Dyrkesesong 2023 har allerede startet for mange. På forskjellige hagerelaterte nettsider legges det ut bilder av oppal, fjorårets avlinger osv. Det er selvsagt kjempe stas å få litt skryt i begynnelsen av sesongen når man planlegger hva som skal dyrkes, og hvilke metoder som skal brukes.
Det er ingen som blir født med viktige kunnskap i livet. Det gjelder blant annet dyrkekunnskaper. Dyrking er noe som må læres. I forbindelse meg korona begynte folk i Norge å dyrke i mye større grad, og jeg blir så glad av å se at interessen har bare vokst siden den dukket opp. Jeg håper at den interessen blir bare større og større.
Tidligere var jeg den eneste i vennekretsen min som dyrket.
Nå har jeg ingen venner som ikke dyrker. Det er altså helt vanlige folk som har helt vanlige jobb i Norge som begynte å dyrke. Vi er heldige som bor i et opplyst land. Hvis en Norsjø-arbeider begynner å dyrke i Norge, så gjør han det på en smart måte: han leser mye på internett, tester og sammenlikner.
Får man et greit resultat som man blir fornøyd med, begynner man å lage nye planer. Første jordbærplante blir til en jordbæråker som hele venninne-gjengen til konen blir forsynt av. Det blir ikke bare avlingen som venninnene kommer til å ta med seg hjem.
De kommer nok til å ta noen avleggere også med seg hjem, noe eieren ikke har noe imot for at det blir jo avtalt på forhånd. Venninne-forhold med konen til nordsjøarbeideren blir bare sterkere ved at de plutselig har flere spennende temaer å snakke om: dyrke-metoder, sorter, gjødsel osv. er noe som deles like gjerne som sladder om naboer 😊
Stolthet er også en egenskap som vi menneskene er kjent for. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg er stolt av at han nordsjøarbeideren jeg nevner her er blitt så flink, og lager både tindvedsyltetøy av sine egne tindved, dyrker flere jordskokk sorter, dyrker poteter, urter, grønn kål, jordbær og tobakk, og laget til og med sin egen snus i fjor! Hans resultater er formidable.
Den høye planten i midten er tobakk 🙂 bladene ble tørket og laget snus av.
Det er ikke bare glede jeg føler når jeg ser hva han har oppnådd. Det er stolthet, selv om det er ikke jeg som lærer ham å dyrke. Jeg vet hvor vanskelig det kan være å dyrke i Norge (kort dyrkesesong, kaldt, brune snegler osv.), og jeg er stolt at jeg kjenner en som skal dyrker sin egen snus andre år på rad! Han er et strålende eksempel på at man kan bli selvforsynt med det meste i Norge bare om man vil.
Det er mannen til en venninne av meg et strålende eksempel på! En helt vanlig mann som ikke er biolog, gartner eller bonde. Hvordan får han det til? – Joda, han synes at det er spennende å teste, finner riktige metoder, sammenlikner dem, og finner ut hva som er verdt å teste. Smarte folk finner fort ut hvilke metoder som fungerer best for å dyrke på deres plass. Altså en helt vanlig nordmann har ekstremt stor sjanse for å lykkes med dyrking, selv om han ikke har dyrkekunnskap eller erfaring.
Livet er ikke alltid så forutsigbart som vi ønsker. Korona var en start som viste oss hvor uforutsigbart livet kan plutselig bli. Så ble det enda verre- det kom krig i Ukraina. Selv om jeg er født i Russland, kan jeg ikke si at jeg er en russer. Jeg begynte å si at jeg er en sovjeter- en som har oppvokst i gammel Sovjet. Jeg har oppvokst i et land som hadde 15 republikker. Mitt hjerte kjenner ikke forskjell på en usbeker, en hviterusser, en ukrainer eller litauer.
Selv om jeg ikke kan 15 språk, er folk fra alle de republikkene like viktige for meg. De er brødre og søstre, de er gode naboer. Det som er veldig morsomt at de fleste av dem vil faktisk forstå hvorfor jeg synes at det er så viktig å kunne dyrke sin egen mat. Sovjetere har et sterkt behov for å kunne dyrke sin egen mat. Har du kunnskapen, er du mer trygg i et uforutsigbart liv. Selv om jeg har bodd i Norge i mer enn 20 år, lærer jeg min 5-årig dater å dyrke sin egen mat.
Det skaper mye glede hos henne å plukke vårløk hun bruker på brødskiven sin.
Vårløken ble plantet av henne i en potte inne, og dyrket i vinduskarmen.
Enda mer glede kan gi oss bare hennes favoritt-grønnsak basilikum som hun sådde selv, og passer på at den får nok vann, og gjødsel. Hun husker at melkekartongene kan brukes for å dyrke gulrøtter i, og at melkekartongen skylt med vann kan gjødsle hennes favoritt-urt.
Hvilke mineraler får basilikum av å skylle melkekartongen med vann? – Joda, hun kommer nok til å huske det også: Nitrogen, Kalsium, Fosfor osv. 😊 Hun går enda i barnehagen, men kjemi kunnskap begynte hun å få lenge før hun får sin første naturfag-time. Hun er kanskje i en privilegert situasjon- hun har en mor som er utdannet bioøkolog og jobbet som analytisk kjemiker på universitetet med studenter som ville bli matproduksjon teknologer.
Kjemikunnskap er selvsagt viktig, men det viktigste er jo kunnskap hun kommer til å ha når hun blir stor- hvordan kan man dyrker sin egen mat. For et mamma-hjerte er det kanskje en trøst, men viktig trøst- jeg vil lære min datter å overleve uansett hvordan livet blir. Kommer det ny korona eller nabolandet vårt får en ny idiot-president som vil starte en blodig krig og sørge for at halve verden ikke får tilgang til mat i butikker …
Joda, å lære min datter å kunne dyrke sin egen mat øker hennes sjanse for å overleve i en krise-situasjon. Jeg husker fortsatt hvordan man skal prikle tomater. Kunnskapen fikk jeg i drivhuset til min farmor når jeg var 6 år gammel. Hun hadde ingen opplæringsplan for meg, men siden jeg stilte et spørsmål: Farmor, hva gjør du nå? Hun priklet tomater akkurat når jeg kom inn i drivhuset, og fortalte meg hva hun gjorde, og hvordan.
Jeg fikk også litt hjelp av henne når jeg sa at jeg ville hjelpe henne med å prikle. Det skjedde altså for 42 år siden. Jeg prikler tomater hver vår, og har gjort det i mange år, men jeg har aldri tenkt over hvordan, og hvorfor jeg gjør det. Jeg gjør det automatisk for at jeg vet at det er viktig for plantens utvikling, og jeg husker hva og hvordan jeg skal gjøre det.
Altså alle mine tomat-avlinger som jeg får hvert år har noe til felles- jeg får dem aga. at jeg fikk viktig kunnskap av min farmor i 1981 😊 Min farmor Lena har gjort jobben sin. Hun har gitt sitt barnebarn en viktig kunnskap som ble brukt i mange år. Det var altså for 42 år siden jeg fikk min første kunnskap om tomat-prikling!
Min mormor Anna har også gjort jobben sin- hun har delt med meg sine dyrke-kunnskaper, siden hun var selvforsynt med det meste, og alt hun spiste selv, og serverte til sine barn og barnebarn var dyrket i hennes egen kjøkkenhage.
Derfor er det svært viktig- å lære min datter å kunne dyrke sin egen mat, plukke sopp, tang og tare og ville vekster i naturen, fiske, plukke blåskjell osv.
Blir livet ikke så forutsigbar og trygg, er sjansene hennes allikevel mye større med mye kunnskap. Kunnskap er alfa og omega uansett hva det gjelder. Kunnskap vi får som barn husker vi ekstra godt.
Min oppfordring til alle foreldre: Dyrk sammen med ditt barn, selv om du ikke har opplærings plan. Har du null kunnskap om dyrking, er det ikke farlig. Gøy blir det uansett. Dere får et nytt prosjekt som hele familien kommer til å delta i, snakke om og være stolt av 😊 Potetsuppe laget av selvdyrkete poteter smaker mye bedre, og selvdyrket basilikum havner ikke boss-spannet, men blir plukket ut fra tallerken, og spist opp med stolthet 😊 Jeg ønsker alle mine lesere en fortreffelig dyrkesesong, og kommenter gjerne og fortell oss om deres dyrkeprosjekter med barn. Da kan vi også være stolt og glad på deres vegne 😊
Har du ikke mulighet til å starte et dyrkingsprosjekt med ditt barn, gjør noe annet som handler om selvforsyning: lær barnet ditt å fiske, plukke sopp, blåbær, bringebær, tyttebær eller andre ville vekster i naturen.
