Denne artikkelen vil handle litt mer om politikk enn om mine planter.

Bakgrunnen for det er at det den siste tiden har det vært flere urovekkende artikler i norske aviser om matkøer hos de aktørene som deler ut gratis mat. Det er sikkert flere grunner til at mange som har så dårlig råd nå at de må stå i køer for å få gratis mat, men jeg holder nesten på å gråte hver gang jeg leser det. Det er jo helt sinnsykt at det skjer i Norge i vår tid. Kan jeg på en eller annen måte hjelpe dem som ikke har råd til å kjøpe mat? Jeg skal prøve å gjøre mitt beste. Min familie har vært selvforsynt med alt som kan dyrkes i flere år.

Det går an å dyrke sin egen mat selv om vinteren i Norge. Fredag den 10.november fikk jeg en rar følelse når vi kom på landet, og jeg gikk ut i vinterhagen. Det var gule tomater som hang på en tomatplante som har produsert tomater siden mai som jeg så som utløste den rare følelsen. Første tanken var: jeg fikk hallusinasjoner. Jeg er en erfaren biolog, og vet at tomatplantene dør når temperaturen blir lav. At den blomstrer fortsatt og produsere mat er ikke noe vanlig syn. Frøene ble kjøpt for noen år siden på tomatprat, så jeg vet at det er tomat, men ikke furu som står i potten. Jeg ville kalt det for Nonsens.

Jeg har mye kunnskap og er kreativ nok. Kreativitet og kunnskap er alfa og omega uansett hva det gjelder. Man klarer å finne sine egne metoder for å være selvforsynt hele året rundt uten noen spesielle investeringer i utstyr og settemateriale. Til og med frø kan man få gratis via KVANN-medlemskap. Jeg deler gjerne frø og settemateriale som hvitløk-bulbiller eller jordskokk knoller gratis via KVANN og det gjør også mange andre hage-entusiaster. Det er sånn evolusjonen på Jorden har fungert i fire milliarder år. Vi må være generøse, og flinke til å dele ting med andre. Da øker våre overlevelses sjanser betraktelig. Del kunnskapen din med naboer, venner og kolleger 🙂 Men uansett er det litt rart at «verdens rikeste land» har så dyr mat nå!

Norge har verdens laveste selvforsyningsgrad, på under 50%

Jeg er verken politiker eller ansatt på landbrukskontor, men jeg vil nok tro at jeg har mye sterkere faglig bakgrunn enn de som jobber med det. Problemet er at i vårt land med regler og jantelov, passer det best å karakterisere vår grad av selvforsyning som en Kardemommeby-mentalitet. En mentalitet hvor kunnskapen er lite verdt, og hvor krav om kompetanse eller vilje til å gjøre noe blir overstyrt av en kunnskapsløs ledelse.

IQ og ledelse

Når det ikke stilles noen krav til verken utdannelse eller IQ til den politiske ledelsen som styrer landet, blir resultatene deretter. Det går utover vår produksjons-kapasitet. Vi har et landområde som er cirka like stort som Tyskland (men 6-7% av befolkningen). Tyskland har 80% selvforsyningsgrad, til tross for at de er 80 millioner innbyggere, og de landene som topper listen over IQ-nivå i verden er nemlig de landene som har høyest selvforsyning, samt er det landene som er høyest på listen over land med høyest forskningsmiljø : Tyskland, Frankrike, USA osv. Se på kartet selv, og vurder 😉

Relativt sett i forhold til andre land er vi ikke bare et u-land på selvforsyning, men på et nivå som en nordmann selv ville ha titulert som «amøbe», og gir noen assosiasjoner til ledelsen i landet og mentaliteten vi besitter.

Den siste tiden dukket det opp ekstremt mange saker hvor inhabilitet er en del av politikken. Når en politiker som skal styre Norge, men ikke har nok IQ for å vurdere sin egen habilitet, tyder det på korrupte tilstander, og en dårlig ledelses-evne. Man kan også stille spørsmålstegn til om de faktisk tar avgjørelsene selv og er i stand til å vurdere rådene de får fra fagkyndige.  Tonje Brenna er kanskje et eksempel på at å bli politiker, krever ingenting. Matematisk og logisk tenkning er direkte knyttet til IQ. Man kan jo lure på hvor Tonje ligger på skalaen med karakter 2 i matte på VGS., men det får vi nok aldri vite.

Skal vi la oss lede av idioter, kan matproblemer fort dukke opp hvis krigen i verden tar nye vendinger.

Men vi kan produsere selv, og støtte oss til et felleskap for å dyrke mer!

Krig og faenskap

Verden har gått av skaftet.

Vi har krig i Israel, og i Ukraina, og hvis vi skulle bli utsatt for det, har vi et seriøst problem, fordi matkøer vil ikke kunne håndtere problemstillingen, og det tar mer enn ett år å trylle frem 50% ekstra matproduksjon lokalt.

Det ser også ut som kloden vår har flere utfordringer. Det er ikke rart at den begynner å oppføre seg annerledes enn det vi er vant til. Kloden vår er ekstremt overbefolket, men politikere våre har ikke nok kunnskap til å forstå det. Nyttårstalen til en statsråd med oppfordring om å få flere barn er bare et bevis på at noen politikere bør begynne arbeidsdagen med å gjennomføre mental trening (IQ test).

Kriger som har dukket opp den siste tiden er ikke noe annet enn et bevis på kloden er overbefolket. Kriger oppstår når det blir for mange mennesker som må dele ressurser. Det er ikke nok ressurser til alle. Alle som bor på kloden har sine preferanser og ønsker. Problemet er at oppfyllelse av alle våre ønsker krever et ekstremt energiforbruk. Alle skal spise, og trenger mat, alle må puste, og trenger oksygen.

Altså mat og oksygen er de viktigste vilkårene for vår eksistens. Hvis de ikke blir møtt, vil vi gå til krig.

Kolonier og kommunisme

Men vi tror at vi er den smarteste arten på kloden siden vi klarte å utvikle et samfunn på samme måte som koloni-insekter. Problemet bare er at koloniinsektene (f.eks. maur, humler, bier, termitter, veps osv.) alltid prioriterer samfunnsinteresser høyes, og har ingen private interesser. En bie kommer til å bruke alle sine krefter, og dør når hun stikker en bjørn som stjeler honning som hele samfunnet har samlet til kolonien, og det gjør også våre soldater og de som jobber i militæret.

De fleste tror nok at det er dronning-bie som bestemmer i et bie-samfunn. Den bestemmer ingenting.

Det er bier som bestemmer hva samfunnet trenger, og dronningen gjør det som er best og nødvendig for samfunnet. Hun bare legger egg og det gjør at kolonien til enhver tid vokser seg stor og sterk. Blir kolonien for stor, legget hun et dronning-egg, og når den nye dronningen er klar til å klekkes i cellen sin, er det på tide for gamle mor å flytte med halvparten av bier til et annet sted. Da svermer biene.  Alt etter behovet. Bidronningen har null private interesser. Hvis jeg får et spørsmål om å sammenlikne et biesamfunn med noe som alle mennesker kjenner, så kommer jeg kun på en ting- kommunisme.

Jeg som har oppvokst i gamle sovjet er dette et forhatt ord, men akkurat når det gjelder bier som er bare innsekter, synes jeg at dette ordet beskriver dem best.  Styring av et menneske samfunn har dessverre annerledes holdninger.

Hva beskytter samfunnet vårt sterkest?  Selvsagt de private økonomiske interessene!

Økonomisk rikdom betyr økt frihet, og muligheten til å bli enda friere gjennom selvstendighet og selvforsyning.

Hvis man har svake politikere får man det motsatte, og svakhet fører til kommunisme og autokratier.

Samfunnets degradering

Vi prøver å lure oss selv ved å iverksette mange rare miljøtiltak nå for tiden. Det er selvfølgelig ikke bare negativt. Mange tiltak er positive.

Men om tiltakene kommer til å fungere er helt ut i det blå. Sannsynligheten er lav.

Vi er for mange på kloden. Vi har skapt et rart liv, og tror at kloden vil tolerere alt. Den gjør det nok ikke. Her er det bare to enkle eksempler.  Samfunnet og politikerne prioriterer utenforskap, transseksuelle og deres kamp, og «woke» bevegelsen. Politikeres rare standpunkt og meninger, er kanskje et forsøk på å motvirke en farlig utvikling hvor «de sterke», mener de bør ta saken i egne hender.

Nå er det et lite eventyr om Sannheten som en professor i biologi (som underviste på universitetet mitt når jeg var student), og er konen til en journalist fra en russisk opposisjons avis «Novaja gazeta» (en nobels-pris vinnende avis) postet nylig på sin FB profil. Både hun, og mannen hennes som er journalist er tilfeldigvis våre gode venner, og jeg leser det de poster på FB. Jeg leste eventyret, og skjønte at dette måtte jeg oversette til norsk. Den passer perfekt i vår tid.

Tosken som solgte halvsannheter:

En tosk (eng. the Fool) kjøpte Sannheten på markedet.

Han kjøpte den billig, så det var ingenting å si på prisen.

For å få Sannheten gav han selgeren tre dumme spørsmål, og fikk sannheten og to slag i hodet i bytte. Men det er ikke helt riktig å si at han gikk. Å vandre med Sannheten er ikke så lett. Alle som har prøvd det vet at Sannheten er en stor bør. Han ble så trøtt av turen at han kom hjem halvdød av utmattelse.

– Hvor har du vært? – spurte hans kone.

Tosken forklarte det som det var, men han kunne ikke forklare hva denne Sannheten var for noe, og hvordan den skulle brukes. Sannheten ligger rett ved siden av huset, men de klarte ikke å få den inn siden alle døråpninger var for smale for den.

Tosken og hans kone hadde diskutert litt hvordan de skulle håndtere den, og hvordan de kunne tilpasse den til husholdningen. De prøvde flere scenarier, både slik og på andre måter, men kom ikke på noe de kunne gjøre. Hva skal vi gjøre – det er ingen steder å plassere Sannheten!

-Gå på markedet, og selg Sannheten. Bare ikke oppgi for høy pris! Så mye folk vil gi, er greit. Det er uansett ingen vits i å beholde den.

Tosken dro til markedet. Han sto på et iøynefallende sted og ropte: – Sannheten! Sannheten! Hvem vil ha Sannheten – kom igjen!

Ingen ble interessert.

Men så kom en handelsmann. Han var trader. Han gikk rundt Sannheten, og spurte: «Selger du Sannheten»? Kan jeg spørre hvor mye du vil ha for den? Litt, bare litt sa Tosken. Veldig lite egentlig. Nesten ingenting. Du kan til og med få den gratis. Hvis du bare sier: « Takk.» er det greit for meg. Handelsmannen begynte å lure litt på om det var svindel.

-Nei, Takk, det virker fremdeles litt for dyrt for meg.

Men så kom en annen handelsmann og begynte også å spørre om prisen. De klødde seg litt i hodet, og bestemte seg for å kjøpe en sannhet sammen. De delte derfor Sannheten i to deler. Resultatet var to halvsannheter: mye enklere, lettere å bære og mye mer behagelig.

Nå ble det mye lettere for dem å snakke med hverandre! Ingen sannheter, bare halvsannheter.

I stedet for: «Du er en skurk»,sier man nå: «Du har en vanskelig natur.» En frekk person kan kalles en tulling, en bedrager eller en luring for en drømmer. Og nå er det ingen som en gang vil kalle en dumming for en tosk.

Nå er en tosk «En mann som tenker på sin egen måte.» Alt er nå halvsannheter, etter at han solgte Sannheten fordi den ble for vanskelig for Tosken å håndtere.

Hvordan halvsannheter påvirker oss.

De siste undersøkelsene fra Opinionen kom med svært nedslående resultater: Mer enn 50% av dagens unge sier de ikke kan si hva de mener blant annet om politiske spørsmål fordi de mener samfunnet er blitt for opptatt av hva som er politisk korrekt.

Dette er ikke noe annet enn sykdomstegn, og at vi med våre sterke demokratiske verdier er i stor fare. Ytringsfriheten er demokratiets viktigste grunnpilar. At vi skal kunne ytre individuell sannhet er helt essensielt.

Det er mange unge som vegrer seg for å bruke sin ytringsfrihet. Woke-ideologien som vi har importert fra USA er utvilsomt en av de største truslene mot ytringsfriheten i dagens samfunn. Dette er en historieløs tilstand, hvor halvsannheter og løgner er utkledd som sannheter.

Det er mye enklere for mange å hengi seg til en ideologi som lover de riktige svarene. Man lever på en måte i en tro om at man er et godt mennesker. Dette er den samme oppskriften som kommunistene i Kina og Sovjet brukte, samt nazistene i Tyskland.

Dessverre opererer ikke lenger Woke-ideologien på egenhånd. Den har nå fått ekstrem støtte fra det offentlige Norge som politikere tror de tjener mange stemmer på. Nå er det transseksuelle og deres kamp som dominerer i samfunnet.

Det ser ut som det er en farlig ideologisk bevegelse på fremmarsj, og hvor kommunismen vinner tilbake tapte territorier, men i en annen form.

Woke-bevegelsen er en venstrevridd utgave av gammel kommunisme, hvor felleskapet skal skape en verden som passer for alle. Alle har en verdi, og alle skal få en del av ressursene. Ikke basert på hva de yter, men fordi de eksisterer.

Dystopier oppstår når de som skaper samfunnet ikke er, får være en del av det.

Hvem er John Galt?

Håper det var et spennende eventyr å lese 🙂 Videre til selvforsyning.

Evolusjonsteorien har dessverre en helt annen agenda enn woke. Den vil uansett ikke være ening i det woke prøver å formidle, og vil nok ikke være enig i at det er riktig. Evolusjonen har sitt eget forløp, og evolusjonsteorien er ikke blitt avviklet. Den smarteste som klarer å tilpasse seg omgivelsene sine vil overleve. Den som ikke klarer det vil tape. Jeg har studert evolusjonsteorien i 5 år, og forstår hvordan den kan utspille seg.

Noen endringer i årstall forekommer sjeldent når forskere finner et nytt dinosaur-skjelett. Det var ingenting som endret noe særlig i evolusjonsteorien siden jeg begynte å studere den. Kloden kommer aldri til å tape. Det er de svakeste ledene som ikke klarer å leve i pakt med naturen som kommer til å bli avviklet av kloden. Det er dessverre brutalt, men det er sånn livet på jorden har eksistert i fire milliarder år.

Vi tror fremdeles at mennesket er kronen på verket, og prikken over i-en.

Vi tar dessverre feil. Slik er det overhode ikke. For kloden er vi er bare en dyreart. Informasjon fra evolusjonsteorienes timer sitter fast i meg, og evnen til å dra ut konklusjoner har jeg alltid vært sterk på.

Er det virkelig vanskelig å forstå for noen at en art som tar overhånd utrydder seg selv ekstremt fort? Informasjon som jeg husker ekstra godt fra forelesninger er faktisk om dødelighet.

Bildet til Hieronymus Bosch gir os ett innblikk i hvordan verden vil se ut, og hvilket handlingsrom politikerne vil få i fremtiden. Teknologien eller DNA sekvensen CRISPR, gir oss et innblikk i hvordan DNA og mennesker har en immunologisk hukommelse. Når man snakker om syndefloder, verdens undergang og andre litt mørkere tidsepoker som kunstverket illustrerer, kan man tenke at dette er noe vi husker. DNA’et vårt har hukommelse. Kanskje vi husker sykdommer og lidelser gjennom millioner av år. Hvem vet. Men når vi føler på uro, dyrker vi poteter, og passer på at vi har penger til å håndtere nedturen.

Evolusjonen motvirker politiske valg, økonomiske valg og filosofiske valg når populasjonene når sine grenser og svekker samfunnet. Det man ser er at politikerne blir mer opptatt av å ta pengene fra de sterke/rike for å kunne rettferdiggjøre rene sosialistiske tiltak. Det er ikke sikkert det er lurt, hvis man skal unngå at kommunismen vinner tilbake tapt territorier. Det kan fort bli forferdelig for de svake!

Uten selvforsyning, kan situasjonen bli svært vanskelig. Fordi når tidevannet snur, vil alle tenke privat-økonomi, selvforsyning og å beskytte sine egosentriske interesser.

Alle tiltak som handler om de andre eller de svake vil fordufte.

Dødelighet

Dødelighet er en befolknings evne til å redusere antall individer i befolkningen på grunn av deres død, og dødsårsaken kan være hvilken som helst (drept av rovdyr, død av sykdom, mangel på mat eller naturlig aldring). Altså hver eneste art har sine egne metoder her. Det er trist, men overbefolket populasjon utrydder seg selv. Sånn har livet på kloden eksistert i 4 milliarder år. Vi kan heldigvis iverksette noen tiltak for å minimere risikoer, men det er ikke ubegrenset uansett.

Dessverre er økonomiteorien det svakeste leddet akkurat når det gjelder evolusjonsteorien. Kloden bryr seg overhodet ikke om hvorfor vi tar et eller et annet valg. Det er kun resultatet for hele kloden som er gjeldende. Hvorfor vi gjør ditt eller datt er helt ubetydelig for kloden. Ekstrem utvikling av silkeorm (Bombyx mori) populasjoner blir behandlet like hardt som homo sapiens populasjonen.

Jeg har fortsatt håp at vår populasjon har en sjanse. Om vi er smarte nok, og velger riktige tiltak kommer vi til å se om noen år. Grunnen til at sivilisasjonen vår klarte seg er kun pga. at i begynnelsen av vår sivilisasjons utvikling var kun de smarteste med mest kunnskap som klarte seg. De klarte å overleve selv, og lærte sitt avkom alle sine smarte triks. Det var deres livs nødvendige kunnskap. Nå ser det ut som verden har gått av skaftet. 

Alle verdens religioner, kommunismen, marksismen, og andre ideologismer om hudfarger, likeverd osv. er bare tomme ord for kloden vår. Kloden vår bryr seg virkelig ikke om du er svart, hvit, mann, kvinne osv. Vår intelligens og overlevelsesevne er det eneste som har virkelig påvirknings kraft. Kan du tilpasse deg til den verden du er født i, og skaffe deg mat, kan du leve.  Kan man jakte, dyrke, fiske, sanke, har man mye større sjanser i livet uansett. Det gjelder alle arter.

Menneskeheten har hatt flere sivilisasjoner, og deres utvikling eller plutselig dødelighet var ganske logiske. Noen sivilisasjoner klarte seg lenge, men allikevel kom til et punkt hvor det falt siste dråpe.

Jeg har en dårlig følelse at risikoen for at vår siste dråpe kommer snart er stor.

Vi må våkne

Derfor prøver jeg å gjøre noe med det. Vi må våkne, og begynne å produsere mer mat!

Matsikkerhet vil motvirke alle destruktive situasjoner. Ingen fattige eller rike vil begi seg inn på et krigs-spor så lenge vi har nok mat. Uansett hvor dårlig stilt man er, er matsikkerhet det essensielle.

USA er et godt eksempel. De har 175% selvforsyningsgrad. De har mye fattigdom, men de vil alltid ha nok mat. Og man kan jo lure på om det er på grunn av økonomiske interesser, politiske ideologier eller sosialøkonomi? Ettersom private økonomiske interesser står sterkt i USA, er det interessant å observere en så ekstremt sterk selvforsyning. Vil de håndtere nedturer eller kriger?

Selvforsyning eller overproduksjon er gunstig ikke bare for lommebøkene våre. Det er flere ting ved det: Istedenfor å kaste bort tid til å se på TV, må man ut, og høste poteter, agurker, tomater, hvitløk, squash, gresskar, løk, kål eller noe annet spiselig. Det er gøy, men man må skape en kultur rundt det. En kultur vi hadde mye av før.

Har man små barn, kommer de til å ha det ekstremt gøy, og de vil lære viktige ting.

Å være vanskelig eller kresen i matveien er overhodet ikke mulig når man spiser det man har produsert selv. Taco, pasta eller pølse-middager blir sjeldnere. Vi har poteter som vi produserer selv, og det gir oss nok mat og gode potet-kaker. Vi er selvforsynt i større grad. Tomater og agurker produseres fra mai til oktober både på terrassen, i drivhuset, og i vinterhagen. Overskuddet fryses ned eller konserveres på glass.

Norsk natur og enkel tilgang til ressurser

Vår natur kan gi oss mye mat hvis vi vil, men da må vi lære mer om norsk natur! Men landbruket vårt ser dessverre trist ut. Hvorfor det? Det finnes mange flinke folk med mye kunnskap som klarer å produsere ekstremt mye mat i Norge. Marco Neven som driver en av verdens nordligste tindved plantasjer som ligger i Lærdal klarer å produsere ekstremt mye av naturlig C vitamin, siden tindved inneholder 6 ganger så mye av det vitaminet som sitrus frukter! Han har til og med selvplukk av tindved!

Et annet eksempel er Susanne Maria Dörfler som er en av Norges Guroer innenfor birøkt, og både produserer honning og underviser i birøkting. Hun er min Guro når det gjelder bier og birøkting. Jeg kjenner ingen som kan mer om bier enn Susanne. Hun er Norges eneste birøkter med utdannelse som apiterapeut fra Tyskland. Jeg har lært av henne betraktelig mye mer enn av flere lokale birøkting kurs. Er du interessert i bier, og vil ta et kurs i birøkting, vil jeg anbefale kun hennes nettbasert kurs via Teams. Så mye kunnskap som hun klarer å formidle på en ekstremt effektiv måte får du ingen steder i Norge. Hun er dedikert og definitivt best når det gjelder å lære fra seg kunnskap om bier.

Vi har mange flinke folk som kan og vil produsere vår mat. Men vi er dessverre styrt av politikere som ikke har nok kunnskap. Økonomien er den eneste guden som har makt over dem, men når økonomien skranter er det kun en ting igjen. Matsikkerhet.

Jeg har produsert min egen mat i flere år. Meste parten av det vi spiser er selvprodusert. Jeg dyrker nesten alt vi spiser av frukt og grønt. Mannen min liker å jakte, og jeg kan bare bruke et vanlig eksempel fra vårt liv. En hjort var nok mat til oss alle tre i et helt år. Det er mye mat i et stort dyr.

Jeg er birøkter, og jeg elsker å åpne mine bikuber, finne dronningen og se om at biene har det fint. Bie-verden er en annen verden som birøktere får innsyn i. Honning er noe jeg produserer både til oss selv, og av og til gis noen små honning-gaver til venner og slektninger. Egg som vi spiser er produsert av våre to høner. Vi er en liten familie på tre: jeg, min mann, og vår 5-årig datter. De to hønene klarer å produsere nok egg for oss alle, selv om de ikke legger mer enn et egg pr. døgn.  Jeg driver også med sanking av urter, og te handler jeg sjeldent i butikken. For å si det helt ærlig, så tror jeg at vi er dårlige kunder for lokale matvarebutikker.

Vi handler mest kjøttproduktene, ettersom vi ikke har griser eller kyr, men foretrekker å kjøpe det på Reko-ringen. Dopapir, mel, melk, kaffe, rapsolje til steiking eller olivenolje til salater og selvfølgelig kaffe, øl og salt kjøper vi i vanlige matvarebutikker, men det skjer bare en gang i uken når vi er på landet om helgen. Jeg velger å handle på landet av en eneste grunn- jeg vil helst støtte små lokale butikker enn Rema 1000 arvingene i en stor by. Vi får mye fra hagen!

Neste års prosjekter planlegges nå, og jeg begynte å leke med tanken om saltproduksjon av havvannet, korn produksjon (f.eks. svarthavre og kanskje hvete) og sukkerproduksjon av sukkerbete. Årets erfaring med dyrking av sukkerbete og produksjon av sukkerlake gikk strålende. Sukker ble ikke produsert, men sirupen smakte herlig. Det hadde vært gøy å bli 100% selvforsynt med all mat.

Her kokes det sirup av sukkerbete 🙂 Den smakte veldig godt 🙂 Neste år blir det mer sukkerbete i hagen

Om vinteren klarer jeg å produsere en del mat også. Salater av ferske grønnsaker vil jeg ikke kutte ut, og mine vinduer ser kanskje litt kjipe ut for noen, ettersom de er fulle av potter og planter.

Jeg må innrømme at jeg har veldig lite inneplanter. Men jeg har flere potter med kubansk basilikum som jeg lager te av og bruker i alle gryteretter, basilikum, oregano, persille, dill og ingefær, samt flere potter med tomater, agurker og paprika 😊   

Man trenger ikke å være en dyrke-Guro for å dyrke urter som brukes i maten man spiser. I hvert fall trenger man ikke noen særlige dyrkekunnskaper for å produsere mikrogrønt. Det kan man også gjøre inne om vinteren. Og alle ernæringsfysiologer sier at der er supermaten som må spises nå.

Jeg vet at jeg har sjelden plante-kompetanse. Man skal ha mye kunnskap i botanikk og kjemi for å kunne vurdere alt. Det er flere spørsmål som dukker fort opp: dyrker jeg riktig? Gjødsler jeg riktig? Vet jeg hva plantene trenger (mineraler osv.)?

Det er mange spørsmål som fort handler om litt for mange temaer. Alt fra riktig lysbølgers lengde som plantene trenger i forskjellige livsfaser til konkret næring. Plantene har behov for flere mineraler. Får de ikke nok næring, vil man fort merke at det vil påvirke matproduksjonen.

Men det viktigste er at plantene vokser, og de vokser overalt, og kontinuerlig. Ingenting er morsommere enn å høste dem, og spise dem. Det smaker fantastisk.

Kunnskap

Dessverre er Norge et land som utryddet fullstendig alle de fagene fra skolebenken som gir oss kunnskap i det som har noe med matproduksjon å gjøre.

Når jeg flyttet til Norge i 2002, fikk jeg sjokk når jeg hørte om naturfag. Naturfag hadde jeg på barneskolen. Det var et fag som jeg forbundet kun med barneskolen.

I 5-klassen fikk vi botanikk, og i 6-klasse var det kjemi og fysikk som ble to nye fag.  I 7 eller 8 klasse var fysikk delt i to forskjellige fag: fysikk og astronomi. Alle fag som inngår i naturfag i Norge hadde jeg separat: botanikk, zoologi, anatomi, biologi, kjemi, fysikk, geografi, og astronomi var helt separerte. Sånn er det fortsatt i de fleste land som er på topp av skalaen av de land som har sterkest fagmiljøer: Tyskland, Frankrike, Russland, Ukraina, USA.

Hvorfor er disse landene på toppen? Sånn blir det når barn får mye kunnskap fra de er små. Tar de skade av kunnskapen? Nei! De blir ekstremt sterke i de fagene som de får undervisning i fra de er små. Flinke folk med mye kunnskap vil vite enda mer. Nysgjerrighet har vanvittig stor kraft for å påvirke oss. Spesielt barn.  Nysgjerrige folk er aldri dumme. Det er smarte folk som vil vite mer. Ikke unngå å svare på spørsmål som barnet ditt stiller. Av og til stiller de rare spørsmål.  Barn stiller aldri spørsmål uten grunn. Har de spørsmål, spør de dem som de vet er smarte. Da vet de at de får riktig svar.

De sterkeste forsknings miljøene finnes kun der det gis nok kunnskap.  Min datter er litt heldig eller kanskje uheldig.  Hun har en mor som lærte alle de fagene fra hun var liten. Jeg skal sørge for at hun ikke går glipp av noen kunnskap selv om hun går i vanlig norsk skole. Kanskje hun kommer til å synes at hun er uheldig som skal ha hjemmeundervisning om kvelden når alle ser på barne-tv.  Jeg kommer til å undervise henne i alle biologiske fag hjemme, pluss kjemi som jeg underviste på universitetet for studenter som ville bli matproduksjonsteknologer. Alle fagene jeg mestrer i kommer hun til å ta hjemme.

Pappa som er en sivilingeniør og flink både i matte og fysikk, og skal ta den delen mamma ikke er flink i. Hjemmeundervisning blir det uansett om kvelden. Hun har allerede begynt å sjokkere sin far når hun stiller noen spørsmål i hagen. En helt vanlig samtale mellom en far og 5-årig datter viser meg av og til at det er hun som har ofte mye dypere kunnskap i noen biologiske temaer om planter og innsekter 😊

Sånn blir det når barn begynner å lære latinske navn til mange plantefamilier før barn begynte å lære norsk alfabet. Mamma som ikke er særlig flink i fysikk, blir også av og til overrasket i samtaler om skruer, muttere eller andre fysiske ting. Min datter kan mye mer om elektriske ledninger, skruer, kretskort osv. pga. at pappa er sivilingeniør, og forteller alt i små detaljer til henne hvis hun stiller spørsmål. All kunnskap hun kan få når hun er liten, kommer hun til å ha til hun blir gammel.

Min datter kan nå se på en frukt og si : Her blir det frukt. Det er en jenteblomst. Eller: mamma, jeg er ferdig med å pollinere nå, trenger vi den gutte-blomsten eller kan jeg bare ta den? Det blir jo ikke frukt av den uansett. Altså kjønnsdysfori er utelukket når man kan biologi 🙂 Barn utvikler kjønnsdimorfisme i mye større grad når de ser at biologisk ser hunn og han av samme art forskjellige ut. Det kan gjelde farge, form osv.

En av de viktigste tingene jeg gjør for henne er nemlig det samme som mine mormor og farmor gjorde når jeg var liten. De har lært meg å produsere min egen mat selv, men ikke stole på at andre skal gjøre det.

En tomat er mer enn nok for å lage salat til en hel gjeng. Tomaten var produsert i vårt eget drivhus

Norge er et land som ligger ganske høyt oppe hvis man ser på et kart. Dvs. at vi har fire års sesonger. Sommers tid er herlig, og hagene våre klarer å produsere mye mat som vi kan lagre på en eller annen måte.

Tomater, agurker, paprika, dill, persille, basilikum som vi er så glad i kan vi produsere inne i vinduskarmer hvis man har flere vinduer eller et rom som kan brukes som dyrkerom. Jeg er heldig som får snart dyrkerom i kjelleren. Nå mens jeg venter på herligheten forbereder jeg meg 😊 Når rommet er på plass, må jeg ha nok planter for å fylle det rommet. Selv om det er oktober, har jeg sådd både tomater, agurker, paprika, basilikum, dill og persille inne.

Vi har også kubansk oregano og ingefær i potter som jeg kan nevne av spiselige planter. Kubansk oregano bruker jeg hver dag for å lage te, og ingefær er kjekt å ha hjemme hvis man planlegger å lage noe asiatisk eller bruke den i teen når man blir forkjølet.

Det finnes mange sorter som er egnet for inne-dyrking.  Noen planter vil ha plantelys om vinteren. Jeg bruker plantelys fra oktober til mars inne. Fra mars til oktober er det nok lys ute i Bergen, og plantene som står i vinduskarmer får nok med sollys. Det finnes også noen sorter som ikke har så sterkt behov for kunstig belysning.

Mye kunnskap skal man ha hvis maten skal produseres hele året rundt. Med kunnskapen, blir det også litt gøy når man holder på, og man kan eksperimentere litt.

Men uten kunnskap, blir man fattig både i det man gjør og det man har lyst til å gjøre. Utfallet av kunnskapen blir til hobbyer, som kanskje vil fortone seg annerledes enn «fotball og shopping».

Poteter, høner, birøkting og dyrking er mitt motto!

Gjødsling

Gjødsel er noe alle plantene trenger. Det er mye gjødsel man kan lage selv, og jeg har brukt skyllevann fra melkekartonger i mange år siden studietid i forrige århundre (jeg studerte fra 1995 til 2000) og bananskall vann kan også brukes blant annet. Men skal jeg produsere mat inne om vinteren, blir det for lite næring hvis jeg skal bare bruke det vi har hjemme.

I Norge er det dessverre svært dårlige kjemikunnskaper blant vanlige folk, siden kjemi-faget er fullstendig fjernet fra skoleprogrammet, og bare inngår i naturfag.  Jeg blir ofte sjokkert når jeg leser våre norske hagebloggere som reklamerer og proklamerer bokashi.  Noen folk er så ekstremt kreative og legger ut annonser om salg av bokashivæske på finn.no 😉 Ikke spør meg om det er marked for det eller ikke, men det er ganske spesielt hvis noen klarer å selge søppel. Hva er neste steg i så fall- Å selge urin? Med god reklame og markedsføring kommer det til å gå også strålende hvis man bare skriver: organisk høyt konsentrert naturlig gjødsel. Passer perfekt til økologisk dyrking 😉

Altså, jeg kan nok kjemi, og skjønner hvorfor det skjer. Det er mye enklere å lure folk som har lite faglige kunnskap, og få de til å tro at det er mye bedre å bruke eget matavfall for å lage gjødsel til tomater, agurker, paprika osv. enn å bruke kunstgjødsel. Kunstgjødsel er blitt et banneord i Norge. Norsk mantra bokashi er egentlig ikke noe annet enn kjemisk analfabetisme. Jeg er den eneste i Norge som tør å si at man har mye større sjanse å få i seg store doser nitrogen som blir omdannet til kreftfremkallende nitritt når man bruker bokashi. Lett troende mennesker får det i seg via selvdyrkete grønnsaker som ble gjødslet med bokashi vann. Men jeg kan kjemi, og har en helt annen forståelse enn en bybonde som er utdannet regissør har. Skal man produsere mat, skal man være 100% sikker på at maten er trygg. Kunstgjødsel som er bannlyst i Norge er det tryggeste alternativet for vanlige hagebrukere i de fleste tilfellene.

Tar du aldri prøver fra plantene dine, ikke risiker noe. Fiasko er nesten garantert. Tar du ikke prøver, som leveres til en lab i Tyskland som finner fort ut hvor mye mineraler plantene dine får eller om de får vanvittig overskudd/underskudd av noen mineraler som kan føre til sykdommer når du bruker bokashi, kutt ut bokashi!  

Man skal være en flink botaniker for kunne se på et blad, og si diagnose: Nitrogen, Fosfor, Kalium, Kalsium mangel eller liknende. Våre norske agronomer kan dessverre verken kjemi eller plantefysiologi. De kan ikke det grunnleggende, men alle hyler om miljøvennlighet, og kommer fort med anbefalinger når man spør. Vanlig norsk superba som ble brukt i mange herrens år er ikke noe dårlig alternativ. Det er faktisk mye tryggere å bruke superba enn bokashi. Grunnen til at jeg tør å si det høyt er at jeg kan kjemi. Jeg jobbet som analytisk kjemiker på universitetet. Jeg underviste analytisk kjemi til de som ville bli matproduksjonesteknologer. Altså folk som bestemmer hvordan maten til mennesker skal bli produsert. Matproduksjonsteknologer kan kjemi. Kan de ikke kjemi, risikerer de å ødelegge et helt parti med mat som koster ekstremt mye penger å produsere. Alle store bedrifter som produserer mat må ha matproduksjons-teknologer.

Trenger du å bruke gjødsel til oppal eller til produksjon av grønnsaker inne, bruk det tryggeste som finnes på markedet. Superba eller annet kunstgjødsel som selges i Norge er et trygt gjødsel som inneholder alt plantene dine trenger. Du kan lese bruksanvisning hvor det står nøyaktige doser. De skriver hvor mange gram superba som skal brukes pr. en liter vann. Altså 5ml. Superba eller en t.sk. pr. 4 liter vann er ikke mye. Du klarer å overgjødsle mye mer med hjemmelaget bokashi vann. Man overskrider aldri anbefalt dose til kunstgjødsel. Når du bruker din egen bokashi, så har du null peiling hva væsken vil inneholde. Folk som ikke kan kjemi forstår nok ikke at det eneste som bokashi væske får i første omgang er ekstremt store nitrogen doser. Nitrogenet er nemlig det som frigjøres fortest fra matavfallet. Frigjøring av mineraler krever flere ledd i omdannelsesprosessen. Det er overhodet ikke nok bare med noen bakterie-arter å frigjøre de mineralene plantene våre trenger. Omdanning av mineraler er en kompleks prosess. Flere ledd er som regel involvert: forskjellige bakterielle arter, forskjellige typer sopp, mark, osv. Listen er lang. .

Mange sier: Plantene liker bokashi vann.

Klart liker de det! Alle planter liker gratis nitrogen. Bokashi produsentene var nok smarte som laget en oppskrift. Oppskrift er alfa og omega for oss mennesker.  Når vi ser bruksanvisning, blir vi trygge. Det er svært få som kan kjemi, og da er det smart å skrive noe miljøvennlig. Alt som er miljøvennlig blir solgt som varmt hvetebrød.  Japansk forsker som laget bokashi først, fikk god utprøvings resultat bare en gang. Han fikk aldri samme resultat igjen ved senere utprøvinger. Etter flere mislykkede utprøvinger ga han seg, men andre folk (selgere altså) tok over ideen, og laget noe miljøvennlig og økologisk. Noe som kan selges fort, og gi gode penger (avanserte plastbøtter og strø).

Du kan fermentere din egen søppel uten bokashi strø, og i helt gratis bøtter eller isbokser som kan lukkes. Senere kan fermentert søppelet puttes i komposthaugen i hagen hvor det blir laget god jord av meitemark som kommer umiddelbart. Altså bokashi er bare bortkastete penger som litt for mange tjener gode penger på.

Kunnskap om sorter

En annen ting som er viktig for å produsere sin egen mat inne om vinteren er logistikk og kunnskap om sorter. Jeg har klart å produsere min egen mat i flere år, og om vinteren gjør jeg det inne.

Vi har en vinterhage på landet, men med nåværende strømpriser blir det lite dyrking der i år.

Noe får vi der uansett, og selv om det er 22. oktober nå, henger det fortsatt noen tomater og modnes i vinterhagen 🙂

De kommer vi til å høste selv uten oppvarming i vinterhagen, men en omstilling må til.  Pottene står i vinterhagen, men siden det blir litt for lite varme, må plantene byttes ut. Istedenfor å dyrke tomater og agurker som vi begynte å høste allerede i mai i år, blir det reddiker. Det finnes flere reddik sorter som kan dyrkes veldig tidlig om våren eller veldig sent på høsten. De skal produseres nå.

Mikrogrønt er også noe som kan produseres inne, og brukes både i salater og på brødskiver. Man trenger som regel ikke belysning for å produsere mikrogrønt.

Men noen tomat planter, paprika og agurker skal jeg ha i vinduskarmer uansett. Det er altså sorter som kan dyrkes både inne, og ute på skygge-steder. Det er mye kunnskap man skal ha for å produsere sin egen mat 365 dager i året, men det er mulig selv i Norge. Men da må man virkelig brenne for fagene sine. Det ville ikke hjulpet meg å være utdannet regissør for å kunne produsere min egen mat.

Når skal vi i Norge få dyktige fagfolk som kan fagene, og gi oss råd vi virkelig trenger når vi skal produsere mat?  Det er et godt spørsmål, men svaret er dessverre trist, og kanskje ubesvart. Hvis amatører som ikke kan faget sitt skal styre landbrukskontorer i kommuner, og hos fylkesmannen blir situasjonen ikke bedre.

Jeg vet at det er et sterkt behov for endring på jordbruksfronten, og i skogsbruket med tanke på karbonlagring, og økende skogbrannfare. Men det er vanskelig å få noe til når det er ufaglærte folk som styrer showet. 

Hver gang jeg er på Bryggen i Bergen, stikker jeg innom for å se hvordan pottene til bybonden ser ut.

Det står store potter med jord på Bryggen hvor man har dyrket en del spiselige ting, og vise at det er mulig å produsere mat selv på Bryggen i Bergen. Ideen er god, men det eneste som er virkelig synlig i de pottene at det ikke finnes noe særlig spiselig i dem. Pottene ser tragisk ut. Det som er synlig der er et skilt hvor bybonden promoterer seg selv.

Man kan jo stille seg spørsmålet om maten i potten noensinne vil rettferdiggjøre innkjøpet av potten, eller hvor mye mat man kan høste fra potten? Hvor mange potter trenger man for å bli mett av bybondens mat? Ikke så mange hvis man har nok kunnskap, men uten kunnskap blir pottene bare en utgift.

Denne potten i byen gir ikke noe annet enn reklame slik jeg ser det.

Jeg er litt usikker på om jeg ville ha promotert meg selv slik, hvis det ikke er noe å promotere. Med riktige kunnskap om sorter kunne man produsert mat i disse pottene.

Resultater er viktigere enn et reklameskilt. Og bybonden er et eksempel på Norge i et nøtteskall.

Vi må begynne med kunnskap. Krav om kunnskap, matematikk og økonomi vil samlet sett føre til at man satser på økonomisk gevinst i alle ledd. Å satse på noe annet er skammelig!

Dyrker man til seg selv, er overskuddet ikke viktig. Jeg som Hagebonden, promoterer først og fremst selvforsyning. Hvis man skal gå steget videre, og være en «profesjonell bonde», bør det være økonomiske mål man setter seg for det man produserer.

Bondens marked og Rekoringen er gode eksempler på hvordan dyktige Norske bønder organiserer salg av sine produkter for å maksimere sin fortjeneste. Vi kjøper både kefir, kvark, verdens beste brunost og kjekjøtt av våre lokale bønder.

Forunderlig nok har Kardemommeby-mentaliteten i Norge sine regler som overhodet ikke sammenfaller med regler i evolusjonsteorien, og matoverskuddsfilosofier. Dyktige mennesker i Norge blir ofte utsatt for janteloven, og risikerer å bli anklaget som slemme eller ikke inkluderende nok. Å være snill og grei er overhodet ikke det samme som å være levedyktig. Er en art ikke i stand til å skaffe seg mat, kan den dø ut ganske fort.

La oss leve lenge! Men da må man satse på dem som produserer, og ikke dem som bare står og ser på!

Kan du sanke urter, gå på jakt, fiske eller dyrke dine egne grønnsaker er du mye mer trygg.  Skal vi overleve eller bedrive syklubb? Syklubb er jo egentlig for dem som faktisk produserer overskudd, slik at de kan frigjøre tid til å bedrive fritids-sysler.

Hvor mye mat har du produsert til deg selv? Ingen?  

Rent praktisk, på grunn av klimaproblemer og overbefolkning og krig er du i fare!

Begynn å produsere maten din selv. Begynn nå!

Jeg håper selvsagt du er en med drivkraft og pågangsmot. Vil du begynne å produsere din egen mat inne, følg med.

Jeg skal lage flere artikler om hvordan man skal gjøre det. Artiklene kommer etter hvert når jeg produserer og tar bilder for å vise hva kan produseres, hvordan, og hvilke ressurser man skal bruke. Informasjon om hvilke sorter som er best tilpasset til innedyrking blir inkludert i artiklene. Jeg er interessert kun i at mennesker skal få kunnskap om hvordan man skal produsere sin egen mat.

Kunnskapen har jeg, og vil gjerne dele den gratis med alle som vil produsere sin egen mat. Noe i livet må være gratis, synes jeg. Med dagens vanvittige strømpriser, og matpriser som har økt i butikkene den siste tiden, tenker jeg det er på tide å formidle kunnskaper om hvordan. Politikerne har ikke satt en agenda for å sikre Norge en selvforsyning, så da må vi prøve å gjøre det selv.

Alle kan gjøre det, og dere kan følge utviklingen her. Jeg håper mitt bidrag kan presse utviklingen i positiv retning.

Det kommer en serie med artikler ila. høsten/vinteren om selvprodusert mat inne. Følg med, og bruk gjerne kommentarfeltet hvis du har noen spørsmål 😊