Hvordan norske byer utvikles, og planlegges er ikke noe alle har kunnskaper om. Som regel er det bare folk som jobber i kommunen som forstår hvorfor våre byer ser ut som de gjør. Det er mange mennesker med høy kompetanse som planlegger hvordan byene våre skal se ut. Det er mange arkitekter, byggesaksbehandlere, og andre fagfolk som uttaler seg i plansaker. Byplanlegging er en vanskelig prosess for å styre den fysiske utviklingen i byer. Alle reguleringsplaner, og kommuneplaner blir vedtatt av politikere.
Bærekraft er et ord som er veldig inn nå. Politikere bruker ordet Bærekraftig i tide og utide, kanskje oftest i utide. Hvorfor ordet Bærekraftig plutselig er blitt så viktig, når handlingene våre overhode ikke er bærekraftige? Alle liker å snakke om bærekraft, men veldig få gjør noe. Hvorfor snakker alle om bærekraft i Norge, samtidig som nærmest ingen produserer sin egen mat? Produksjon av sin egen mat er det mest bærekraftige som finnes. Har man mat, er det essensen i all byutvikling. Da er alle som ikke produserer mat, overskudds-arbeidskraften samfunnet kan bruke til andre ting.
Vi spiser 365 dager i året minst 3 ganger om dagen. Kjenner du mange som sanker bær, sopp eller urter i naturen i Norge? Sikkert svært få.
Fotball, og håndball er en viktig sport i Norge, og resten av verden. Jeg kommer aldri til å forstå hvorfor det er så viktig til å løpe etter en ball når de ikke kan spise ballen. Kan ikke de gå i skogen, og plukke blåbær, bringebær, sopp eller geitramsblader for å lage sin egen te til et helt år om sommeren istedenfor? De sier at man trener når man spiller fotball, og håndball. Jeg vil nok påstå at jeg trener mye mer når jeg går i skogen, bøyer meg, og plukker blåbær enn en fotballspiller ila. av en trening. Jeg kommer hjem med flere kg. bær som kan både fryses ned, og brukes i bakst, og smoothies, tørkes for å knaske dem som snaks eller lages syltetøy, og saft av. Fotballspillere er rene konsumenter, en sport som i praksis er underholdt av et overskudd av mat. Hvis mat ble et problem, er fotball det minst viktige i for samfunnet å beholde.
Det er flere som vil dyrke sin egen mat, men ettersom mange bor i byen, har de ikke plass til det. Det er svært vanskelig å dyrke grønnsaker i en leilighet. Hagen skal ha ganske bra størrelse for å kunne produsere nok grønnsaker selv til en person.
Hvis man ser på våre by-kart, kan man få sjokk. Det er ekstremt mye bebyggelse, og nesten ikke noe er brukt til grønne arealer. Bare sement, asfalt og tak som skriker etter natur.
Pga. kunnskapsløs utbygging har vi utryddet mange pollinerende insekter som humler, ville bier, og sommerfugler. Først bygger vi hus, skoler, kjøpesentre osv. og fratar arealene hvor plantene som er mat til innsekter kan vokse. Så utrydder vi løvetann fra plenene våre pga. at det er inn med det tyskerne kaller «et grønt teppe for psykopater». De fleste hager har grønn plen. En grønn plen gir ikke byene våre annet enn psykoser. Alt i naturen som insekter, fugler, biller og småkryp blir utryddet av elektrifiserte auto-gressklippere.
Hvorfor er nesten ingen av takene i kartet vårt grønne? Grønnfarge er omtrent fullstendig fraværende i våre kart. Hvorfor?
Når vi kjøpte huset vårt med ca. 650m2 hage, bestemte vi å bygge om garasjen. Jeg spurte mannen min om vi kunne ha flatt tak med jord istedenfor saltak. Det ville gi oss mye bedre utnytting av arealet. Ingeniøren min kan fysikk, og både planla, og renoverte garasjen slik at taket ble forsterket for å kunne tåle vekt av jord, og eventuell nedbør. Nå har vi et flatt garasjetak med 14 tonn jord. som skal tåle opp til 2 tonn per kvadratmeter. Tidligere var det mange bringebærbusker, og jordbær på taket vårt. I år dyrker jeg poteter, gulrøtter, hvitløk, søtbete, jordskokk, og kål der. Investeringen i et sterkt tak er liten i forhold til hva man får igjen for det. Avlingen kan gi oss poteter for et helt år, og annet grønt for store deler av høsten og vinteren. I vårt samfunn er grønnsaker mye dyrere enn en svinestek, men betraktelig lettere og billigere for meg å dyrke på taket 🙂

Hvorfor man ikke kan planlegge grønne byer, og bygge fornuftig fremstår som tankeløst? Hvis alle saltak i Bergen kunne blitt erstattet med flatt tak med jord, kunne folk som bor i leiligheter slippe å leie parseller i parsellhager. Om kvelden kunne de bare gå opp på taket, luke ugress, vanne plantene sine, eller høste mat som de har produsert selv istedenfor å måtte trene eller se på TV. Det finnes ikke noe mer bærekraftig enn å produsere sin egen mat. Når politikerne snakker om bærekraft, er det ingen som gjør noe annet enn å snakke. Grønne tak har de snakket lenge om, men mitt garasjetak er nok et av de få som kan gi så mye mat.
Når man ser hvilke plantearter som dominerer i byer kan man fort se at ikke finnes noen spiselige arter der man bor. Hvor mange skoler eller barnehager er omringet av epler, plommer, rips eller bringebær? Ingen. Men store lønn eller japansk kirsebær er det mange av. Langs veien hvor jeg bor er det mange hagtorn. Hagtorn er spiselig, men brukes ikke som mat i Norge. Vakker er den heller ikke. Kunne ikke Bymiljøetaten plantet frukttrær istedenfor, slik at alle barn kunne plukke plommer, epler og pærer om sommerer? I Toscana er det mange gamle små byer i fjellene hvor de dyrket kastanjetrær og skapte store kastanjeskoger. Disse trærne var da en hovednæringskilde i mange hundre år for innbyggere i disse små byene. Det er nærmest absurd at byplanleggere i en moderne tidsalder ikke bruker den samme fornuften som fra gammelt av, og sørger for at offentlige grønne arealer er fulle av frukt-trær, hassel og andre spiselige ting.
Jeg vil garantere at alle barn som bor i Bergen sentrum blir veldig glad hvis japanske kirsebær ved Lille Lungegårdsvannet blir erstattet med plommer og epler. Plommer, og epler blomstrer like vakkert om våren som japansk kirsebær, men gir mye mat til humler, bier, og sommerfugler. Samt gir de mye mat til alle som gidder å plukke om sommeren. Japansk kirsebær gir verken mat til insektene eller mennesker. Det er bare udugelige prydplanter.
Kunnskapsløs beplantning i våre byer er ekstremt irriterende moment for en bioøkolog. Det er ganske få som sier at bambus er vakker. Bambus er bare grønt gress … kan vi ikke erstatte bambus med bringebær eller rips i hager, og parker? Da blir mange barn glad. Bringebær er noe alle barn elsker. Ingen av dem synes noe positivt om bambus. I min hage løper min datter ut og plukker rips, både til seg selv og sine vaktler. I byen er det lite å gjøre annet enn å se på plantenes unyttige pryd.
Det er på tide å revurdere beplantning i alle norske byer, og begynne å plante det som gir mat til mennesker, og pollinerende innsekter.
Her er et bilde av samplanting på garasjetaket vårt: Gulrøtter med hvitløk.

Her er et bilde av tørråte resistent sort Knallfiffi som blomstrer nå:

Jordskokk som ble satt langs hele veggen bak potetene blir som en levegg snart

Nå planlegger vi å bygge et utebod på andre siden av huset. Uteboden blir omtrent like stor som garasjen, og taket blir selvfølgelig flatt, slik at det blir enda mer dyrke-plass for grønnsaker.
Tiltak som dette burde reelt sett bli belønnet av politikere med en eller annen form for skattefratrekk for å introdusere grønne og dyrkbare arealer i bykjernen. Da blir bærekrafts-utrykket politikerne slenger om seg fort til et handlingsrom for oss som elsker mat. Og om noen tror det er for dyrt å vanne grønne arealer i høyden, har min mann en løsning på det også. En nullgravitasjonspumpe som kan transportere vann vertikalt nærmest automagisk uten å bruke noe særlig energi 🙂
Hvis alle mine tak var dyrkbare, vil dere etter hvert forstå hvorfor jeg titulerer meg selv Hagebonden. Jeg håper det blir mange hagebønder og mange grønne tak etter hvert i Bergen og Norge!