Hydroponisk dyrking blir mer og mer populær. Det er flere positive sider ved hydroponisk dyrking. Mindre/ingen hærmygg, plantene får nok næring siden man bruker kunstgjødsel etter oppskrift. Jeg vet at det ikke finnes idioter som vil overskride anbefalt dose som står på pakken. Som bioøkolog og analytisk kjemiker vil jeg nok påstå at det er sunnere å spise hydroponiske grønnsaker som fikk kunstgjødsel enn grønnsaker som ble gjødslet med bokashi vann. Nitrogen som grønnsakene suger i seg i ekstremt store mengder fra bokashi vann blir veldig fort overgjødslet. Nitrogenet blir tatt opp av kroppen din når du spiser dine grønnsaker som du tror er økologiske. Nitrogenet blir fort omdannet, og lagret som kreftfremkallende nitritt i kroppen din. Jeg hadde kreft for 17 år siden. I 2007 jobbet jeg på Haukeland sykehus på kirurgisk avdeling hvor de opererte brystkreft minst to dager i uken, og fikk brystkreft selv. Det er et under at jeg overlevde i det hele tatt, siden jeg fikk en aggressiv kreft form. Det som jeg husker best er bivirkninger under cellegift behandling, og utmattelse av strålebehandling. Det eneste jeg forbinder med kreft er vanvittig kvalme pga. cellegift. Man vil bare dø. Etter å ha opplevd så mye negativitet ifm. kreft blir man automatisk ekstra oppmerksom på hva man spiser. Jeg passer godt på hva jeg putter i meg: intet aspartam, ingen nitritt osv. Jeg tror jeg kan nok brukes som norsk leksikon på E-stoffer. Jeg har lest alt om E-stoffene som brukes i maten, og vil påstå at det er tryggere å bruke kunstig næring til sine grønnsaker enn å tygge tyggegummi med aspartam eller drikke Pepsi Max.
Aspartam, som brukes i de aller fleste sukkerfri brus, øker risikoen for alt fra demens til kreft i følge forskere https://illvit.no/helse/populart-sotningsmiddel-pavirker-hukommelse-og-laring-hos-mus?fbclid=IwAR2XbvSq4Gt5mrKYPugVxxIonLbeG1UQVbJZ66RVdPtcuQoBgHhgmMIgh38
I Norge er det veldig lite folk som kan kjemi, og trender i hageverden oppstår fort når influensere begynner å reklamere, og proklamere en eller annen form for gjødsel. Urin blir kalt for Gullvann. Jeg bruker urin selv i hagen, men jeg bruker ikke noen medisiner. Bruker man medisiner, må man huske at medisinrester skylles ut med urin, og blir tatt opp av grønnsaker. Da er det mye sunnere å gjødsle grønnsaker med kunstgjødsel! Ikke vær red for kunst gjødsel. Det er trygt!
Jeg ble kjent med hydroponisk dyrking i 1996 rett før jeg ble ferdig med andre studie år på universitetet. Vi var heldige, og hele gruppen fikk praksis i samme botanisk hage. I den botaniske hagen var det mye forsking på alt mulig rart. De hadde store drivhus. Et drivhus fungerte kun som et orangeri for inneplanter.
Men de hadde også noen drivhus som var produksjons hus for agurker. Det var der jeg fikk smake min første hydroponisk agurk. Jeg har dessverre bare to bilder fra den botaniske hagen, men ikke noen bilder av deres hydroponiske agurker. Det var helt vanlige hydroponiske agurk, men alle studenter ble veldig imponert.
Der brukte de kun vermiculite. Vi fikk vite at vermiculite lages av hydroglimmer som er ikke noe annet enn vanlige mineraler. Under utvinning av mineraler blir det alltid noen mineralrester som ikke kan brukes til noe annet enn eksperimentering. Lærmineralene fra utvinnings fabrikker blir oppvarmet til en bestemt temperatur. Under oppvarming ekspanderer mineralene. Forskjellige mineraler ekspanderer ved forskjellige temperaturer. Vi fikk også informasjon om kunstig næring som de brukte til plantene.
Når jeg tenker nå min studie tid, og alle de praksisplassene jeg har vært på, så ønsker at bare en ting! At min datter får like spennende studie tid. Det var nesten ingen drikking når jeg studerte, men ekstremt mye læring. Det var så spennende at jeg studerte med stor glede, og fikk mye kunnskaper!
Jeg husker at de som jobbet i den botaniske hagen sa at for plantene spiller det ingen rolle hva jorden blir erstattet med. Plantene trenger bare å ha noe som røttene kan feste seg i. Materialer som kan beholde vann i seg lenge, men samtidig er ganske porøse slik at det er plass til oksygenet er best. Nå finnes det flere produkter på markedet som man kan bruke. Både vermiculite, perlitt, og lecakuler passer veldig fint.
Vanligvis har jeg alltid perlitt hjemme.
Men nå oppdaget jeg at posen med perlite ligger sannsynligvis på landet, siden jeg dyrker mye oppal der også. Da måtte jeg tenke kreativt. Jeg har ganske mye lecakuler i en potte med jukka planten i stuen. Jukka måtte dele sine lecakuler med basilikum denne gangen. Lecakulene ble vasket godt med vann, skylt, og oppvarmet til 200 grader i ovn en liten stund. Jeg vet at sannsynlighet for å ha noen smitte der var null, men jeg tar aldri sjanser når det gjelder plantehelse.
Jeg hadde også vanlig svamp som ble ofret, og klipt i to. En gammel liten plast potte (sannsynligvis fra persille som vi kjøpte på vanlig matvarebutikk for mange år siden), og en keramisk potte uten hull. Hydroponisk næring trengte jeg ikke å kjøpe, siden jeg har det hjemme.
Dette er alt utstyr som jeg brukte: En keramisk potte, to små plastpotter, lecakuler, og en svamp som ble delt i to.
Hva skulle jeg dyrke hydroponisk? Jeg har både hydroponiske tomater og agurker hjemme, men denne gangen var det faktisk mye enklere. Jeg har ikke sådd noen frø i det hele tatt. Jeg pleier å dyrke alt som vi spiser hjemme, men når mine to familiemedlemmer handler uten mamma, kan det forekomme noen rare innkjøp. Når en seksåring ser en flott potte med basilikum på Rema1000, reagerer hun umiddelbart. Det er hennes favoritt urt. Jeg husker godt at hennes barnehagelærer reagerte, og fortalte at min datter sa når hun åpnet sin matpakke når de skulle spise lunsj: Nå skal jeg spise basilikum! Hun hadde middags rester i matpakken, og hun visste hva hun skulle spise til lunsj. Det var vanlig pasta med kjøttdeig, og parmesan som var pyntet med grønn og lilla basilikum. Basilikum var selvsagt dyrket inne. Det går altså ikke an å ha en mamma som er botaniker, og ikke være glad i planter. Jeg vet at når hun ser basilikum i butikken, sier hun: vi trenger basilikum! Pappa er ikke botaniker, men sivilingeniør som utvikler elektronikk, og aner ikke hva som står i vinduskarmene hjemme. Med en 6-åring i huset blir det av og til uplanlagte innkjøp 😊 Men det kan jeg leve godt med. Basilikum er godt uansett om den er selvdyrket eller kjøpt.
Så vi hadde en tilfeldig basilikum plante fra butikken hjemme. Planten var ribbet, og man skulle bare kaste den egentlig. Men siden jeg er botaniker, vet jeg at basilikum er ekstremt lett å formere med avleggere. Siste 4 stilker skulle sikkert blitt kastet i beste fall i matkompost av en vanlig mann. Jeg tok 4 avleggere, før jord-rester ble puttet i matkomposten. Avleggere ble satt i et glass med vann i vinduskarmen. Når de begynte å danne røtter, ble de plassert under plantelys ved siden av paprika oppal.
Når avleggere fikk gode røtter, ble de flyttet i liten plastpotte med lecakuler, og separert fra hverandre med svamp.
Den minste plastpotten med basilikum ble plassert i en større plastpotte med lecakuler.
Litt lecakuler puttet jeg også mellom svampdelene. På slutten når avleggere i plastpotter med svamp og lecakuler fikk plass i en keramisk potte, fylte jeg potten med utblandet vann og hydroponisk næring, og plasserte potten under et plantelys ved siden av oppal.
Å bruke penger til å kjøpe basilikum er helt unødvendig selv om vinteren hvis du har et plantelys, litt lecakuler, perlitt eller vermiculite, og litt hydroponisk næring.
Her er et bilde av hydroponisk agurk som ble sådd fra frø. Det er en tidlig partenokarpisk hybrid «CUCUMBER INDOOR MIRACLE F1» som er robust, og tilpasset til områder med lite lys, og ganske må potter
Jeg pleier å dyrke den inne i jord også. Her er et bilde av våre juleagurker som min datter plukket i stuen og spiste i romjulen 🙂 Neste inneagurk blir hydroponisk.
