Jeg misunner mennesker som kan leve rolig, bedagelig, og se på TV om kvelden. Jeg klarer aldri å sitte stille. Jeg må finne meg forskjellige oppgaver hver dag, slik at jeg har noe å gjøre hele tiden. Av og til får jeg nok av meg selv, og tenker: Jana, kan du ikke roe deg ned, og leve et normalt norsk liv? Tydeligvis kan jeg ikke det. Hvorfor jeg ikke klarer å slappe av, vet jeg ikke. Det er sikkert noe med gener å gjøre, samt psykologisk påvirkning av dem vi hadde mest kontakt med tidlig i livet. Jeg synes at min oppvekst var ganske unik. Vi var bare to jenter i klassen min som bodde sammen med sinne bestemødre. Det var meg, og en av mine første, og beste venninner. Min mormor var fra Jaroslavl, og venninnen sin mormor var fra Arkhangelsk. Hos min første venninne har jeg smakt pepperkaker første gang i mitt liv. De var så gode, og vakre. Arkhangelsk er en nordlig by, og har alltid hatt sterke bånd til Norge på samme måte som Murmansk hvor jeg har oppvokst. Jeg vil nok tro at de pepperkakene som mormor til min venninne kalte for Kozuli hadde norsk opprinnelse. De smakte akkurat som vanlig norske pepperkaker, og ble pyntet med melis blandet med vann, pluss litt konditorfarge.
Det er ganske utrolig at jeg har fortsatt kontakt med mine to beste venninner fra første klasse. Forunderlig nok er det ingen av oss som bor i Russland lengre. Den ene bor i Israel, siden hun er jøde, og andre venninnen bor i Nederland. Begge er veldig smarte, og det fremstår som om det er en forbindelse mellom oss og vårt ønske om frihet. Den ene er bioøkolog som meg, og andre som bodde sammen med sin mormor når vi var små er blant annet kjemiker. Hver gang vi møtes, har vi veldig spennende samtaler.
Nå er det juli, og blåbærsesongen er i gang i Norge, og jeg har nå funnet en ny oppgave for meg selv. Av og til finner jeg noen oppgaver som innebærer at mine slektninger må delta. Denne gangen gjelder det blåbærplukking. Min datter elsker å plukke blåbær. Man kan lage mye godt av norske ville bær som våre skoger bugner av.
Når jeg var liten, hadde jeg atopisk eksem. Utslett, tørr, rød og kløende hud i albuebøyninger, og under knær var plagsomt å ha. Min mor jobbet på et sykehus med mange flinke leger som kunne tydeligvis kjemi, og fortalte henne hvordan kjemikalier påvirker oss. De sa at ubalansen som kroppen opplever får vi ofte se på huden. Man får ofte utslett hvis noe i kroppen ikke fungerer optimalt. De anbefalte henne å kutte ut snop, brus, og andre matvarer som kan inneholde forskjellige tilsetningsstoffer for å bli kvitt atopisk eksem etter et stunt. Det tok tid, husker jeg, men min mor var standhaftig uansett om jeg bønnfalte om å få snop eller om det var noen av hennes venninner som hadde noen til meg når de kom på besøk. Mamma visste at legene som kom med det rådet var sterke fagfolk. Hun fulgte deres anbefalinger til punkt, og prikke. Derfor fikk jeg aldri snop, eller sjokolade når jeg var liten pga. at min mor var redd at det var noen fargestoffer eller tilsetningsstoffer der.
Selv om jeg vokste opp uten snop, synes jeg ikke nå at det var synd på meg. Vi hadde bare hjemmelaget mat som ble laget av min mor, og mormor. Alt ble laget fra bunnen av. Som følge av det tiltaket er jeg fullstendig snopuavhengig mennesket. Hjemmelaget syltetøy fikk jeg hver dag hvis jeg ville, men det er begrenset hvor mye syltetøy et barn vil spise. Honning fra en lokal birøkter var også brukt i ganske store mengder i familien min, husker jeg. Det er ganske morsomt når jeg minnes at hunden vår som fikk 1/4 t.sk. honning hver gang min mor åpnet et glass med honning har lært lyden som et honning-glass lager når man tar av lokket.
Denne pekingeser har lært hvilken lyd lager et glass med honning når man tar av lokk
Hver kveld når min mor drakk te, og åpnet honning glasset, kom hunden løpende, og ventet på litt honning. Det er ikke bare hunden vår som ble vant til å spise honning. Jeg ble vant til å spise litt honning hver dag jeg også. Jeg kan leve uten det meste i livet, tror jeg, men ikke uten honning.
Sunne snop av bær som jeg kunne knaske på av og til fikk jeg også når jeg var liten. Dem oppbevarte min mormor i en sovesofa hjemme. Denne sovesofaen var et hellig sted for meg. Jeg fikk de ikke hver dag, men av og til. Altså, det var litt rare snop. Egentlig var det ikke snop i det hale tatt. Det var tørkete blåbær, eller bringebær. Min mormor plukket mye blåbær, og bringebær, og tørket dem, slik at vi hadde noe hjemme mot diare når det var spysyke, eller feber når influensa/forkjølelses sykdommer var i gang om høsten.
Ved diaré tygger man simpelthen 15-20 tørkede bær, eller man inntar et avkok av bærene. https://medox.no/helsebloggen/fakta-og-forskning/hjelper-blabaer-mot-los-mage/
Bringebærte hjelper perfekt ved temperaturer https://gardenlux-no.decorexpro.com/sad-i-ogorod/lekarstvennye-travy/malina-pri-temperature-mozhno-ili-net-retsepty.html
Min mormor brukte to forskjellige måter å tørke bærene på. Til sykdommer var det helt vanlige tørkete bær som hun plukket, og tørket på lav varme i en lang panne i ovn. Bærene rørte hun av og til, slik at de ikke ble klistret sammen.
Det som hun laget som snop til sitt første barnebarn Jana laget hun litt annerledes. Hun laget de som små flatbrød eller som små lapper/sveler av bær. Sånne blåbær eller bringebær sveler husker jeg fortsatt. Når jeg trengte litt belønning eller fikk feber/spysyke, fikk jeg i tillegg til saften hun laget av vanlige tørkete bær en svele med tørkete bær. Da kunne jeg som hadde løs mage eller feber få i meg noe sunt, og som kunne hjelpe meg bite litt, samt fungerte som trøst, siden jeg likte dem så godt.
Her er et bilde av vanlige tørkete blåbær som jeg laget til min mann, og vår datter.
Vi plukket en god del blåbær, og jeg fikk en ide at de måtte få smake hva jeg betraktet som beste snop i verden når jeg var liten. Oppskriftene kommer jeg til å oppdatere med nye bilder etter hvert. Nå har jeg bare et bilde.
For å lage blåbærlapper tar man bare en neve med blåbær, legger de som en runding på bakepair, og presser litt sammen. Når bærene presses litt samman beholder de den runde formen når de tørkes, slik at bærene ikke faller fra hverandre. Man kan sikkert mose alle bær med potetpresser eller stavmikser, og fordele massen med en teskei eller spiseskei med litt avstand på bakepapir. Det skal jeg gjøre i helgen når jeg skal plukke masse blåbær.
Tørking av bær
Bærene skal tørkes i ovnen eller sopp- og urtetørker. Jeg har to sopptørkere. Den ene ble kjøpt for mange år siden på Class Ohlson, andre arvet jeg etter min mor. Det er mange butikker som selger sopptørkere. Man kan kjøpe både dyre, og avanserte tørkere, og billige. Vanlig ovn, og en langpanne kan også brukes. Når det er bærsesong bruker jeg både ovn, og sopptørkere.
Husk! Jo lavere temperaturen er når du tørker bær, jo bedre. Temperaturen kan påvirke vitamininnhold i ferdig produktet. Vit.C begynner å denaturere sakte ved 30 grader. Jeg pleier å ha så lav temperatur som mulig. Fettløselig vitaminer som er Vit.D, vit. E, vit. A, og K er sterkere enn vit.C. De denaturer ikke ved oppvarming eller tørking.
Det tar mye lengre tid å tørke bær ved +30 grader i ovnen. Det tar som regel 2-3 dager, men med nåværende strømpriser er det uansett billigere enn +50 grader. Husk å velge et program med kontinuerlig luft sirkulasjon.
Blåbærchips som min datter kaller dem for er mye sunnere enn potetgull og snop. Ble de tørket på lav temperatur, er vit. innhold ganske høyt. Jeg har nå planer om å bruke et par skeier med honning når jeg skal mose bærene med stavmikser for å få litt søtlig smak. Tørking på 30 grader ødelegger ikke honning, og alle vitaminer fra honningen blir også behold.
Beklager at jeg ikke har noen bilder enda. Bær-sesongen er allerede i gang. Jeg føler at jeg ikke har lov til å la være å publisere denne artikkelen. Det er NÅ dere trenger kunnskaper om hvordan sunne snop kan lages i store mengder.
Kutt ut kjøpt snop med E-stoffer fra butikken. Lag sunne snop av våre gratis naturressurser. Norge er rikt land ikke pga. olje, men pga. våre fantastiske naturressurser: fisk, bær, sopp, urter. Norge har alt man trenger for å leve sunt.
