Det fulle botaniske navnet til basilikumens søster er buskperilla (Perilla frutescens). I Asia er perilla en flerårig plante, men i vårt klima dyrkes den som en ettårig plante på samme måte som basilikum. Planten kan bli 1 meter høy, men 50 cm er en mer vanlig høyde. Hvis planten får god plass og blir formet riktig slik at den kan forgrene seg, får man en frodig urteaktig busk.
Til tross for dens ytre likhet med basilikum, er perillabladene dobbelt så store og bredere. Det finnes både grønn og lilla perilla. Blomstene ligner på basilikumblomster.
Perilla har en unik aroma og smak som kan beskrives som søtlig. Bladene er rike på eteriske oljer, mineralsalter og vitaminer. Forunderlig nok inneholder de mer karoten (provitamin A) enn gulrøtter. Det er ikke verst!
Perilla er en kortdagsplante, og med lange dager danner den raskt en stengel til skade for den vegetative massen. Den er skyggetolerant. En annen positiv egenskap er at den utvikler seg godt i et begrenset volum jord. Derfor kan den vokse i vinduskarmen hele året, akkurat som i sitt historiske hjemland.
Om sommeren kan den dyrkes ute i noen av Norges regioner. Man bør passe på at det er 15-20 cm mellom plantene, da de er ganske buskete og trenger plass. Ompotting tåler den ganske greit, selv store planter som er i blomst kan pottes om. De er ganske robuste. Trenger man bare litt blader til en familie, er det nok med en plante som får 1-2 meter å boltre seg på.
Som grønnsak krever ikke perilla noen pleie i det hele tatt. Så lenge man bare fjerner ugress hvis den dyrkes ute eller vanner den etter behov, blir den fornøyd. Er du ikke interessert i å ta frø, klipp av blomstene slik at planten ikke bruker energi på frødanning. Man får færre blader som er mat hvis planten begynner å blomstre, så forhindring av blomster anbefales.
Perilla kan brukes både i matlaging, til å lage te eller som medisin. Perillablader har en søtlig aroma. Det har egentlig basilikum også. Man kan bruke perillablader i alle asiatiske retter, men de er også gode til smørbrød.
Man kan bruke unge perillablader gjennom hele vekstsesongen som krydder til kjøttprodukter. Når man lager kjøttretter eller steker eggerøre, bør bladene tilsettes kort tid før retten er klar, og da vil du kjenne den fantastiske smaken og delikate aromaen. I tillegg kan plantene kuttes og tørkes for vinteren, males i kaffekvern og brukes som tørt krydder.
I Asia bruker de perillafrø og blader som medisin. De sier at den virker smertestillende, desinfiserende eller har beroligende effekt på hoste ved forkjølelse. Jeg har ikke brukt den som medisin, så det er helt umulig for meg å bekrefte eller avkrefte det. Men de sier at asiatere trekker 2-3 ss friske eller tørkede perillablader i 0,5 liter kokende vann og lar det stå i 20-30 minutter, helst i en termos. Det gjenstår å teste når jeg har mye perilla.
