Viste du at i Norge vokser det et bær som inneholder mye mer C vitaminer enn sitrus frukt?

Den inneholder ikke bare C vitaminer! Den er ekstremt rik på mange vitaminer og mineraler:

Vit A, Betakaroten, vit B1, vit B2, vit B4, vit B5, vit. B6, vit. B9, vit. C, vit. E, vit. H, vit. K, vit. PP, Kalium (K), Kalsium (Ca), Silicon (Si), Magnesium (Mg), Natrium (Na), Svovel (S), Fosfor (P) og klor (Cl). Den inneholder til og med flavonoider rutin og kversetin.

Jeg var ganske heldig som hadde nesten fri tilgang til tindved syltetøy siden jeg gikk i barneskole. Min mor sin kusine hadde en Datsja hvor hun hadde flere tindved trær. I august var hennes viktigste aktiviteter å plukke tindved, og lage tindved-syltetøy, og tindvedolje som flere vi fikk i gave på glass. Syltetøyet hennes liknet mest på gele. Hun presset bærene, og tok vekk både skinn og frø. Skinnet og frø ble tørket og laget tindved-olje av.

Tindved mot brannsår

Tindved er et mirakelmiddel når det gjelder brannsår.

Når jeg ble ferdig med gymnas, og skulle studere fikk jeg min første jobb som assistent på akuttmottak.

Det var en tøff jobb for en 17-åring, men jeg som ville tjene mine egne penger var glad. Tindvedolje var et av de midlene som ble brukt mest på pasienter med alvorlige brannskader på min avdeling. Hver dag brukte vi flere liter av tindved-olje for å smøre pasienter som hadde brannskader på denne avdelingen. Som 17-åring og smurte jeg tindvedolje på brannskadete barn i barnehagealder med en maling-kost.

Noen hadde fått glovarmt vann, kaffe eller te og liknende på huden. Forunderlig nok ble de ganske fort friske, og utskrevet fra sykehuset pga. at vi smurte dem hver dag to ganger med tindved-olje. Det virket utmerket!  

Når jeg begynte å skrive denne artikkelen, googlet jeg to ord sammen: tindvedolje og brannskader. Her er tekst jeg fant i den første artikkelen på norsk: «Tindvedolje brukes for å behandle brannsår, sår, eksem og solskadet hud. Denne fantastiske oljen bidrar til å bekjempe for tidlig aldring, reparere skader i huden og gir veldig god fuktighet til huden. Olje fra tindved brukes også til behandling av stråleskader etter behandling av kreft. Oljen er veldig bra mot akne, eksem og tørr hud.»

Ikke så verst, må jeg si!

Men jeg har alltid visst om at det første man bør bruke mot brannskader er tindvedolje. Min mor har alltid hatt en flaske med tindved-olje i kjøleskapet i tilfelle noen fikk brannsår, og alle mine brannsår ble kurert med det når jeg var en liten jente. Så jeg har alltid visst siden jeg var liten at man må alltid ha tindvedolje hjemme.

Hudprodukter

Når jeg ble birøkter, og fikk mye bievoks på en gang, bestilte jeg også mye tindved-olje. Bievoks ble brukt i lag med andre oljer til å lage lypsyl, og hudkrem. Bievoks er fantastisk til bruk i hudprodukter. Jeg brukte nok litt forskjellige oljer som har gode egenskaper for hud sammen med bivoksen, men tindvedolje var det første som ble bestilt og testet sammen med bivoks 😊

Tindved-olje har flere nettbutikker nå: jeg kjenner ikke til alle, men både SunVita og Kinsarvik har det 😊

Smaken av tindved

Hvordan smaker tindved? Den smaker herlig, synes jeg. Smaken er frisk og syrlig. Min mann som har smakt tindved for aller første gang i år sier: Den har herlig smak som er frisk og syrlig, og likner ikke på noen frukt eller bær han kjenner. Det kan jeg absolutt bekrefte. Den har lang ettersmak, og hvis noen av mine lesere er birøktere, vil de nok forstå meg når jeg sier at tindved er som lynghonning i honning-ekvivalent.  Den gir så mye smak, og er ekstremt sunn. I tillegg gir tindved lang etter-smak noe som gjør også lynghonning.

Pris – og formering

Hvis noen spør meg om jeg vet noe negativt om tindved. Jeg kommer bare på to ting:

1. Pris på planter på hagesentre som er 479kr. pr. plante
2. At noen forveksler tindved med tysbast.

Men begge punktene er egentlig ikke en ulempe. Jeg kan plante-systematikk, og synes ikke at tindved er mulig å forveksle med tysbast. Men det er lett å si for meg som kan nesten alt om planter. Helse Norge advarer om forveksling. Så vær forsiktig hvis du skal plukke ville tindved-bær.

Pris er også noe som går an å gjøre noe med 😊 Tindved kan gjerne formeres ved hjelp av stiklinger som man kan ta selv fra egne trær, fra rotskudd eller formere den fra frø.

Ved formering fra frø er det litt vanskelig å si om det blir en gutt som gir null bær eller en jente som gir masse bær, siden tindved er en typisk plante med kjønnsdimorfisme. Den opptrer som to kjønn: hannkjønn og hunnkjønn. Om våren er det lettere å se om det er hannkjønn eller hunnkjønn, siden blomsterknopper er ca. tre ganger så store på hann-planten 😊 Men det er kun hunn-planten som gir bær. Det anbefales allikevel å ha begge deler i hagen, siden blomster på hunn-planter må pollineres med pollen fra hann-planter. Som regel er det nok med en hann-plante til å pollinere 3-5 hunn-planter. Er det mer av dem i hagen, bør man ha flere hann-planter.

Begge kjønnene kan formeres om våren med stiklinger før blomstene åpner seg. Jeg skal ta stiklinger på våren, og fortelle litt om den kjappe formerings metoden.

Man kan også formere tindved med frø fra egne bær, men da vet man ikke om det blir en hunn-plante eller hann-plante man sår 😊

Jeg er litt heldig, og kjøpte to hunn-planter i år som hadde flere rotskudd. Jeg kjøpte bare to hunn-planter, og en hann-plante, men istedenfor tre planter fikk vi mange. To hunn-planter hadde 10 rotskudd som jeg klarte å dele fra hoved planten.

De ble plantet i potter umiddelbart. Det blir spennende å se hvor mange planter vi kommer til å plante i hagen til våren. Det er i hvert fall 10 små potter som står nå i hagen 😊 Men jeg kommer uansett til å ta flere skuddavleggere til våren og lage flere bilder slik at artikkelen blir mer illustrativ.

Deilige oppskrifter

Jeg har også begynt å teste oppskrifter som jeg fant på internett. Den ene er tindved-honning.

Tindved-honning

Man trenger like mye honning som tindved. Alt skal måles nøye, og tindved juice (uten skinn og frø) skal blandes godt med honningen.  F.eks. 0,5kg. honning og 0,5kg. bær.

Man kan gjerne knuse og blande bærene på forhånd med stavmikser. Da beholdes alle næringsstoffene, og vitaminer, men konsistensen blir kanskje bitte litt klumpete. Har du lyst på en mer kremete konsistens, kan du gjerne sile skinnet og frøene vekk. Det er smak og behag.

Bruk gjerne stavmikser hvis du sliter å blande massen. Etter at massen er blandet, kan den settes i fryseboksen. Honningen vil stabilisere seg, og tindved-massen blir litt mer tykk. Hvis du har små former, bruk gjerne dem. Da kan du ta ut litt og litt etter behov. Hvis massen ikke skal fryses, kan den stå mange dager i kjøleskapet, men forsvinner utrolig nok fort for at den smaker så godt. Denne massen kan også brukes som saus til desserter som is, kaker, risgrøt osv. Jeg liker å bruke den med en dyr vaniljeis som Mövenpick.

Jeg har nå et glass tindved honning i kjøleskapet, og gleder meg til å bruke den på fredag sammen med en venninne før vi skal gå i skogen. Vi skal plukke geitramsblomster og geitramsblader for å lage fermentert geitrams-te til hele vinteren. Før skogsturen skal vi sette oss ned og kose oss skikkelig med Mövenpick og tindvedhonning.

Vi gleder oss til denne turen. Tindved er våre favoritt-bær, og det blir nok mye kos med tindved og tindved-prat til helgen. 😊 Vi som er ivrige og flinke dyrkere har fortjent det. Vi har et nytt prosjekt på gang og trenger nå god planlegging! Vi skal diskutere og planlegge formeringsmetoder som skal brukes for å utvide tindved-plantasjene våre 😊

Jeg skal ta flere bilder til våren av tindvedplanter og beskrive formeringsmetoder både ved hjelp av stiklinger, rotskudd og frø. Følg med 😊

Her legger jeg ved noen få enkle oppskrifter med tindved hvor alt blir brukt, og ingenting skal havne i vasken eller søppelspannet.

Flere oppskrifter

Er du så heldig som fikk mye tindved-bær, og laget gele av dem? Da kan vi bare misunne deg! Man kan aldri få for mye tindved! Men etter at geleen blir laget sitter man med ganske mye rester som skall og frø, og husker jo fra skoleprogrammet at næringen og vitaminene er som regel i skallet. Man får ikke hjerte til å kaste dem. Man kaster jo ikke det som man vet er det sunneste. Vi er oppdratt til å være fornuftige, og bruke opp ressursene mest effektivt. All næring som vi kan ta vare på bør vi beholde.   

Hva kan man lage av tindved-rester som skall og frø? Det er en god ressurs som man kan lage god saft av. Alt man trenger er bare vann, tindved-rester, og søtning (sukker eller honning som tilsettes på slutten).   

En kokekasserolle og stavmikser trenger man i hvert fall. Vann blandes godt med tindvedrester. Alt blandes godt med stavmikser slik at alt det sunne blir blandet ut i vannet (vitaminene og mineralene), og trekkes en stund. Senere kan man sile saften med en tynn sil. I silen samles rester som du kan blande med litt sukker eller honning og spise hvis du absolutt vil 😊 Er usikker om det blir så godt, men usunt blir det i hvert fall ikke. Det inneholder i hvert fall mye fiber, og litt vitaminer. Etter at silingen er gjennomført har du en deilig saft som du kan drikke opp eller oppbevare noen dager (2-3 dager går greit) i kjøleskapet og drikke når du vil. Det er ikke noen lang holdbarhet på den, men jeg lover deg at du kommer til å like den så godt at saften kommer til å bli brukt opp første dagen. Den er frisk, syrlig, litt søt, og har ekstremt mye vitaminer og mineraler. Jeg kan beskrive hva jeg føler når jeg drikker saft av tindved rester med honning. Fra barn av fikk jeg en sterk følelse av at dette var godt og sunt, og husker at jeg sa det til min mormor: så du det … så du det? – vitaminene hoppet ut av øyene mine. Jeg var bare et lite barn, men skjønte at saften hun laget til meg var sunn og deilig 😊

Tindvedsyletøy

En av de beste oppskriftene jeg fant er kombinert oppskrift hvor man konserverer hele bær uten å male de. Siden bærene ikke skal males med stavmikser eller blender, beholder de både sin form og alle næringsstoffene og vitaminer. Denne oppskriften er ganske kjapp. Lang koking brukes ikke, og bærene skal kokes i sukkerlake bare to ganger ila. 5 min. Ti minutter koking til sammen er ganske lite.

Man trenger bare 1kg. bær, 1kg. sukker og 200ml vann for å lage sirup.

1. Bærene renskes godt og vaskes
2. Lag sukkerlake av 1kg. sukker og 200ml. vann. Sirupen blir ganske tykk.
3. Tilsett bærene i sirup, bland godt og kok 5 min.

Hvis det kommer skum, ta det av. Alt skummet skal las av på en asjett eller i en kopp. Det skal ikke kastes, men kan gjerne brukes for å lage god saft etter på. Etter at sirupen med bærene ble kokt i 5 min, slås komfyren av, og syltetøyet skal stå 3 timer, trekkes og avkjøles. Videre skal komfyren slås på igjen, og prosessen gjentas en gang til. Man koker alt to ganger, men bare 5 min med tre-timers pause imellom. Når syltetøyet er avkjølt, kan man helle det i steriliserte små syltetøy-glass, dekke med lokk og avkjøle. Oppbevares som vanlig syltetøy.

Honning med tindved

Jeg som er norsk birøkter vil nok ikke anbefale akasie-honning.

Jeg brukte geitrams-honning som mine bier har samlet, men vil også anbefale å bruke norsk lynghonning https://heksehuset.no/produkt/honning/.

Den gir både kraftig smak, og er en av de sunneste honninger man kan bare finne i verden. Jeg har snakket med en tysk birøkter https://heksehuset.no/om-oss/ om forskjellige honninger i Norge. Hun er utdannet birøkter, en utdannelse som knapt nok eksisterer i Norge. Men hun studerte i Tyskland for flere år siden, og Tyskland er et av de landene som forsker mye på bier og bie-produkter. Hennes kunnskap om honning er unik. Hun er en Guru på høyt nivå. Jeg tror at hun er eneste utdannet API-terapeut i Norge. Hun kan alt om bier, og produkter som biene lager og hva det kan brukes til som honning, propolis, bievoks, API-hus osv.

Jeg spurte henne om hvorfor manuka-honning er så populær i verden (den smaker skikkelig dårlig)? Kan den kurere tyfus som de sier? «Smart markedsføring», var svaret fra henne. Hvis manuka-honning klarer å kurere tyfus ila. 5 uker, så klarer norsk lyng-honning det ila. 2! Det var et svar som jeg satt stor pris på. Alle norske butikker selger utenlandsk akasie-honning istedenfor å selge egne produkter som er 100 ganger så sunnere! Så hvis du vil teste tindvedsyltetøy med honning, bruk gjerne norsk lynghonning. Da får du i deg en virkelig vitaminbombe som ingenting kan sammenlignes med 😊

Jeg skal ta flere bilder til våren av tindvedplanter og beskrive formeringsmetoder både ved hjelp av stiklinger, rotskudd og frø. Følg med 😊

Her legger jeg ved noen få enkle oppskrifter med tindved hvor alt blir brukt, og ingenting skal havne i vasken eller søppelspannet.

Frysing av bær

Tindved kan også fryses ned, og brukes både i smoothier, og i alle mulige desserter ved å ta ut den mengden du trenger, og tine det opp. Fryst tindved kan oppbevares i fryseboksen opp til 2 år. Den har store karotenoid mengder, og er kjempegodt kosttilskudd både til skolebarn og voksne som jobber mye på data, og bruker mye synet sitt.

Bærene skal renskes godt, vaskes og legges på tørkerull for tørking. Når de er tørre, skal de bare helles i mindre former, og fryses ned.

Tindved olje

Et mirakelmiddel som brukes mye i naturmedisin som sårhellende middel.

Man kan bruke alle rester: skinn og frøene skal tørkes i ovnen ved temperatur under 80 grader. For å være helt sikker at all næringen beholdes, bruker jeg kun 40 grader. Det kan ta litt lengde tid, men for meg spiller det ingen rolle. Når massen ble skikkelig tørr, skal den males med f.eks. kaffekverner. Jeg bruker elektrisk kaffekverner. Når alt er malt, skal man tilsette det i olivenolje eller solsikkeolje, og trekke noen få uker. Etter på skal oljen siles, helles i helt mørk flaske eller mørkt glass og dekkes med lokk, og oppbevares i kjøleskapet.

Jeg som er en tindved-fanatiker kommer nok til å tilføye artikkelen med flere oppskrifter etter hvert, samt formeringsteknikker 😊

Følg gjerne med hvis du også liker ekte norske bær som vokser i de fleste fylkene våre: fra Sørlandet til Troms. At tindved har et spesielt rotsystem gjør den svært attraktiv for oss hagedyrkere: Rotsystemet til tindved er veldig omfattende, og den kan formere seg ved å sende nye rotskudd flere meter fra morplanten. Røttene har også symbiose med strålesopp som tar opp nitrogenet fra luften, og deler det med verten sin- tindved. Dvs. at tindved klarer å overleve selv på svært næringsfattige steder. Den kan til og med vokse i ren sand langs kysten, selv om den egentlig er mer glad i kalkholdig jord 😊 Følg med. Artikkelen blir oppdatert etter hvert med ny informasjon.