Gulrotflue er skrekk og gru for alle hageentusiaster og gulrot- bønder. Det er et skadeinsekt som kan lett ødelegge din gulrotavling. Jeg vil påstå at jeg har vært litt heldig de siste årene, da jeg ikke ble plaget noe særlig av gulrotfluen (egentlig ikke i det hele tatt). Hvor heldig jeg var er litt vanskelig å si når jeg iverksetter alle tiltak for å gjøre hagen min minst mulig attraktiv for de ekle fluene. Jeg har ikke blitt plaget av gulrotflue de siste årene.

Tang og tare

Hva bruker jeg? Jeg vil selvsagt si at det er vår gratis norsk resurs som tang og tare. Denne bruker jeg mye som gjødsel og jordforbedring.

Jeg bruker mye tang og tare for å gjøre jorden mer tiltrekkelig for mark, sopp og bakterier som gjør organiske rester til næringsrik jord på now-time.

Det er faktisk noe som jeg tror er grunnen til at jeg ikke får gulrotflue, men jeg har dessverre ikke forskningsartikler som bekrefter eller avkrefter det. Så vi får se litt senere om jeg finner noen vitenskapelig forskning nemlig på hvordan tang og tare påvirker gulrotfluen.

Melkekartonger

Jeg dyrker gulrøtter etter NRK sin oppskrift i melkekartonger fra 1978 som de fleste har kjennskap til, som til og med noen lure hagebloggere tjener penger på: Slik sår jeg gulrøtter i melkekartonger.

Slik har hele Norge gjort det siden før 1978, og informasjonen har vært offentlig tilgjengelig i snart 50 år.

Grunnen til at jeg liker å dyrke gulrøtter i melkekartonger har flere årsaker. For det første så kan jeg vinterså dem tidlig på vinteren, og allikevel unngå frostskader, da jeg bruker å sette melkekartongene med gulrotfrø i billige plastkasser fra Clas Ohlson med lokk.

Sånne plastkasser gir drivhuseffekt, og gjør gulrøttene utilgjengelige for gulrotfluen. Plastkasser fysisk beskytter mot gulrotflue. Gulrotflue er ikke så glad i lave temperaturer, og begynner sesongen når jorden er blitt varm nok. Den djevelen har sine preferanser!

Jorden skal være oppvarmet til i hvert fall +16 i så mye som 10 cm dybde. Altså det finnes også et dårlig omen i Norge: gulrotfluen-sesongen begynner når frukt-trær (epler, kirsebær, rognebær osv. begynner å blomstre.) Når gulrøtter får to første ekte blader, begynner gulrotfluen å legge egg. Det skjer ca. 25 dager etter at frøene har spirt. Vanligvis er det ca. fra begynnelsen av mai til slutten av juni, men det kan forekomme tidsendringer avhenger av hvor i landet man dyrker. Jeg synes det er litt lettere å se på frukttrær i hagen, for å få et signal om at gulrotfluen kommer.

Men som sagt, jeg har vært ganske avslappet mhp. gulrotflue etter jeg begynte å bruke tang og tare i ekstremt store mengder i hagen. Det kan jo være at jeg overvurderer tang og tare sin fortjeneste her. Det kan jo også være at vekstskifte og flittig bruk av samplanting i hagen spiller like så stor rolle. Det er litt vanskelig å påstå at det er kun tang og tare som gjør susen, men siden det er gratis resurs i Norge som mange som har tilgang på, så vil jeg så inderlig å håpe det!

Vekstskifte

Så hva gjør jeg for å unngå den skurken? Joda, for det første, bruker jeg vekstskifte. Jeg sår aldri gulrøtter i samme pallekarm to år på rad. Det samme gjelder egentlig hele skjermplantefamilien. Den har også sine preferanser, og hater tagetes, mynte, ringblomster, og lukt til granskudd/grannkvister.

Gran vil nok gjøre susen uansett, tenker jeg pga. sterke eteriske egenskaper pga. olje som denne innsekten må hate, tenker jeg. Så bruk alt du har tilgjengelig. Edderkopper har jeg lest gjør også susen. Små gulrotfluelarver forsyner de seg grådig av 😊

Men etter at jeg begynte å bruke tang og tare ifm. jordforbedring, forsvant både gulrotfluen og løkfluen. Det kan være at jeg tar feil, men jeg har sterk tro at det har sin effekt.

Selvforsyning i Norge

Norge er et fantastisk land. Vi som bor her er heldige ikke bare for at vi har olje og gass. Bare tanken at jeg bor i et land hvor jeg kan være selvforsynt med poteter fra min egen hage gjør meg ekstremt lykkelig! Jo mer jeg dyrker i Norge, jo mer blir jeg forelsket i dette landet!

Det er et under for meg at vi har så lav selvforsyningsgrad i Norge. Med våre fantastiske ressurser som har ingenting med olje og gass å gjøre, kan vi bli minst 100% selvforsynt, og heller sørge for å forsyne Europa med mat! Kanskje ikke med olivenolje eller druer, men i hvert fall med poteter, honning, tindved, bringebær, epler osv.!

Dessverre er de viktigste politiske investeringer for landet vårt ikke landbruksrelaterte, men økonomiske. Man får sjokk av å lese at oljefondets sjef skryter av hva oljefondet investert i; alt er investert i utlandet og nærmest null i vårt eget land.  Poenget er jo å investere i vårt eget land som har både olje, gass, landbruk, kunst osv.

Politikerne burde forstå at norske frukt- og grønnsakspriser ikke er høye pga. at bøndene våre er late, men heller på grunn av at utenlands produksjon er billigere, og reduserer produksjonen og presser og fjerner mye av det lokale markedet.

Politikere må sørge for at biologisk analfabetisme må vekk, ved å stille høye kompetansekrav for ledelsen i jordbruks-Norge. Flere med høy utdannelse må sysselsettes for å få økt produksjon på de områdene vi har. Vi kan ikke drive storproduksjon som i USA, men kan optimalisere på mindre areal. Det er lett å øke produksjon på små areal med riktig kunnskap.

Uten, er det ikke mulig å få en forståelse, og bønder vil slite med å forstå hva om skal til for å øke produksjonen. 

Politikernes rådgivende økonomer vil nok heller ikke forstå, og de norske frukt og grønnsakspriser vil fortsette å være høye.

Pollinering – og grønne plener

Vi er et land som har drevet med utryddelse av pollinerende innsekter i mange herrens år pga. at det er flott å ha en grønn plen.

Da kan man ikke forvente noe bedre.

Bøndene må sørge for pollinering av fruktene sine. Uten pollinering blir det ikke frukt. Når humlene er blitt utryddet av grønn-plen idioter, må bøndene betale ekstra mye til birøktere som skal kjøre bikuber til bønder for å pollinere deres epler, moreller, bringebær, raps osv.

Det burde være unødvendig, og er et politisk og kunnskapsbasert problem.

Økonomene blir nok enige i at den som kjøper ferdigprodukt skal betale for det det kostet å produsere. Altså … vår plenklipping om våren sørger for at prisene på norske, bringebær, epler, plommer osv. er høye om høsten.

Plenen som mange synes er stygg med karse eller løvetann, har nok indirekte sørget for at du selv må betale dobbel pris for norske jordbær om sommeren eller norsk frukt om høsten.

Resultatet blir da at du heller må kjøpe billig, men dessverre kraftig sprøytet dritt fra utlandet. Man kan ikke få alt i bøtter og spann.

Alt har sin pris som du som forbruker har rett til å bestemme 😊

Det kan jo være at jeg er heldig, og som bioøkolog og birøkter har enklere for å forstå meg på sakens kjerne; alt som omfatter bønder, humler, produksjon, og forbrukerne.  

All informasjon er lett å finne om man vil. Vi har en klode, og alle arter vil leve, men de trenger mat, habitater osv. Lar du livet blomstre, lever du og trives godt selv. De som lever pga. at du er grei og snill vil sørge for at alle andre vil leve godt! Insektene er dem som indirekte forsørger oss, gjennom plantenes trivsel.

De skal gjøre livet ditt enklere. Utrydder du deres habitat eller fjerner mat-tilgangen, blir du utryddet selv på sikt.

Det skal de sørge for. Ikke for at de er vanskelige, men for at du ikke ga dem muligheten. Vær snill og grei med alle rundt deg 😊 Med pollinerende innsekter også. Da blir hagene våre vakre, og med mye mat 😊

Viste du at suselyder som humler og bier lager skremmer vekk larver til kålsommerfugler? De blir redd for lyden fra vepsen som er deres verste fiende. Derfor krøller de seg sammen og prøver å komme vekk i full fart. I sånne perioder spiser de ikke, og maten som de allerede har spist, kaster de opp.

Naturen er smart. Den gir oss alle mulige problemløsninger, men vi må være smarte, og bruke kunnskapen fornuftig.

I Norge er det mye tang og tare. Det er gratis resurs. Prøv det mot gulrotflue 😊