Selvforsyning handler ikke bare om dyrking og husdyr. Det kan være så mangt som fisking, jakt, sanking av tare, sopp og urter. I følge NIBIO er bare 3 prosent av Norges landareal er dyrka mark. Dvs. at villige urter kan man finne omtrent hvor som helst. De er ikke utkonkurrert av landbrukskulturer. Å produsere vanlig svart eller grønn te i Norge er ikke mulig pga. klima, men det ikke betyr at vi ikke kan lage deilig og smakfull te som er rik på vitaminer og mineraler. Den vidunderlig planten man kan lage te av finnes i alle norske fylker fra nord til sør. Det er geitrams. Jeg ble så glad i den planten når jeg oppdaget geitramste for en del år siden, og når jeg begynte med birøkt ble jeg enda mer begeistret! Geitrams er en viktig plante for våre pollinerende innsekter. Biene mine laget utrolig god blanding av geitrams- og lynghonning i år, og jeg koser meg hver dag med en deilig kopp geitramste og geitrams honning. Sanking av ville urter er utrolig viktig for meg. Det føles så riktig ut å drikke te som jeg både plukket, fermenterte, tørket og trekket selv. Det er selvforsyning på høyt nivå.

For å lage god te av urter er det ikke nok å plukke urtene og tørke dem. Man kan selvfølgelig gjøre det, men aroma, farge og den gode smaken får man frem ved å fermentere urtene før de skal tørkes. Det finnes mange utallige måter å fermentere urtene på. Jeg vil fortelle om den kjappeste metoden som man kan bruke når man har dårlig tid.

Geitramste

Jeg passer på at bladene jeg plukker er i utgangspunktet rene og fine, og uten noen skavanker. Jeg plukker ikke alle bladene på en plante, men tar bare de beste bladene litt her og litt der. Alle bladene må renses før de skal fermenteres, og jeg sjekker hvert blad på begge sider. Det kan være noen innsekter eller små snegler som gjemmer seg i bladene, selv om man var nøye når man plukket.

Bladene skal i første omgang fryses ned. Det gjør jeg av en grunn. Det er ganske slitsomt å få ut mye saft av bladene. Når man fryser kjapt bladene, og deretter tiner dem, blir det lett å kna, og få ut saften som fyller glasset når man presser bladene i det. Jo mindre luft blir i glasset, jo bedre.

Jeg pleier å kutte bladene med en vanlig kniv. Det er ikke nødvendig, men jeg liker det.

Bringebærte

Deretter skal man kna i bladene på samme måte som man knar deig. Jeg bruker en stor kasserolle. Når væsken kommer ut av blader i så store mengder at det er mulig å lage en ball, kan man begynne å presse bladene i et fermenteringsglass. Jeg bruker en asjett som bladene dekkes med og setter en stor stein som presse. Glasset dekker jeg med et klede. Videre kan man velge selv om glasset skal stå i romtemperatur eller plasseres på et litt varmere sted. Da går fermenteringen litt fortere. Etter at teen er ferdig fermentert, skal den tørkes.