Dette blir bare en liten vinterartikkel med to tips til alle hagenerder.
Første tips skal handle om hvordan vi kan forbedre noe som alle hagenerder tar vare på, lagrer, og bruker i hagen som gjødsel: aske fra vedovn.
Nå er strømprisene veldig høye, og jeg vet at alle som har en ovn bruker mye ved. Nå tenker jeg at det blir kanskje ikke to, men tre tips. Tips til gratis ved blir det nok også!
Sitka-dugnad
Hvis du kjenner en bonde, spør om han har noen vekster i skogen som han ville bli kvitt, og som du kunne komme, og kappe. Alle som kjenner meg vet at jeg jobber som branningeniør i et av landets største brannvesen- i Bergen altså. I slutten av november fikk jeg en e-post på jobben fra en ekstrem flink bonde som organiserte sitka-dugnad. Jeg var involvert i et skogbrannprosjekt for en stund siden, og bonden sender av og til oppdateringer til alle som var i møte. Rett før juleferie i fjor sendte han en ny oppdatering som var om «Sitka dugnad».
Han inviterte alle turgåere som var på tur på hans eiendom for å kappe et Sitka grann som et juletre. Det var fantastisk initiativ, synes jeg! Våre bønder prøver å gjøre skogen vår mer norsk, og mindre brannfarlig. Sitka grann er ikke en opprinnelig norsk art. Den var introdusert for mer enn 100 år siden. Sitka Gran er fra Alaska. Den er en av de største av alle granene i verden. Hvilken idiot fikk en ide at det var smart å introdusere Sitka i Norge aner jeg ikke. Hadde de begynt å plante eik som trives, og vokser meget fint i Norge, hadde Norge vært selvforsynt med eksklusivt treverk som varer evig. Istedenfor har vi dessverre brannfarlig Sitka gran.
Hvis du kjenner en bonde, spør pent om du får lov å kappe gratis et par Sitka på hans eiendom. Bonden blir sikkert glad, og du får gratis ved. Men bare husk at man MÅ alltid ha tillatelse for å kappe noe på en annen mans eiendom! Man kan aldri kappe noe i skogen uten grunneiers tillatelse, og det er grunneier som eier alle trær, og busker på eiendommen. Å spørre er veldig viktig!
Som en bioøkolog kan jeg bare nevne at hvis vi får mindre grann, einer, og furu i skogen, blir det mindre alvorlige skogbranner i Norge. Alle nåletrær inneholder terpentin. Det er et stoff fra harpiks som alle nåletrær har. Stoffet brukes som løsningsmiddel for oljemaling og lakk, og er ekstremt brannfarlig. Furu, grann, og einer vil brenne mye fortere, og sterkere enn ved som er laget av løvtrær.
Tilbake til tips ang. forbedring av ovn aske!
Forbedring av ovn aske
Vet du hva som kan gjøre ovn aske mer næringsrik for dine hvitløk, tomater, paprika, kål osv.? Eggeskall, fiske bein, rekeskall, krabbe-rester, kylling bein, alle bein som du kokte for å lage kraft av sau-, gris-, og oksebein. Det er perfekt kilde til Kalsium, Fosfor, og mer.
Jeg pleier å kompostere alle sånne rester. Meitemarkene gjør jobben uansett, men vi forkorter omdanningsprosessen betraktelig hvis vi brenner det først i ovn. For noen dager siden så jeg en video til min favoritt hageblogger fra Hviterussland. Det var ikke en video om forbedring av ovn aske. Det var en video om tomat eller paprika sorter. Vanja bare nevnte at forbrenning av eggeskall er et lurt triks hvis man skal bruke ovn aske til tomater. Alle mineraler kommer i jord uansett når man komposterer, men prosess av frigjøring av mineraler blir mye kortere hvis de brennes først ned!
Meitemark kommer til å klare jobben uansett, men de bruker mye mindre tid til å få i seg ovn aske enn å «gnage» bein, skall, og andre harde matrester.
Gjenbruk
Alle vet at gjenbruk er smart!
Hver gang jeg kaster en plastpose som er uten noen hull, krymper det noe i meg. Jeg føler at det er sløseri! Men det er litt vanskelig å vaske, og tørke alle plastposer.
Folkens, men jeg gjorde det når jeg var 17 år gammel! Da var jeg en student, og fikk min første jobb på et akutt mottak på et sykehus i Russland. Vi hadde ikke kantine på avdelingen, og måtte ta med oss matpakke. Det var som regel et glass med gårsdagens middags rester som alle hadde med seg. All mat ble varmet opp på kjøkkenet av oss, satt på bordet i små skåler hvor alle kunne ta litt på tallerkenen sin, og smake alt. Det er en vanlig russisk tradisjon å dele mat med andre. Man spiser aldri alene sin matpakke. Maten skal alltid deles. Når jeg flyttet til Norge, var det en stor overgang for meg å bli vant til norsk matpakkekultur. Ingen delte noe. Så fikk jeg min første jobb i Norge: på Haukeland sykehus. Min nærmeste kollega var fra Indonesia. Hun har også oppvokst med samme matkultur at maten må deles. Hun ville alltid dele sin matpakke med sine kollegaer. Før hun begynte å spise viste hun alle hva hun hadde i matpakken, og alltid spurte om noen ville ha litt. Så det er helt vanlig å dele mat med andre folk i andre land, men ikke i Norge.
Av og til var det noen plastposer som lå igjen etter at maten ble spist opp, og alle glass, og matbokser ble vasket. Plastposene ble også vasket med litt såpe, og skylt godt med vann. De var våte, og det er jo et herk å tørke alle plastposer på begge sider!
Men der har jeg lært at å tørke poser trenger man ikke hvis man har fliser på veggene. Det har nå stort sett alle kjøkken og baderom. Når posene er skylt godt, og man vet at all såpe er vekke, plastposene er helt rene, er det bare å klistre de på fliser enten på kjøkkenet eller på baderommet.
Gjør man det på kvelden, er posene så å si tørre når man står opp. I noen tilfeller begynner posene å dette ned når de er helt tørre. Som regel henger de til dagen etter, og det er bare å plukke de av.
Jeg bruker en del plastposer når jeg dyrker oppal om våren. Plastposer gir drivhus-effekt som plantene trenger, samt beskytter mot hærmygg. Posene tas av etter hvert, men det er dumt å kaste de. Vasking av plastposer er i hvert fall aktuell for hagebonden.
Hvis du bruker plastposer når du dyrker oppal, vask posene, og tørk de på veggen på badet eller kjøkkenet. Det er mye bedre enn å kaste de. Man kan både spare litt penger, og føle seg litt mer miljøvennlig 😊
Lykke til med oppal-dyrking!
