Snart er det påske. For mange handler det om ferie, sol og ro. For andre handler det om tro. For meg handler det om refleksjon.
Jeg har lenge kalt meg ateist. Jeg er bioøkolog med fem års utdanning, og mitt verdensbilde er forankret i naturvitenskap, evolusjon og naturens lover. Samtidig er jeg opptatt av fakta. Og fakta er ikke alltid komfortable for våre egne oppfatninger.
For sannheten er denne: Mye av det samfunnet vi lever i i dag, skylder vi kristendommen.
Verdier vi tar for gitt
Begreper som menneskeverd, nestekjærlighet og tilgivelse oppfattes i dag som selvfølgelige. Men historisk sett er de ikke det. De har vokst frem innenfor en bestemt kulturell og religiøs ramme.
Kristendommen har vært en sentral drivkraft i utviklingen av et samfunn der hvert menneske har en egenverdi. Dette har igjen lagt grunnlaget for demokrati og rettsstat.
Man kan være uenig i tro – men det er vanskelig å være uenig i historien.
Poteten – grunnlaget for et sterkere folk
Som bioøkolog og hageblogger er jeg særlig opptatt av mat. Og her blir historien konkret.
Poteten kom til Norge på 1700-tallet, og det var særlig prester som bidro til å spre kunnskap om dyrking og bruk. De så verdien av en plante som kunne gi stabil avling selv under krevende forhold.
Konsekvensene var betydelige:
- bedre ernæring
- økt befolkningsvekst
- styrket folkehelse
Poteten var ikke bare en ny grønnsak. Den var et fundament for utviklingen av det moderne Norge.
Kaffen – fra geiter til kloster
Kaffens historie er både fascinerende og talende.
Ifølge en kjent fortelling oppdaget gjeteren Kaldi i Afrika at geitene hans spiste røde bær – kaffebønner – og deretter ble uvanlig energiske. De hoppet rundt hele natten i stedet for å sove.
Kaldi fortalte dette videre til en biskop i et kloster. Biskopen testet bærene selv og opplevde samme effekt. Han laget deretter et avkok og forsto at disse bønnene kunne holde ham våken.
Resultatet var enkelt og praktisk: munkene begynte å drikke kaffe før nattebønn for å holde seg våkne.
Det som startet som et religiøst hjelpemiddel, ble senere en global drikk og en sentral del av norsk hverdag.
Fra prestegård til kaffekopp
Prester var ikke bare religiøse ledere. De var også kunnskapsformidlere. De hadde tilgang til internasjonal kunnskap og bidro til å spre nye planter og dyrkingsmetoder.
Gjennom deres arbeid fikk Norge tilgang til viktige ressurser som:
- poteter
- kaffe
- kunnskap om dyrking og selvforsyning
Dette er ikke ideologi, men historie.
En personlig erkjennelse
Jeg vet ikke om Gud finnes.
Men jeg vet dette:
Jeg lever i et samfunn formet av kristendommen.
Jeg spiser mat som ble spredt gjennom kristne nettverk.
Jeg drikker kaffe med en historie som går via klostre og bønn.
En skål i kaffe
Så når påsken kommer snart, og jeg setter meg ned med en kopp kaffe, er det med en viss erkjennelse.
Når påsken snart kommer, og jeg setter meg ned med en kopp kaffe, er det med en viss erkjennelse.
Jeg takker kristendommen hver morgen når jeg tar min første kopp kaffe.
Det kan være at dersom munkene ikke hadde begynt å bruke kaffeavkok for å holde seg våkne under nattebønn, hadde vi ikke hatt kaffe slik vi kjenner den i dag.
Som ateist – eller kanskje agnostiker – vil jeg ta en skål med en kopp kaffe for kristendommen. For dens verdier: nestekjærlighet, menneskeverd og tilgivelse – og for poteten og kaffen.
