar. Tang og tare er sjøgress. Jeg synes alger er et korrekt begrep, men opplever at det ikke er alle som skjønner hva det er. I Norge kaller man det for tang og tare. F.eks. Laminaria digitata er fingerTare, men Ascophyllum nodosum er griseTang, og Pelevetia canaliculata er saueTang. Det som vokser i fjæren er tang, mens tare vokser dypere.
      Jeg skjønte ikke helt spørsmålet ditt ang. antall lag og de grønne spirene. Kan du utdype det litt, slik at jeg kan gi deg et godt svar.
      Det var spennende video på youtube! Tusen takk for linken! Jeg liker å følge hagebloggere, og du har en fantastisk blogg 🙂
      Nylig fikk jeg endelig tak i saueull, og skal bruke det også! Saueull har mange unike egenskaper, og for meg som begynner dyrkesesongen svært tidlig er det gull verdt 🙂 Grunnen til at jeg ikke brukte det tidligere var at det var vanskelig å få tak i det 🙂
      Hilsen Jana

  28. Henrik Melsom Edvardsen

    Hei hei,
    Jeg har nettopp oppdaget din blogg gjennom Datsja.no og er utrolig fascinert av den nye kunnskapen. Jeg har fulgt råd om lysgroing og ikke fått så gode resultater som forventet. Så fra våren skal jeg følge din metodikk.
    Det er spennende å lese det du skriver! Håper du fortsetter med det.
    hilsen Henrik

    1. Jana

      Hei Henrik.
      Takk fo hyggelig tilbakemelding.
      Jeg tror du blir meget imponert. Tidligere dyrket jeg poteter for at vi er glad i poteter. Men jeg syntes ikke at det var så spennende å dyrke dem. Så begynte jeg å bruke mørkegroing, og plutselig ble det kjempegøy! Får man et meget bra resutat blir man glad og fascinert, og får lyst til slå sin egen rekord! Igjen og igjen 🙂
      Lykke til med potetdyrking!
      Hilsen Jana

  29. poteten

    Har hørt at et tegn for at det er klart for å sette poteter er at heggen blomstrer. Hos meg pleier det å være rundt 15. mai.

    1. Jana

      Det var et godt tips! Tusen takk 🙂

  30. Cecilie M

    Hei – takk for interessant artikkel om potetdyrking!
    Dette ser absolutt ut til å være noe for oss.
    Har du en e-postadresse jeg kan kontakte deg på? Jeg har noen spørsmål jeg gjerne ville hatt svar på, hvis du har anledning.
    På forhånd takk,
    mvh Cecilie

    1. Jana

      Hei Cecilie.
      Det var veldig hyggelig at du likte artikkelen min. Målet mitt er at flere blir inspirert, og vil prøve å dyrke selv. Jeg sender deg en PM
      Hilsen Jana

  31. Gottfried

    Hei. Takk for flott og detaljert gjennomgang.
    Lærte masse om dette. har du noen gode tips om tomatdyrking også?

    Gottfried

    1. Jana

      Hei.
      Ja, det finnes en dyrkingsmetode for tomater som jeg bør kanskje oversette. Skal prøve å gjøre det så snart jeg er ferdig med potetmetoden for store produsenter 🙂
      Ellers vil jeg anbefale en blogg som heter «Tomatprat» som drives av en utrolig flink tomatentusiast.

      Mvh
      Jana

Comments are closed.