Det snakkes stadig om hvordan Norge må ta ansvar for å kutte klimagassutslipp. Ett av de siste «vidundermidlene» er fôrtilsetningen Bovaer, et stoff som skal redusere metanutslipp fra kyr, sauer og geiter. Myndigheter og landbruksnæringen fremstiller dette som et klimatiltak. Men ved nærmere analyse er dette intet annet enn galskap – en blanding av symbolpolitikk og klimahysteri.
Ubetydelig effekt i global sammenheng
Norge har i underkant av 200 000 melkekyr, noen hundre tusen storfe totalt, og et lavere antall sauer og geiter i aktiv drift. Til sammenligning finnes det over 300 millioner kyr bare i India. Globalt er tallet flere milliarder drøvtyggere. Selv om man i Norge fikk hver eneste ku til å slippe ut 30 % mindre metan, ville det ha null målbar effekt på de globale utslippene. Tallene er så små at de forsvinner i verdens klimaregnskap.
Likevel presser politikere og byråkrater på for å regulere bønder til å bruke et kunstig tilsetningsstoff i dyrefôret. Dette er ikke annet enn ren symbolpolitikk – en dyr og byråkratisk markering som ikke redder klimaet.
Tilskudd kobles til Bovaer fra 2027
Det mest alvorlige er at bøndene fra 2027 kan miste husdyrtilskuddet dersom de ikke bruker Bovaer eller tilsvarende metanhemmere i fôret. Det betyr i praksis at staten påtvinger norske bønder et nytt kjemisk middel – ikke fordi det gir bedre dyrevelferd eller høyere kvalitet på maten, men fordi det pynter på et klimaregnskap. For mange bønder kan dette være et økonomisk tvangsmiddel: uten tilskudd går driften i minus.
Unntaket er økologisk produksjon, men for de fleste bønder er det ikke realistisk å legge om hele driften for å unngå tilsetningen.
Ukjent risiko – et eksperiment på norske kyr
Bovaer er fortsatt et relativt nytt tilskudd i norsk husdyrhold. Langtidseffektene på dyrehelse, reproduksjon og stoffskifte er ikke fullt ut dokumentert under praktiske driftsforhold i Norge. Det kan derfor dukke opp problemer vi ennå ikke vet om. Å tvinge norske bønder til å bruke et stoff med ukjent langtidsvirkning, bare for å pynte på et klimaregnskap, er både etisk og faglig problematisk.
Dyrevelferd og etisk spørsmål
Kyr skal tvinges til å spise et stoff som ikke har noen næringsverdi for dem, men som er utviklet ene og alene for å justere et regnestykke i klimaregnskapet. Hva blir de langsiktige konsekvensene for dyrehelse og reproduksjon? Selv om produsenten av Bovaer hevder at alt er trygt, finnes det indikasjoner på at høye doser påvirker både stoffskifte og reproduksjon hos dyr i forsøk. Hvorfor skal man ta risikoen?
Norsk landbruk – klimasyndebukk på feil grunnlag
Norsk landbruk er allerede blant de mest regulerte og miljøvennlige i verden. Norske kyr beiter i kulturlandskap, de bidrar til biologisk mangfold, og de gir høy melkeproduksjon per dyr. Norske bønder er presset på økonomi, arealbruk og byråkrati. Å pålegge dem enda et «klimatiltak» med tvilsom nytte er direkte urettferdig.
Samtidig importeres enorme mengder mat til Norge fra land med langt høyere utslipp per enhet matvare, men dette regnes ikke inn i Norges klimaregnskap. Man jager norske bønder med millimeterpresisjon, men lukker øynene for klimakostnaden ved import.
Konklusjon – klimahysteri uten fornuft
Bovaer representerer ikke reell klimaomstilling, men hysteri og symbolpolitikk. Norge kan ikke redde verden ved å tilsette kunstige stoffer i foret til noen få hundre tusen kyr. Tiltaket har minimal global effekt, men kan få store kostnader for både bønder, dyrevelferd og tilliten til norsk landbruk.
Når husdyrtilskuddet gjøres avhengig av Bovaer, er det ikke lenger snakk om frivillig klimaansvar. Det er statlig tvang.
Og folk bør merke seg: De partiene som har stemt for Bovaer-kravet er Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, SV, Kristelig Folkeparti, Venstre, MDG og Pasientfokus. Det er altså disse partiene som vil tvinge norske bønder til å bruke Bovaer fra 2027.
Er føre-var-prinsippet avviklet i Norge?
Når staten pålegger bønder å bruke et nytt stoff med ukjent langtidsvirkning, brytes grunnprinsippet om føre-var. Føre-var-prinsippet tilsier at man bør unngå tiltak som kan ha uforutsette negative konsekvenser, spesielt når de ikke gir reell, målbar nytte. I dette tilfellet har norske bønder og dyrene deres blitt ofre for klimahysteri, mens den faktiske globale effekten er ubetydelig.
Høyere priser på tradisjonsmat ved nekt av Bovaer
Dersom norske bønder nekter å bruke Bovaer fra 2027 og dermed mister husdyrtilskudd, vil produksjonskostnadene for sauekjøtt øke betydelig. Dette vil mest sannsynlig slå direkte ut i prisen på tradisjonelle produkter som fårikål og pinnekjøtt.
Dette er ikke et bilde av sauer, folkens. Dette er faktisk et bilde av Stortinget, som bestemte at fra 2027 vil alle bønder som ikke bruker Bovaer, miste støtten.
I dag ligger prisen på pinnekjøtt i norske butikker typisk mellom 350–450 kroner per kilo, og fårikålpakker mellom 200–300 kroner per kilo, avhengig av butikk og kvalitet.
Et tap av tilskudd kan lett øke disse prisene med 10–20 % eller mer, særlig i høytiden. Norske forbrukere vil dermed måtte betale mer for produkter som tradisjonelt har vært knyttet til kultur og høytid – alt fordi bøndene blir tvunget til å bruke et relativt nytt fôrtilskudd med ukjent langtidsvirkning.