Kristendommens innflytelse på samfunnet, mat og kultur
Februar og vårfornemmelser
Nå er det februar. Dagene har blitt litt lengre, og våren kan føles mange steder i vårt vakre land. Både barn og voksne gleder seg til vinterferien som snart kommer, og ganske snart er det påskeferie. Mange som er glade i hagearbeid, bruker påskeferien til å så grønnsaker og rydde i hagen. Som bioøkolog og selvforsynt med mye av mine egne grønnsaker, kommer jeg nok til å bruke hele påskeferien på hagearbeid.
Men påsken er mer enn bare en tid for vårfornemmelser og hagearbeid. Den er en av de viktigste kristne høytidene og markerer Jesu død og oppstandelse. Kristne høytider, som jul og påske, har formet ikke bare vår kalender, men også våre mattradisjoner, våre verdier og vår kultur. Dette fører oss til en refleksjon over kristendommens bredere innflytelse på samfunnet – også for oss som ikke er religiøse.
Refleksjoner rundt kristendommen som ateist
Jeg vil gjerne snakke litt om påsken og min egen vurdering av kristendommen som ateist. Selv om jeg ble døpt da jeg var omtrent ett år gammel, var begge mine foreldre ateister. Jeg ble nok døpt fordi det er en koselig tradisjon. Påskeegg var den eneste kristne tradisjonen i min familie. Alle andre kristne tradisjoner eller kirkebesøk var fraværende.
Da jeg var ferdig med skolen, studerte jeg biologi i fem år på universitetet. Jeg prøvde å bli mer kristen i voksen alder under studietiden, men for en som har vokst opp som ateist og begynte å studere biologi og evolusjonsteori på universitetet, var det umulig å bli religiøs.
Jeg ble vant til tanken på at jeg sannsynligvis aldri kommer til å tro på Gud eller bli religiøs. Men siden jeg har dyp kunnskap innen flere naturvitenskapelige fag, kan jeg vurdere hvorfor samfunnet vårt ble som det ble i vår vestlige verden. Faktisk bør vi takke kristendommen for at verden vår er demokratisk, snill og lojal. Tro eller ikke – kristendommen har formet vår kultur, våre verdier og til og med det vi spiser.
Kristendommens innflytelse på samfunnet – og maten vi spiser
Kristendommen har ikke bare formet vår etikk og moral, men har også satt spor i hvordan vi dyrker mat og hva vi spiser. Noen sentrale elementer inkluderer:
- Nestekjærlighet: Omsorg og hjelp til andre har inspirert mange veldedige organisasjoner og humanitære initiativer.
- Tilgivelse: En viktig del av kristendommen er tanken om tilgivelse og nåde, noe som kan bidra til forsoning og fred i samfunnet.
- Verdighet for alle mennesker: Troen på at alle mennesker er skapt i Guds bilde og har iboende verdi, fremmer respekt og likeverd.
Men kristendommen har også hatt en direkte påvirkning på det vi spiser, gjennom klostrene og kirken.
Kaffe – en gave fra klostrene
Først var det i et kloster i Etiopia at munker begynte å lage kaffeavkok på grunn av en litt morsom historie:
Historien om gjeteren Kaldi og geitene hans stammer fra rundt midten av 800-tallet. Kaldi oppdaget at geitene hans ble livlige etter å ha spist bærene fra en kaffebusk, og han prøvde selv å tygge på bærene. Dette førte til at munkene i et kloster i Etiopia begynte å lage en drikk av kaffebønnene for å holde seg våkne under nattebønner.
Senere begynte munkene å eksperimentere: steke og kverne bønnene før de kokte dem. Det ble en suksess! Norge er faktisk blant de landene i verden med høyest kaffekonsum per innbygger.
Poteten – revolusjonen for norsk ernæring
En annen plante Norge bør takke kristendommen for, er poteten. Potetens innføring bidro sterkt til å redusere hungersnød og skapte en mer stabil matforsyning.
Kirke- og klosterhager – kunnskapsformidlere innen landbruk
I middelalderen var klostre sentre for matproduksjon og dyrking av urter, frukt og grønnsaker. Munker og nonner spilte en viktig rolle i å utvikle og spre kunnskap om hagebruk og matlaging.
En kopp kaffe og en potet til ettertanke
Takket være kristendommen og våre prester har vi mat på bordet i Norge: poteter, gulrøtter, kål, løk, hvitløk og til og med kaffe. Norge har opplevd hungersnød før poteten ble vanlig på 1700-tallet. Hadde det ikke vært for kristendommen i Norge, ville vi kanskje aldri blitt den sterke og sunne nasjonen vi er i dag.
Som sangen sier: «Ta en potet! Ta gjerne fire, ta åtte, ta alle, ja ta en potet!»
Det er en god grunn til at alle kaffedrikkere i Norge bør være litt takknemlige om morgenen når man lager seg en kopp kaffe. Takket være munkene lager vi kaffe nå om morgenen.
En annen plante som Norge bør takke kristendommen for, er poteten.
Det er omtrent 500 år mellom at munkene begynte å lage kaffe i Etiopia til at potetkunnskapen ble spredd til Norge.
Det er poteten, men ikke oljen nordmenn må takke for at nordmenn ikke bare ble flere, men også mye høyere. Det skjedde nemlig etter da poteten fikk hederplass på middagsbordet. Skjørbuk forsvant helt, og i løpet av bare 50 år ble befolkningen i Norge doblet, og nordmenn som nasjon ble høyere. Sild og poteter ble husmannskost nr. 1 i Norge.
Poteten ble etablert som en viktig matkilde i Norge rundt 1809, og kombinert med sild bidro dette til en bedre ernæringsstatus for mange nordmenn. Dette førte til en nedgang i dødeligheten, spesielt barnedødeligheten, og dermed en økning i befolkningstettheten. Befolkningen i Norge doblet fra rundt 1769 (723 618 innbyggere) til 1855 (omtrent 1,5 millioner innbyggere). Den neste fordoblingen skjedde rundt 1940, da befolkningen nådde rundt 3 millioner. Det er imponerende hvordan en enkel grønnsak som poteten kunne ha en så stor innvirkning på samfunnet i Norge.
Kirke- og klosterhager I middelalderen var klostre sentre for matproduksjon og dyrking av urter, frukt og grønnsaker. Munker og nonner spilte en viktig rolle i å utvikle og spre kunnskap om hagebruk og matlaging. Mange av de gamle urtehagene eksisterer fremdeles i dag og har vært med på å forme moderne mattradisjoner. Kristendommen har bidratt til mange av de festlige og tradisjonelle matrettene vi nyter i dag, og har satt sitt preg på både høytider og hverdagsmat.
Vi kan faktisk takke prester for deres bidrag til å fremme fruktdyrking i Norge, inkludert epler. I løpet av 1700- og 1800-tallet spilte prester og klostre en viktig rolle i å introdusere og spre kunnskap om ulike frukttrær og hagebruksteknikker i Norge. De bidro til å etablere frukthager og eksperimenterte med ulike sorter for å finne de som var best tilpasset det norske klimaet.
Norske prester har spilt en viktig rolle i bevaringen av gamle eplesorter i Norge. På 1700-tallet begynte bøndene å dyrke ulike eplesorter fra utlandet, og prester spilte en viktig rolle i å bevare disse sortene på prestegårder og i kirkens hager. Noen av disse gamle sortene inkluderer Filippa, Langballe og Torstein. Disse sortene er nå sjeldne, men de finnes fortsatt i private hager og klonarkiver rundt om i landet. De gamle eplesortene har ofte unike smaksevner og høy motstandsevne mot sykdommer, noe som gjør dem spesielt verdifulle.
Det er faktisk interessant å se hvordan prester har bidratt til norsk landbruk! På 1700- og 1800-tallet introduserte prester mange nye grønnsaker i Norge, noe som bidro til å variere kostholdet og sikre bedre matforsyning. Noen av grønnsakene som prester introduserte inkluderer poteter, kål, neper, hvitløk, løk og gulrøtter. Prestegårdene fungerte ofte som landbruksskoler hvor bøndene kunne lære seg nye dyrkingsmetoder og teknikker. Dette bidro til å utvikle norsk landbruk og gjøre det mer effektivt.
Takket være kristendommen og våre prester, har vi mat på bordet i Norge: poteter, gulrøtter, kål, løk, hvitløk og til og med kaffe. Altså det er mye vi bør takke kristendommen for.
Norge har opplevd hungersnød før potetene ble vanlig på 1700-tallet. En av de mest kjente hungersnødene var i 1740-1742, også kjent som «grønnårene», da kornet ikke modnet og avlingene sviktet. Dette førte til alvorlig matmangel og høy dødelighet. Potetens innførelse i Norge på 1700-tallet hadde en betydelig effekt på å redusere hungersnød. Potetens robuste natur gjorde den til en pålitelig matkilde, spesielt i de vanskelige klimaforholdene i Norge. Dette førte til bedre matforsyning og mindre sannsynlighet for hungersnød. Selv om poteten ikke eliminerte hungersnød helt og fullt, reduserte den risikoen betydelig og bidro til en mer stabil matforsyning. Potetens høye næringsverdi og tilpasningsevne gjorde den til en viktig del av norsk kosthold, spesielt under vanskelige tider som under Napoleonskrigene og andre krigsperioder.
«Ta en potet! Ta gjerne fire, ta åtte, ta alle, ja ta en potet! Stek dem og kok dem og spis gjerne skallet, men ta en potet!»
Skål med en kopp kaffe for kristendommen og munkene for at de lærte oss å drikke kaffe, spise poteter, løk, hvitløk, kål, og gulrøtter som som inneholder blant annet C-vitamin. Hadde det ikke vært kristendom i Norge, hadde vi aldri blitt en flott nasjon med høy befolkning. Nordmenn er generelt sett en høy nasjon sammenlignet med mange andre land! Gjennomsnittlig er en norsk mann rundt 179,74 cm og en norsk kvinne rundt 165,56 cm. Dette gjør dem høyere enn gjennomsnittet i mange andre land, inkludert Storbritannia og USA.
Så neste gang du tar en kopp kaffe eller spiser en potet, tenk på munkene, kirkene og verdiene som har formet oss. Skål for kristendommen – uansett hva du tror på.
