Det er ikke lett å dyrke sin egen mat om vinteren i Norge uten ekstra utstyr. Men det er helt mulig!
Så lenge man har noen tomme blomster-potter som kan fylles med jord eller isbokser av plast er det helt greit.
Man kan produsere mye mikrogrønt inne selv om vinteren i vinduskarmer uten ekstra lys. Noen mikrogrønt typer trenger ikke lys fra vinduskarmer, og plast isbokser med frø eller dyrkeskåler kan stå på kjøkkendisken.
Ertespirer, solsikkespirer, rødbetspirer, munkbønner, basilikum og reddik spirer kan produseres lett inne . Ertespirer blir fornøyde med lys fra vinduskarmen. Reddik spirer trenger ikke det en gang! Vann er det eneste de trenger. De blir glad hvis de får lys, men trenger ikke det, og kan produseres i mørke.
Frøene har en nistepakke med alt de trenger den første perioden. De kommer til å vokse fort, og blir spist av deg før de blir tomme for mineraler som er i nistepakken.
Det finnes flere litt avanserte løsninger for dyrking av mikrogrønt, men som sagt er de helt unødvendig. Spirebokser og spireskåler er kjekt å ha, og jeg har de, men det er ikke behov for det. Har du ikke mulighet til å kjøpe de, kan du la være å bruke penger på det. Du klarer det fint uansett. Sånne avanserte fancy ting gjør dyrke-prosessen litt mer behagelig, og i noen tilfeller litt enklere. Har du mulighet til å kjøpe spesielt dyrke-utstyr for mikrogrønt, gjør det! Det er smak og behag.
Har du ikke mulighet til å kjøpe det utstyret, ikke bli trist. Å dyrke din egen mat kan du uansett, og det kommer ikke til å gå ut over matkvaliteten på dine spirer.
Hvis du har aldri dyrket mikrogrønt, begynn med den billigste, og enkleste alternativ.
Ertespirer!
En pakke med erter koster 14,5 kr. på Meny! På Rema1000 eller Kiwi er det sikkert enda billigere! En salat koster betraktelig mye mer i matvarebutikker. Men salat inneholder under et gram protein pr. 100gr. uansett hvilken type salat det er. Ertespirer inneholder 20-25% protein av sin egen vekt. Jeg sier ikke at ertespirer er sunnere, men de inneholder mye mer næring enn salat. Med tanke på at de vil i tillegg inneholde vitaminer: A, B, C, D og E, og mineraler: kalsium, jern, magnesium, fosfor og kalium er det sunt med ertespirer 😊
Og nesten gratis! Jeg erstatter mye med ertespirer i maten om vinteren. Salat er noe jeg ikke dyrker inne om vinteren, selv om det finnes noen salat-sorter for inne-dyrking. Jeg er ikke så ekstremt glad i salat i utgangspunktet. Det er litt for lite smak for meg i salaten. Salat er en grønnsak som jeg betrakter som papir. Den bare fyller magesekken med volum, men har verken noen spesiell god smak eller er gunstig med tanke på vitamin og mineral-innhold. Det er altså grei mat, men jeg som dyrker alt mulig rart inne vil velge det som gir mye mer smak: agurker, tomater, paprika, basilikum, persille, dill osv.
Ertespirer trenger i utgangspunktet ikke jord, da de klarer seg lenge med den lille nistepakken de har med seg fra frø. Men hvis du har en plast isboks eller en blomsterpotte, og har mulighet til å fylle den med jord, vil det forlenge høste-perioden.
Du trenger ikke å kjøpe så- eller dyrke-jord en gang! Bruk den jorden du har eller hent litt jord fra hagen eller skogen. Det spiller ikke noen rolle hvilken jord du bruker. Det eneste du bør gjøre hvis jorden hentes fra skogen/hagen eller du velger å bruke kjøpt jord er sterilisering av jorden enten i ovn eller i mikroen. Å sterilisere jord er lurt. Da er man sikker at man ikke får ekle hærmygg hjemme. Egg til hærmygg finnes i all slags jord (både kjøpt jord og fra hagen).
Ertene sår man på helt vanlig måte som alle andre frø.
De skal bare dekkes litt med jord og vannes. Bløtlegger du ertene i et døgn før du skal så de, vil det forkorte spire-perioden. Når spirene er blitt store nok for å høste de, klipp de av slik at bare en liten stilk står igjen, men pass på at det er to bladfester som står igjen på begge sider- en på venstre og en på høyre side. Fra bladfestene kommer nye erteskudd bare om noen få dager. De nye skuddene skal vokse igjen videre, og du får nye erteskudd bare om noen få dager igjen. 🙂 På den måten kan du høste erteskudd flere ganger fra samme frø. Barn synes det er gøy å dyrke erter hjemme. De deltar aktivt i hele prosessen.
Først får de mye kunnskap når de sår. De ser hvordan frøene spirer, og utvikler seg. De får vite at først kommer det en liten rot som stikker ut av frøet. Så kommer det en liten spire med blader. Spiren er alltid grønn. Nå er de klar til å fordøye informasjon om fotosyntesen, siden de ser at bladene er grønne. Du kan fortelle om klorofyll som er et grønt pigment. Informasjon om klorofyllet vil gjøre at barnet blir mer mottakelig senere for informasjon om lysbølger som de får i naturfaget. Kan ikke du mye om fotosyntesen, les gjerne i Store norske leksikon om det. Der finner man mye informasjon som er laget av fagfolk 🙂
Når ertene spirer, får barn se at roten kommer alltid først. Bladene er alltid sekundært. Så lærer de videre om høsting, og hvordan man skal klippe spirene, slik at de får vokse igjen videre fra bladfeste. Min datter har en liten saks ved siden av isboksen eller potter med frø i vinduskarmen. Hun har en oppgave hver dag- hun sjekker spirene, klipper noen spirer som er store nok, og legger de på tallerken sin. Av og til vanner hun dem. Så spiser hun spirene selvfølgelig til maten. Det er det gøyeste for henne 🙂
Hvis det er nok spirer til alle oss tre, prøver jeg å få henne til å føle seg stolt. Jeg stiller et spørsmål til mannen min: Hvem skal vi takke for maten vi spiser nå? Hvem var det som var så flink og har dyrket den? Hun blir litt sjenert, og hvisker lavt, men stolt: det var meg. Er du en bonde?- spør jeg? Ja, svarer hun 🙂 Så blir det en liten samtale om bønder som gjør en ekstremt viktig jobb- de produserer maten vår. Mat trenger mennesker hver dag minst tre ganger om dagen. Uten bønder hadde vi ikke hatt noe å spise.
Det er ikke mye som en femåring trenger for å bli stolt. Selvtillit er viktig, og det er ekstremt viktig for barn å få vite så tidlig som mulig at han/hun kommer til å klare det meste i livet sitt så lenge barnet har nok kunnskap.
Viktig kunnskap om hvorfor vi må kunne dyrke vår egen mat
Så får hun også kunnskap at det er ekstremt viktig å kunne dyrke sin egen mat. Jeg har oppvokst med mormor som var 18 i 1941 når andre verdens krig begynte. Min mormor har opplevd sult, og for henne var det ekstremt viktig å kunne produsere sin egen mat. Jeg har aldri opplevd krig eller sult, men lurer på om jeg må takke ikke bare oppveksten min og at mormoren min lærte meg å dyrke min egen mat, men kanskje kulturell hukommelse for at jeg kan produsere min egen mat. Forskere sier at det er nemlig kulturell hukommelse som hjelper oss å håndtere kriser. Det er ikke uten grunn at alle begynner å dyrke poteter når det er urolige tider (hele Norge begynte å dyrke poteter under corona). Jeg tror at det er noen slags hukommelse vi har. Jeg får bekreftelse på det fra min tante hver gang vi diskuterer tulipandyrking. Min farmor var en stor tulipan-produsent i Sør Russland på grensen mot Ukraina. Både huset til min farmor, og jobben hennes tok over tanten min når farmoren gikk bort. Tanten min har på en måte dyrket tulipaner fra hun var født (noe jeg ikke har gjort) selv om min hovedoppgave på universitetet handlet om tulipandyrking. Hver gang jeg diskuterer tulipan-sorter med tanten min, sier hun at hun får sjokk på grunn av at en slik kunnskap om sorter skulle jeg aldri hatt. Det var bare et menneske som hun kjente som hadde så mye kunnskap om temaet, og det var min farmor. Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men ofte trenger jeg ikke å lese i litteratur for å finne svar om noe som jeg lurer på angående tulipaner. Svaret har jeg alltid i hodet mitt allerede når jeg stiller et spørsmål. Hvorfor det er slik, vet jeg ikke. Det blir spennende å se om min datter har arvet det også 😊 Men min tante er helt overbevist at kunnskaper til min farmor har jeg arvet på en forunderlig måte. Siste sjokk fikk hun for en måned siden når jeg spurte henne om hun kjente noen tulipan-sort som inneholdt ordet Beauty i navnet sitt. Svaret hennes sjokkerte også meg. Det var en sort som min farmor begynte med. Denne sorten dyrket hun mest av, særlig i begynnelsen når hun begynte å produsere tulipaner. Det var en sort som heter «Beauty of Apeldoorn» som ble avlet frem i 1951- et år før min far ble født. Det skulle ikke vært mulig, men når jeg bestemte å starte et nytt prosjekt til neste år: tulipanproduksjon, viste jeg at jeg måtte ha en sort som heter: Beauty. Det var den sorten som min farmor startet med når hun var mye yngre enn meg nå. Jeg aner ikke hvorfor det sånn. Sånn er det bare. Jeg aner ikke hva det er. Men det var en liten avsporing 🙂 Tilbake til mikrogrønt!
En annen av mine mikrogrønt-favoritter er reddik Sango. Frøene er nok ikke gratis fra KVANN, men de kjøpte jeg på solhatt. De er ikke dyre i det hele tatt, men spirene har en typisk reddik smak.
Jeg har kjøpt litt avanserte spireskåler fra plukkselv etter hvert. De ser litt mer eksklusive og fancy ut, men er helt unødvendig for å kunne dyrke mikrogrønt. Helt vanlig gratis plast isboks gjør samme nytte som sagt. Smaken og kvaliteten blir ikke påvirket av hva du dyrker spirene i. Litt bomull i bunen er kjekt å ha hvis du velger å ha noe røttene skal feste seg i, slik at spirene skal klippes av når du trenger å bruke de på brødskiven eller i salaten. Vil du ha de i salaten, enten klippes de av fra bomull i bunnen, eller kan du bare ta en neve med spirer fra skålen. De vil ha helt lik smak.
Man kan også dyrke brokkoli frø, basilikum frø som gir herlige spirer som smaker basilikum osv. Mungbønner har jeg også god erfaring med som mikrogrønt. Test gjerne det billigste først: grønne eller gule erter. Har du litt erfaring, og vil investere i litt fancy dyrkeskåler, gjør det. Det er bare du som bestemmer hva som skal brukes for å dyrke i. Det er kjekt å ha valg-muligheter 🙂
Artikkelen blir oppdatert etter hvert når jeg tar nye bilder av mikrogrønt eller hvis jeg finner nye sorter som kan dyrkes inne som mikrogrønt 🙂 Så følg med!
