Så sesongen er godt i gang, og alle dyrkenerder vet at det er svært viktig å markere alle planter med sortsnavn. Glemmer man det, vet man ikke hva man dyrker. Det skaper utfordringer ingen vi ha. Planteetiketter mangler alle hagenerder. Det vet jeg. Man kan ikke ha for mange planteetiketter!
Heldigvis finnes det mange alternativer. Man kan klippe en melkekartong i strimler, og skrive sorts navn på dem. Det gjorde jeg tidligere. Helt greit, men de er ikke optimale, synes jeg.
Plaster går også an å bruke, men det er ikke helt optimalt heller når man skal plante oppalet ut. Da forsvinner plaster fort.
Plastikk er et banneord nå, og alle prøver å redusere plastbruk. Jeg gjør det naturligvis også. Men planteetiketter som er laget er plast er best, synes jeg.
Man kan selvsagt bruke svipenn og tre, og lage fine etiketter hvis man har god tid. Jeg har som regel ikke det. Her er det dyrking, og produksjon av mat 😊
Viste du at nesten alle hagenerder har et gratis alternativ til planteetiketter hjemme? Jeg kom på det i dag når jeg så at den ene plastpotten fikk et hull i bunnen. Plastpotter blir av og til ødelagt, og man kaster de i søppelspannet.
En vanlig saks som kan klippe plastpotte, en permanent tusj og neglelakkfjerner for å fjerne permanent tusj fra etikettene hvis man skriver feil sort er alt man trenger.
Planteetiketter kan som regel brukes i flere år. Alle mine planteetiketter er flere år gamle. Når jeg sår, vil jeg ha planteetiketter hjemme. Jeg har ikke tid til å dra til et hagesenter for å kjøpe dem når det er behov.
Jeg har altså ikke spart mye penger i dag, men jeg har spart tid til å gå på hagesenter for å kjøpe planteetiketter. Jeg har også spart miljø, siden gjenbruk er alltid lur.
I dag så jeg at den ene potten fikk hull i bunnen, og måtte kastes. Saks har alle hjemme. Jeg klippet av bunnen, og toppen, og klippet midten i tynne strimler. Av en stor potte ble det 30 stimler. Et rømmebeger eller isbeger og lokk til den vil gjøre samme nytte som en plastpotte.
Ang. isbokser var det et tips fra en hageentusiast som kommenterte min post når jeg var var ferdig med denne artikkelen, og postet den på FB side til Hagebonden. . Isbokser er faktisk noe som jeg ikke har ikke tenkt på, siden jeg bruker all trygg plastemballasje for å sette oppal potter i dem. Men lokk til isbokser er noe jeg aldri bruker. De firkantete, og veldig lett å klippe i strimler. Gjennomsiktig plastemballasje fra kjøttdeig og kjøtt er også grei alternativ, tenker jeg.
Gjenbruk av all plastemballasje som for eksempel rømmebeger/yoghurt er smart for alle. Mine hjemmelaget planteetiketter kommer jeg sikkert til å bruke flere år nå. Det er ikke verst 😊 Alle rømmebegere vasker jeg, og bruker til oppal, men nå er det et alternativ til de også 🙂
Ønsker alle en god oppal sesong! Kommenter gjerne hvis du har et alternativ til planteetiketter 🙂
Diana
Takk for mange fine innlegg. Planteetiketter er det så klart alltid mangel på når en først setter igang. Lurte på det der med «sikker plastikk». Har lest flere steder at matemballasje er ment til trygg engangsbruk fra produsent til sluttforbruker og at det ikke engang anbefales å bruke isbokser og lignende til å oppbevare og fryse mat i flere ganger. Har du hørt om det? Det er så mye informasjon som er ute at jeg føler det er ekstremt overveldende å finne ut hva som stemmer og hva som ikke stemmer. Har såvidt begynt å se meg ordentlig rundt på den veldig dedikerte bloggen din og takker for stort engasjement og raus deling av kunnskap.
Jana
Sikker plastikk er et veldig vagt begrep. Jeg føler at man bør være dedikert kjemiker for å kunne vurdere om plastikk er sikker eller ikke. Alt plast vil uansett lekke noen stoffer som man ikke vil ha. Det er både hormonforstyrrende og kreftfremkallende stoffer. Jeg jobber som analytisk kjemiker, og er helt hjernevasket når det gjelder kjemi. Jeg har aldri brukt vanlig engangsbleier til min datter. Jeg orket ikke tanke at mer enn 50% av hennes nyfødt kropp skulle dekkes av plast som engangsbleier er laget av. Vi brukte kun tøybleier som vi vasket, og bleiebukser som jeg strikket av norsk ullgarn. På KK på Haukeland var jordmødrene mildt sagt sjokkert når jeg sa: engangsbleier er aldri lov å bruke på min datter. Vi hadde mange tøybleier av bomull med oss på KK. Min datter var faktisk første barn i barnehagen som sluttet med bleier. Hun var bare 1 år gammel, og allerede begynte å lære å bruke potte. Hun ga beskjed når hun ville på do. Hun har aldri brukt smokk heller, siden det var svært vanskelig å kjøpe en smokk av naturgummi som er laget av tropiske og subtropiske planter. Smokk lages jo av plastikk. Plante-etiketter av plast er greit å bruke, men mat bør oppbevares i glass, porselen, keramikk, eller stål. Jeg fant til og med en bonde som selger melk og fløte på Reko ringen i glassflasker i Bergen! Til og med bikubene mine ble karbonisert med flammer, men ikke malt med plast maling. Karbonisert treverk kan brukes like lenge som plastikk. Jeg vil ikke at plast skal komme i kontakt med honning som er mat som jeg skal spise. Så jeg bruker svært lite plast. Det er mye jobb å lese hva klærne jeg vurderer å kjøper er laget av. Jeg kjøper kun bomull, ull, silke, kasjmir, og skinn. Til og med sko som er laget av ekte skinn, med rågummi såle og ull-fòr går an å kjøpe. Det er ikke lett å leve uten plastikk, men mulig 🙂