Det er helt tilfeldig at jeg har flere vinrute planter i vår uoppvarmede vinterhage på landet.

En venninne av meg tok over ansvaret for vår lille Amigo som er en liten, og snill Pomeranian.

Den søte skapningen må jeg takke for at jeg har sådde en ukjent krydderurt fra Middelhavet i fjor.

Amigo var hund til min mor som vi møt hver helg tidligere når vi var på besøk hos min mor. Når mamma ble gammel, og ikke kunne passe på Amigo, omplasserte vi ham, siden vi har både hund og katt. Amigo er vant til å være babyen i huset. Det hadde vært kjipt for ham å dele oppmerksomhet med vår Leo og Indy. Akkurat når Amigo skulle omplasseres, var det korona, og en god venninne av meg var på jakt etter en hund. Det var midt i blinken for Amigo! Venninnen min er veldig glad i Amigo, siden han er så grei og snill. De er blitt skikkelig gode venner. I fjor sommer ble min venninne veldig bekymret når hun så en huggorm i hagen sin.

Hundeeiere vet at hunder kan dø hvis de får huggormbitt. Jeg begynte å google, og fant et tips: I gamle dager pleide de å plante vinrute der de ikke ville ha huggorm. Jeg vet ikke hvorfor huggorm ikke liker denne planten, men siden jeg hadde frø til vinruta, fikk jeg lyst til å teste det.  Plantene spiret fint, og sto i potter i vår uoppvarmet vinterhage på landet. Forunderlig nok kreperte de ikke når det var kuldegrader i desember og januar. Så kom første bladskudd i februar på dem når det ble litt mer lys ute. Det ser ut som vinrute er en tøff plante!  

Jeg begynte å google om vinrute, og ble rimelig overrasket når jeg fant så mye spennende informasjon om den.  Det er litt rart å ha en plante i vinterhagen, og ikke kunne så mye om den. Jeg har stort fokus på spiselige vekster i vårt klima. Det er kanskje ikke så rart når man tenker hvor denne planten kommer opprinnelig fra 😉

Historie

Vinruta er en gammel medisin- og krydderurt som er kjent helt tilbake til antikken. I det gamle Roma var vinruta høyt skattet, og bruken var utbredt. Urten ble innført til Norden og Norge med munker rundt 1200-tallet. Innen folkemedisinen har urten blitt brukt mot blant annet forgiftninger, menstruasjonsplager og som abortmiddel, derav navnet angreurt. Urten skulle også̊ skremme vekk hoggorm, djevelen, hekser og onde ånder. Buketter med vinruta skulle beskytte mot pest og sykdom, og urten ble også̊ brukt i brudebuketter som tegn på̊ dydighet.

Altså vinruta er en urt som har vært brukt i Middelhavet siden tidenes morgen. Den brukes både som en medisin plante, og som krydder i forskjellige retter: salater, stuet lam, grønnsaksretter, kjøtt-fyll i piroger osv. Eddik smaksatt med vinruta får en original smak og lukt. Den kan også brukes når man hermetiserer tomater, agurker, og grønnsakscocktailer. Bladene skal tørkes på forhånd, og kvernes på samme måte som andre urter.

I vår tid er vi vant til å bruke mange forskjellige urter i maten. Persille, dill, oregano, rosmarin, koriander osv. er helt vanlige urter som alle har hjemme.

Men vinruta er nærmest ukjent som krydderplante i Norge. I Sør-Europa brukes den i mange retter, men først og fremst kjent som vinkrydder, derav navnet. Tørkede blader ble gjerne tilsatt vin av dårlig kvalitet for å bedre vinsmaken, sier mathistorikere. Bladene brukes også̊ til å smaksette urteeddik, og i Italia brukes bladene noen ganger til å smaksette grappa som er druebrennevin.

Italienere bruker vinruta blant annet til å lage en eksklusiv italiensk grappa. Grappa smaker spesielt, synes jeg. Jeg smakte den bare en gang når jeg var på en Michelin restaurant i Venezia. Da fikk vi et lite glass grappa som en kompliment fra sjefen, siden vi bestilte mye dyr mat.

Det finnes noen fatlagra grappa varianter og i noen få er det tilsatt krydder og urter. Den ene grappa heter Nardini Grappa Ruta, og er ganske kjent eksklusiv grappa. I virkeligheten er det bare druebrennevin som var trukket med et par ruta grener 😉   Plantens virkestoffer trekkes ut med alkohol.

Jeg er litt i tvil om jeg kommer til å lage grappa selv hjemme, siden jeg drikker alkohol ganske sjeldent. Et glass champagne, vin, eller øl noen få ganger i året er mer nok for meg. Selv om jeg er opprinnelig russisk, pleier jeg å si at jeg ikke er riktig russer. Sterk alkohol har jeg aldri likt. Jeg var til og med AKAN representant på jobben min flere år, hvor jeg prøvde å få en ny tradisjon med gode alkoholfrie drikker på alle julebord 😉

Men jeg liker å lage mat, og servere mine gjester noe spennende. Så det kan nok hende at jeg skal prøve å lage grappa med vinruta 😊 Vi får se. Å tørke vinruta, og bruke den som urt er i vert fall veldig aktuelt for meg!

GIFTIG?

Vær forsiktig med vinruta hvis du er gravid eller planlegger det. I større doser er den giftig.

De kalte vinruta for angreurt i gamle dager. Den har litt liknende virkning som angrepiller. Vinruta var i hvert fall mye brukt tidligere mot smerter ifm. menstruasjon.

På Rolv og Efferus er det en del informasjon om denne urten på norsk.

https://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/ruta_gra.htm http://www.efferus.no/Ruta%20graveolens.html

En utradisjonell urt bør brukes i svært moderate mengder, tenker jeg.

Vinruta er en middelhavsplante. Den er overhodet ikke vanlig i Norge. Det er en eviggrønn busk fra Sør-Europa som blir ca. 50-60 cm høy. Klimasone: H3-H4.

I Bergen har den overvintret i uoppvarmet vinterhage hos oss. Denne vinteren var det mange dager med minus grader i Bergen, og jeg vet at det var minus grader i vår vinterhage, siden den er uoppvarmet. For den ene Meyer sitron var det for kaldt, og den døde. Men vinruta overvintret fint, og klarte å beholde alle bladene. Det var ingen bladfelling på den.

Den kan også overvintres som inneplante, tenker jeg. Men da ville jeg hatt den under plantelys. Mine overvintret fint uten ekstra belysning, og til og med i minus grader, og første nye bladskudd kom allerede i februar. Hadde jeg flyttet den inn i stuen med vekstlys, hadde den blitt mye større nå, tenker jeg.

Her er litt informasjon om vinruta fra en norsk nettside om planter som heter planteportalen:

«30-60 cm, eviggrønn, stivt opprett halvbusk med grågrønne, ulikefinnete blad og gulgrønne, noe uanselige blomster. Hele planten inneholder eteriske oljer og er sterkt giftig. Bør ikke plantes der barn leker. Klimasone:H4.»

Pass godt på hvor vintuta skal stå, og fortelle barnet ditt at denne planten skal man aldri smake, selv om den er av og til spiselig i svært små mengder. Kunnskap er alfa og omega! Vinruta har absolutt andre egenskaper enn skvallerkål, og det må vi huske!

https://planteportalen.no/stauder/vinrute/

Det blir spennende å teste vinruta for en hagenerd 😊