Nå er oppalsesongen godt i gang. Jeg begynte å så i desember, og sår litt og litt nesten hver dag. Vår er en herlig sesong for en hagenerd.

Men det kommer mange spørsmål rett før man begynner så-sesongen. Hvilken jord skal man kjøpe? Det er et godt spørsmål!  Noen lager jord selv, andre kjøper jord på hagesentre. Som i alt annet i livet er det samme prinsipp som gjelder her: Begge deler er greit å bruke, men uansett hva du velger, er kunnskap alfa og omega.

Vil du lage en god jord, les først en artikkel om hvordan man kan lage god jord selv. Den artikkelen er skrevet for 5 år siden av en av Norges flinkeste gartnere Anders Nordrum. Her finner du mye faglige kunnskaper! Der finner du også informasjon om hvordan man kan oppvarme jorden for å fjøre den fri for for insekter, uønsket frø, og noen bakterielle sykdommer. Jeg oppvarmer all jord til oppal for å drepe hærmygglarver.

Noen lager jordblandinger selv. Jeg gjorde det tidligere. Men det er så mye ekstra stress med alle målinger, at jeg valgte det bort.

Å være miljøvennlig er veldig inn nå for tiden. Man tror at alt som er hjemmelaget er best. Så feil kan man ta når man ikke kan kjemi, og biologi. Norsk mantra bokashi ligger nå litt lavere enn tidligere. Tidligere måtte alle kjøpe bokashi-bøtter for å fermentere sin egen matsøppel. Det verste var nok at alle trodde at de gjorde noe bra for sin egen helse. Jeg har kommentert mange ganger tidligere at det er ekstremt lett å få store doser av kreftfremkallende nitritt i seg ved å gjødsle med bokashi vann. Folk som ikke kan kjemi blir fort hjernevasket av sånne «økologiske» tips for at selgere er flinke til å overbevise. De vet hva de skal si, og hvordan, slik at produktet blir solgt.  

Har du planer om å ta prøver av jorden du skal lage, og sende til en tysk lab. hvor de kan måle, og konstatere hvor mye mineraler det er i jorden du har laget selv, er du trygg. Skal du ikke gjøre det, la være å eksperimentere. Målinger av PH i jorden må man også ta når man lager jordblandinger selv. Pleier du å gjøre det? Gjør det. Da har du i hvert fall nok kunnskap hvordan målingene skal gjøres.

Hvorfor skal jeg lage jordblandinger selv? For å spare penger? Så gjerrig er jeg ikke. Jeg vet hvor mye kunnskaper man skal ha for å lage en god jordblanding. Det eneste jeg får ved å lage jordblandinger selv er ekstra stress med alle målinger: PH målinger, og mineralmålinger (som koster også penger) er bare en liten del av det som kan nevnes.

Noen bruker blant annet treaske i jordblandinger hjemme. Jeg selv bruker mye treaske. Men kun i kjøkkenhagen ute. Aldri i jordblandinger til oppal. Aske er veldig basisk, og din selvlaget jordblanding kan faktisk gjøre at opptak av næringsstoffer til plantene dine blir null. Altså det er ikke noe sunt å bruke treaske til oppal selv om den er rik på fosfor, kalium, zink, molybden, og jern når den gjør at PH i jorden kan blokkere opptak av all næring. Plantene kan også få toksisk alkalisk dose, og oppalet skal vokse ekstremt dårlig.

Men jeg kaster aldri traske når jeg fyrer i ovn. Jeg bruker alt i kjøkkenhagen, men det er noe helt annet. Ute er det et åpent økologisk system. Jordmengder er mye større. En liten potte er alt oppalet har. Jorden må være helt perfekt for å få en god og sterk plante som skal vokse stor og sterk, og produsere mye mat senere. Hvis du bruker litt for mye aske i kjøkkenhagen, er det ikke så farlig. Bruker man litt mye, blir sånne doseringsfeil fikset fort av andre faktorer: andre planter tar opp en del, mark får det i seg, og frakter vekk, det blir spylt vekk av nedbør osv. Alle våre feil blir betraktelig mye mindre synlige i et åpent økologisk system ute.

Jeg får ofte spørsmål: hvilken jord bruker du selv? Jeg kjøper aldri så-jord, siden det er bare jordprodusenter som tjener gode penger på den, men plantene lider ofte av mineralmangel. Alle nybegynnere kjøper så-jord i butikken, for at man får inntrykk at det er det man skal ha for å dyrke oppal. Det er god marked å selge noe til alle nybegynnere. Men så-jord er ganske fattig, og inneholder svært lite. Den er billig å produsere.

Jeg bruker vanlig grønnsaksjord, og blander inn en god del sand, og perlitt. Jeg ser nøye hva jorden inneholder. Som regel er det en liste hvor man kan se mineralprosent. Da vet man hva den jorden inneholder, og det er lettere å unngå noen mangler ved å gjødsle ekstra når man vanner. Innblanding av sand og perlitt gjør at det ikke blir så rik på mineraler. Innblanding av sand og perlitt gjør at man unngår å plante i overgjødslet jord.

Sand og perlitt er kjekt å blande i jordblandinger til oppalet uansett, siden røttene deler seg i to når de treffer hindringer som sand og perlitt korn. Der rotten treffer hindring, deler den seg i to, og vokser rundt hindringen. Da blir rotsystemet bare sterkere. Og sterke røtter er jo det alle hagenerder ønsker til plantene sine!

Andre ting som er viktig for å få gode og sterke planter er gjødsel. Kunstgjødsel er et banneord i Norge. Jeg aner ikke hvem som prøver å hjernevaske oss med økologisk drift, men som vanlig er jeg dønnærlig, og kaller en spade for en spade. Etter min erfaring er ufaglærte bedrevitere de som hyler mest om økologi. Kan de kjemi, og biologi er en annen sak.

Hva bruker produksjonsfabrikker for å produsere Superba?: kaliumnitrat, ammoniumnitrat, natriumhydrid som er ikke noe annet enn saltvann, og borsyre. Hvis noen vil påstå at det er farlig å bruke det i de dosene som er angitt på boksen, så er vedkommende ikke særlig smart. Jeg kan kjemi, og forstår heldigvis at oppalet blir fortere overgjødslet med bokashi vann enn med Superba, siden ingen vil overskride doser som er anbefalt på pakken, men man vet aldri hvor mye nitrogen plantene får fra bokashi vann, siden ingen har målt hvor mye nitrogen det vannet inneholder.  Alt nitrogenet blir tatt opp av planten uansett, og lagret i frukt, som blir spist av deg. Er det for mye nitrogen som er i frukten, blir det omdannet til kreftfremkallende nitritt i kroppen din.

Det finnes mange kjemiske gjødsel-alternativer på markedet. Som regel er de trygge. Det var noen trøbbel med økologisk gjødsel for noen år siden, og folk fikk plantene sine ødelagt. Da fant de både klopyralid, og aminopyralid fra ugressmiddel i den økologiske gjødsel. Gresset som den økologiske gjødselen var laget av ble sprayet med ugressmiddel. Det er ganske sprøtt at folk fikk plantene sine ødelagt kun for at de valgte økologiske alternativer. Derfor er all økologisk godkjenning er i utgangspunktet ganske tullete, synes jeg.

Noen bruker bananskall vann til oppalet. Jeg bruker bananskall vann svært sjeldent til å vanne inneplanter. Men jeg bruker det aldri til oppal. Jeg fryser gjerne bananskall ned, og putter et skall i jorden når oppalet plantes ute i kjøkkenhagen. Det blir på en måte nistepakke med magnesium 😊

Et lite tips ang. nistepakke når du skal flytte oppalet ut i hagen på sommeren. Det er mange ting som kan puttes i jorden når du skal plante grønnsakene ut. En neve med saueull, hunde- kattepels, eller rester fra hårbørsten med ditt eget hår, fiskebein eller fiskerester, og et par never med vanlige billige erter fra matvarebutikken som ble oppvarmet først i ovnen til max. 100 grader for unngå at de spirer i kjøkkenhagen. Nitrogenet som ertene har mye av frigjøres fort, og plantene dine blir glad.

En neve med eggeskall kan fungere som kalsium tilskudd, men varm først eggeskallene i ovnen. Da går frigjøring av kalsium mye fortere. Jeg pleier å tørke og hive alle beinrester (kylling bein, fiske bein eller oksebein) i ovnen sammen med eggeskall om vinteren når jeg fyrer i ovnen. Asken blir mer næringsrik på kalsium 🙂 Rekeskall, og krabberester går an å brenne i ovnen også.

Om våren og sommer samler jeg eggeskall, og knuser for å drysse i bedene, selv om det ikke hjelper mot snegler som mange påstår at det skulle, men kalsium er et mineral som alle plantene trenger.

God oppal-sesong! Kos deg masse med plantene dine uansett hvilken jord du velger å bruke. Det er mye læring når man er nybegynner, og prøver å finne svar på alt. Kommenter gjerne, og spør hvis du har et spørsmål!