Rødbete er en populær grønnsak i Norge nå. Jeg husker tider når vi måtte bestille rødbeter i matvarebutikken ettersom det var umulig å kjøpe dem når man ville i grønnsaksdisken. Det var litt stressende å lage rødbetsuppe, husker jeg når jeg flyttet til Norge, men det var mer enn 20 år siden. Nå kan man kjøpe ferske rødbeter nesten i alle butikker når man vil, og det finnes mange gode oppskrifter med rødbeter på internett. Mange dyrker rødbete i kjøkkengane sine.
Det er ikke noe rart. Rødbete er et godt vitamin og fiberkilde. Den inneholder blant annet ganske mye folat, fosfor, kalsium og jern.
Her er noen tips om hva den liker og misliker 😊
- Rødbete er ikke så glad i nitrogen. Den trenger en del nitrogen i begynnelsen, særlig når bladene vokser. Gjødsle den med brenneslevann eller urin er greit, men kun i begynnelsen. Med en gang den begynner å utvikle rot, må du kutte ut nitrogen tilførsel.
- Det mineralet rødbete er mest glad i er Kalium. Aske fra ovnen er et godt kalium kilde.
- Den er også glad i Natrium. Bruk den i moderate mengder. Jeg bruker mye tang og tare som gjødsel, og tang og tare er en naturlig kilde både til Na og Cl som rødbete både tåler og liker.
- Er det mulig å mislike en så enkel grønnsak som rødbete? Det er ganske lett. Er jorden fattig på Bor, blir rødbeten ikke glad og smaker dårlig. Får den nok bor, vil røttene utvikle seg fint, og de blir gode og søte. Nok bor i jorden vil også sørge for at rødbetene dine skal ha god lagringsegenskap.
- For lite Cu (kobber) kan føre til at røttene vil råtne lett pga. noen soppangrep. Grunnen til det er at kobber bekjemper sopp.
- Jern mangel, Mn mangan mangel, og Mg magnesium mangel kan føre til klorose. Dvs. at bladene blir gule.
PH
PH er viktig for rødbete. Den hater surjord. Vedaske eller dolomitt er gode midler når man forbereder bedene der det planlegges å dyrke rødbete senere. Altså forberede jord bør man i god tid.
Å bruke fersk møkk til rødbete er ikke lurt. Grunnen til det er store nitrogen mengder som røttene kommer til å lagre i knollene sine, og de kommer til å bli omdannet til kreftfremkallende nitritt i din kropp etter at rødbetene blir spist av deg. Av samme grunn er bokashi ikke lurt å bruke til å gjødsle rødbete. Rødbeten kan bli veldig stor, men sunn blir den ikke.
Avstand mellom plantene er viktig å opprettholde. Blir det for lite avstand mellom plantene, vil de ikke utvikle seg optimalt. Alle planter trenger lys, og jorden må inneholde nok mineraler. Blir planteavstanden for liten, vil plantene bruke opp mineralene veldig fort, og du må gjødsle. 15 sm. avstand mellom plantene er greit, da blir ikke knollene for store. Liker du store røtter, kan du gjerne plante dem med avstand 20-35 sm. Men husk at det er vanskelig å lagre store røtter på høsten.
Temperaturen er også noe som rødbet kan reagere på i begynnelsen. Den er altså litt robust, men er temperaturen lavere enn 8 grader er ikke noe de liker. Det vil påvirke utviklingen negativt. Jeg bruker ikke vintersåing til rødbete. Grunnen til det er blomstring, og fullstendig mangel på rotutvikling hvis rødbete opplever veldig lave temperaturer i begynnelsen. Altså hvis temperaturen er for lav i begynnelsen, programmerer planten seg til å danne frø, istedenfor å danne god og tykk rot. Rødbetblomster første året er noe jeg vil helst unngå.
Et tips til dem som har et drivhus. Bruk gjerne drivhuset ditt til å dyrke oppal. I så fall er det greit å så i begynnelsen av mai 😊
Rødbetsorter
Det finnes mange spennende rødbetsorter på markedet. Noen av dem er litt gammeldagse, og man får flere planter av et frø, mens nye sorter danner som regel bare en plante. Er du heldig, og fikk tak i en ny sort, kan du så rødbeter direkte i bedet med riktig avstand (uten å stresse med oppal). Gammeldagse sorter må nok tynnes. Hvis du ikke tynner dem, må du forvente å få en rødbet jungel på sikt 😊 Har du en gammeldagssort, får du flere spirer ved såing. Dvs. at det kommer flere spirer fra et frø (som regel 3-4 stykker). Her er tynning nødvendig.
Vekstskifte/samplanting
Vekstskifte er like viktig for rødbete som alle andre planter i kjøkkenhage. 3 år er et greit intervall, men 4-5 år er enda bedre pga. nematoder. Altså, ikke bruk samme pallekarm til rødbete to år på rad. Vent minst tre år, men helst 4 eller 5 😊
Gode naboer til rødbete er persille, løk, hvitløk og koriander. Dårlige naboer er sennep, hodekål (den blir for dominerende), mais, potet, bønner, rabarbra, mangold, gulrot. Jeg bruker løk og hvitløk ofte når jeg samplanter dem med rødbete. Eneste ulempen er at røttene til begge kulturene suger opp næringen fra samme jordlag, og kanskje det er lurt å gjødsle litt ekstra med vedaske eller legge litt ekstra kompost jord som nistepakke 😊
En god nabo er tagetes som vil skremme vekk nematoder.
Kålrot er derimot en god nabo, men oppretthold god avstand, slik at de ikke forstyrrer hverandre.
Høsting
Når skal man høste røttene? Selvfølgelig skal de høstes etter behov, men i hvert fall før første frosten. Er det en mild høst kan du vente litt med å høste rødbeter. I Bergen er slutten av september helt vanlig for å høste rødbeter. Begynnelsen av oktober er mer risikabel, synes jeg. Kommer det plutselig en frost-natt, vil hele jobben (og avlingen) bli ødelagt. Så ikke vent for lenge med å høste den. Jeg venter så lenge temperaturen tillater, men følger nøye med. I år kommer jeg til å ta flere bilder av høsting av rødbete, lagring og vinteroppbevaring for å legge de ut i denne artikkelen. Følg med 😊 Er det langvarig nedbørsperiode, kan avlingen også bli ødelagt. Derfor det er lurt å se værmeldingen, og følge med. Å bruke en spade eller høygaffel er lurt når man skal høste rødbeter. Brutal høsting hvor røttene blir ødelagt er ikke noe bra med tanke på lagring. Ha også en god kniv for å kappe av bladene. Hvor kort skal man kappe av riset? 1 sm. er greit nok., 2 sm. kan også gå fint, men husk å tørke røttene først. Etter at riset ble kappet av, bør røttene tørkes i temperatur rundt 10-12 grader et par dager. Blir temperaturen under lagring over 7 grader, kan røttene begynne å vokse å nytt. Optimal lagringstemperatur er 1-2 grader i potetkjelleren.