Rotningsmiddel som er lett å lage selv

Denne artikkelen skal handle om noe veldig spesielt selv for dyrkenerder.  Jeg har bare en venninne i Norge som vet hva rotningsmiddel er, og bruker det av og til. Hun er opprinnelig fra Ukraina, men har bodd i Norge i veldig mange år. Hun er en dedikert dyrkenerd, og kan veldig mye om planter.

De siste årene begynte noen hagesentre i Norge å få noe spennende. De har tydeligvis ansatt noen folk med ganske høy faglig kompetanse, siden de begynte å selge noe ekstra spennende. Som vanlig i livet handler det bare om en ting: er man en faglig sterk person, finner man fort ut hva som er lurt å bruke for å få best resultat. Noen butikker for hagenerder begynte å selge både spennende frøsorter, og noen selger nye produkter som plantene kan dra nytte av. Det er dessverre svært få butikker som ansetter folk med høy dyrke-kompetanse, men heldigvis satser noen av flinke ledere på dem som har kunnskap.

Noen få butikker i Norge begynte å selge rotningsmiddel.

Det er dessverre ikke lett å finne. Jeg spør alle mine venner som reiser til Ukraina eller Russland om de kan kjøpe rotningsmiddel til meg eller bestiller det via internett fra Kina. Jeg bruker det svært sjeldent til noen veldig spesielle frø. Rotningsmiddel inneholder stoffer som gir plantene en kickstart.

Jeg fikk sjokk for noen dager siden når jeg fikk vite hvor lett det egentlig er å lage det selv!

Nå er det din tur å få sjokk!!!

Forhistorie

På mandag når datteren min sovnet, satt jeg i sofaen, og koste meg med hagevideo. Jeg så en ny video hvor min favoritt-hageblogger Vanja fra Hviterussland fortalte om hvordan man kan lage rotningsmiddel. Man lærer så lenge man lever! Jeg er jo både erfaren botaniker, og analytisk kjemiker, men jeg viste ikke det!

Neste dag måtte jeg bare teste alt selv! Jeg gikk ut i hagen, fant en hagesaks, klippet av en furugren, og ringte til mannen min for å spørre om han kunne kjøpe sprit til meg.  Jeg brukte bare en time på å skaffe meg alle nødvendige ingredienser.  

Avanserte ingredienser trenger man ikke. Det eneste som man trenger er litt kjemi-kunnskaper, et Norges glass med lokk, furu- eller grannkvister, og sterk sprit.   Har du ikke grann eller furu, men einer eller tujahekk i hagen, bruk de!  

Er du av og til på tur i skogen eller liker å ta en skitur, kan du lett finne den viktigste ingrediensen i naturen. Bare plukk noen grann- eller furukvister mens du spiser nistepakken din, drikker kaffe, og koser deg med Kvikklunsj og appelsin. Mange grener trenger du ikke. Noen få stykker er nok.  

FAKTA

Det stoffet som vi egentlig er på jakt etter finnes i de fleste nåletrær i Norge. Det stoffet heter Dihydroquercetin DHQ eller Taxifolin.

Dihydroquercetin er naturlig antioksidant som er bioflavonoid. Det stoffet finnes i forskjellige nåleplanter, men i veldig store mengder (opp til 4.5%) finnes den i Siberian larch (Larix sibirica).

Jeg har ikke sibirsk larch, selv om jeg vet hvor jeg kan finne den i nærheten av Bergen. I sommer kan jeg bare plukke noen larch kvister, og lage rotningsmiddel til senere bruk. Så trenger man også sprit.

Alt er styrt av kjemi på Jorden, selv om vi ikke skjønner det. I planteverden, styres absolutt alt av kjemi. Ingen prosesser skjer uten kjemisk innblanding. Mange nåletrær inneholder hydroksykelsyrer.

Koffeinsyre C₉H₈O₄ som kaffe inneholder hører til dem.

Hydroksykelsyrer bidrar til dannelsen av en adekvat immunrespons og opprettholdelse av kroppens adaptive potensial. De deltar i undertrykkelsen av betennelsesprosesser, øker aktiviteten til proteiner som skal beskytte kroppen mot fremmede stoffer (inkludert mikroorganismer), og stimulerer også absorpsjonen av fremmede partikler, virus og bakterier av cellene i immunsystemet. De stoffene virker på frø på helt lik måte som en kaffekopp om morgenen på oss. Altså koffeinsyre som kaffe inneholder hører til hydroksykelsyrer. 

Hva må du for å bli kjemiker?

Ikke mye! Jeg skal fortelle i dag hva jeg brukte!

For å lage et uttrekk med sprit som skal brukes til planter, bruker jeg som regel så sterk sprit som jeg får tak i. Man kan kjøpe det på apoteket. Har du en flaske med sprit hjemme, bruk den. Har du ikke det, kjøp en billig flaske med 96% sprit fra apoteket. Men jo sterkere sprit er, jo bedre.

Sprit som selges på apoteket brukes ofte i laboratorier til analyser og forskning eller på sykehus for å desinfisere forskjellige ting. Den er egnet til produksjon av legemidler som kan brukes utvortes, i kosmetikk og til laboratorieformål. 

Det er to typer sprit som de selger på apoteket. Den første heter Etanol C₂H₅OH, og kalles i dagligtalen gjerne for «alkohol». Etanol er den viktigste bestanddelen i Brennevin, vodka, whisky, rom, og akevitt.

Apoteket har to typer sprit. Den ene er litt dyrere, og andre er billig.

Den dyre versjonen er rektifisert etanol C₂H₅OH. Altså sprit som har gjennomgått en renseprosess.  Den er helt ren: destillert og filtrert. Det eneste som er tilsatt der er to helt ufarlige stoffer: metylisobutylketon og metyletylketon som brukes ofte i forbindelse med akrylplaster eller avvoksing av smøreoljer.

Den andre typen som selges på apoteket er en billigere variant som er Isopropanol CH₃CH(OH)CH₃

Isopropanol brukes ofte som erstatning av etanol til medisinsk bruk. De har ganske like egenskaper, men brukes som regel i antibak, noen midler for å desinfisere eller vaske glass osv.  Den er billigere. For mine frø spiller det ingen rolle om jeg bruker dyr eller billig sprit. Så lenge begge klarer å trekke ut Taxifolin av grann eller furukvister som gir kickstart til mine frø, er det samme for meg.

Det er litt morsomt. Jeg er en russer, men alle mine norske venner sier at jeg er overhodet ikke riktig russer. Grunnen til det er at jeg har aldri vært glad i sterk alkohol. Et glass vin eller øl er godt, men vodka, Cognac eller noe annet med sprit drikker jeg aldri. Et lite glass akevitt på julaften til pinnekjøttet hvert femte år er det eneste jeg kan ta. Jeg vet hvordan vodka skal drikkes. Jeg er jo en russer. Jeg ble opplært i det av min tremenning når jeg var 15 år gammel. Jeg fikk bare et lite glass, og mye teori, men det smakte ikke i det hele tatt, syntes jeg. Godt var det ikke. Det er sikkert smak og behag. Noen liker jo det.

Om det er dyr Cognac eller billig overflatedesinfeksjonsmiddel som skal brukes for å lage rotningsmiddel er egentlig det samme når poenget er å trekke ut et kjemisk stoff fra furukvister.  

Fant du noen grann eller furukvister, pass på at grenene med nåler ikke skal være så gamle. Fjorårets tilvekst er greit å bruke. Kvistene skal klippes i mindre biter, puttes i et glass, og fylles med sprit. Det skal trekkes ca. 10-14 dager.

Etter to uker kan du sile vekk kvister med nåler, og oppbevare sprit-uttrekk mørkt eller i kjøleskapet i en flaske.

Det middelet du har laget nå vil inneholde et stoff som vil stimulere alle prosesser i et frø som holder på å våkne. Det kan også brukes for å vanne oppal, slik at plantene utvikler bedre og større rotsystem.

1 ss. uttrekk av sprit og furunåler til 1 liter vann er nok. Frøene skal bare bløtlegges i det vannet hvis du pleier å bløtlegge frø som jeg gjør til første frø begynner å klekkes. Driver du ikke med blottlegging av frø, bare bruk det vannet når du vanner frøene, og oppal.  Det er nok. Jeg synes det er kjekt å kunne hjelpe frø som holder på å våkne eller til unge planter for å gi dem det de vil ha på deres første utviklingsstadium for å vokse litt mer aktivt i begynnelsen.

Jeg synes det er kjekt å ta en kopp kaffe eller te om morgenen. Frøene min skal få det også 😊