Etter at jeg hadde skrevet en artikkel om høsting av hvitløk skjønte jeg hvor stor interessen for den fantastiske planten er i Norge. Det er veldig mange som dyrker hvitløk fra bulbiller, men det er ikke så mye informasjon om det på internettet. Jeg skal prøve å formidle det jeg vet om temaet.  

Bulbiller «Mark». Dyrket av Veronica Lygre, og sendt av meg til mange KVANN-entusiaster.

Vanlig hvitløk som vi dyrker i Norge har ikke frø. Istedenfor frø utvikler den mange små luftløker som henger sammen samlet i en «blomst». Vi kaller de små luftløkene for bulbiller.

Det kan dukke opp noen sterile blomster mellom bulbillene, men det skjer ikke ofte, og ikke på alle sorter. Enda skjeldnere observerer man noen få svarte frø. Det er bare unntaksvis.

En liten luftløk = en bulbille. Det er helt vanlig vegetativ formering og kommer ikke av stress eller høye temperaturer. Det er sånn hard neck hvitløk formerer seg. Det er en del av plantens naturlige syklus. Hvis man har mulighet til å studere en liten bulbille med et kraftig forstørrelsesglass, kan man se at den anatomisk er lik vanlige hvitløkfedd: den har et tykt skall med spiss på tuppen og bunn som er festet til stilken. Smaken på bulbillen og hvitløkfedd er helt identisk. Egentlig er det en mini utgave av hvitløkfedd. Derfor er det logisk at begge deler trenger omtrent lik behandling.

Når planten begynner å utvikle bulbiller, bruker den alle sine krefter til det, og utvikling av selve løken (feddene) stanses. Videre er det gartneren som bestemmer hvordan prosessen skal foregå, og her har vi tre mulige varianter:

  1. Man klipper av stilken med bulbillene, og lager deilig mat av dem. Selve løken fortsetter å utvikle seg videre, og vi får større løk enn hvis vi lot bulbillene vokse.
  2. Vi har lyst til å bruke bulbiller som settematerial, og lar dem vokse. Utvikling av feddene stagnerer, men vi får mye nesten sykdoms fri settematerial i form av bulbiller. De blir nok ikke virusfrie, men slipper å få med seg de bakterielle sykdommer som rammer feddene. Selv om utvikling av feddene under bakken ble stanset når planten begynte å danne bulbiller, er de allikevel av en grei størrelse, og kan brukes både som settehvitløk, og til matlaging.
  3. Vi lar bulbillene utvikle seg maksimalt, og klipper av stengelen når de er høsteklare. Hvs bladene er fortsatt grønne, lar vi den stå i jorden en stund til (ca. 2-3 uker). Feddene vil utvikle seg en del videre, og vi får litt bedre avling under bakken enn i pkt.2. N.B.: Løkene er nå mer utsatt for sprekking. Har løken sprekket, bør feddene brukes rimelig kjapt. De har redusert lagringskapasitet.

Artikkelen skal handle om bulbiller, derfor dropper vi pkt. 1.

Det tar tid for en plante å utvikle bulbiller, men står de for lenge, kan de begynne å falle av. Det er en naturlig prosess. For å ikke miste dyrebar settematerial må vi høste den i tide. Er du redd de vil falle av før de må høstes, er det lurt å bruke små poser rundt dem, slik at bulbillene ikke havner i jorden, men i posen. Her kan man bruke poser som ikke er tette. Plastposer er ikke egnet til dette formålet. Bruk gjerne poser som man bruker til å samle valmuefrø.

Når bulbillene er høstet, må de tørkes en stund. Prosessen er egentlig ganske lik høsting av hvitløk. Skal ikke du sende bulbiller i konvolutt til andre, bør de oppbevares som blomst. Dvs. på stilker. Det stedet hvor bulbillene er festet til stilken har en svakhet- når bulbillene tas av, er det litt variert hvor tykk bunnen på det stedet blir. Er bunnen for tynn, kan bulbillen tørke fort ut. Oppbevarer du dem urørt på stilken til den dagen de skal settes, blir det mindre tap.

Det finnes flere måter å sette bulbiller på:

En og en ganske tett – da bør de tas opp neste sommer, tørkes, så settes igjen senere på høsten.

Andre måte er å sette dem med større avstand- ca. 5 cm. Da kan de stå i jorden over neste sommer, høst, vinter, og spire på våren igjen. I dette tilfellet kan tapet av første års løk være ¼ del. Det spiller kanskje ikke så stor rolle når man har mye bulbiller, og mye plass. Jeg har gjort det tidligere, men kommer dessverre ikke til å gjøre det igjen. Jeg har ikke så mye dyrkeareal, og kan ikke bruke store pallekarmer bare til hvitløkbulbiller to sesonger på rad. Hadde jeg hatt mye plass, hadde jeg brukt denne metoden oftere. Den er veldig lettvint.  

Tredje metode er å sette hele blomsten. Da vokser bulbillene tett. Det er ikke så dumt hvis du har mange blomster med bulbiller. Men de minste bulbillene har mindre sjanse til å utvikle seg optimalt når de vokser så tett. De sterkeste bulbillene blir selvsagt størst, og når de vokser flere sammen er det enklere for dem å vokse oppreist lengre. Man kan støtte dem med pinner og en enkel binding. Det er jo kjent at hvitløk-spirer fra bulbiller er ganske sped, og faller til side ved første storm eller kraftig regn.

Disse bulbillene kommer til å utvikle seg en god stund til, selv om gresset ligger horisontalt.

Hvis du velger den varianten hvor løkene som blir utviklet av bulbiller skal tas opp på sommeren, er det ikke alltid like lett å vite når de skal tas opp. Som sagt, legger gresset seg ned ikke bare når de er modne, men også pga. dårlig vær, og gresset reiser ikke seg igjen. Løkene utvikler seg fint videre selv om gresset ligger nokså horisontalt. Når du observerer at gresset begynner å gulne og visne, er det et tydelig tegn på at løkene snart ermodne. Ikke vent til alt gresset er helt visnet. Løkene er ikke så store, og det kan bli litt vanskelig å finne dem i jorden når du ikke ser hvor gresset er. Selv om bulbiller er helt lik hvitløkfedd som ila. sommeren borer seg dypere i jorden, ligger de allikevel ikke så dypt. Vanlig løk gjør det motsatte- den presser seg opp, og kommer på overflaten. Jeg bruker aldri en stor spade når jeg tar opp fjorårets bullbiller. En liten spade pleier å være nok for å ta dem opp. Siden bulbiller er omtrent lik vanlig hvitløk, er de klare til å tas opp når minst halvparten av gresset begynner å visne/gulne og ser «trist» ut.

Videre skal de tørkes og oppbevares på samme måte som vanlig settehvitløk. Jeg oppbevarer dem i en tøypose i kommoden i stuen. På høsten skal de settes på samme måte som vanlig settehvitløk.

Det varierer veldig når man skal sette hvitløk i Norge. Landet er langt og klimaet er svært forskjellig. Hvitløk gir avling uansett om du setter den tidlig på høsten eller sent på vinteren. Jeg har grei erfaring med å sette hvitløk både i september, oktober, november og desember. Men det som er mest optimalt ifølge forskere er 40 dager før frost. Bor du i en region med stabilt klima, er det kanskje enklere å forutse når frosten kommer. I Bergen hadde vi flere vintre omtrent uten frost … Her er det ikke så lett å spå været.

Uansett, aktiv utvikling av rotsystemet skjer mens det er rimelig varmt ute. Klarer hvitløk å danne kraftige røtter før det blir kaldt, er det optimalt. På våren vil hvitløken bruke alle sine krefter på å utvikle grønn masse. De løkene som blir satt på våren må fordele kreftene sine mellom røtter og blader. Derfor gir høstsetting et stort forsprang.

12.mars Mark bulbiller spirer fint.

Noen sier at bulbiller som ble satt på våren utvikler seg best. Jeg ble litt nysgjerrig, og tester det i år. Høstbullbiller tok jeg opp forrige helg. De var helt klare. Jeg vet ikke om mine vårbulbiller klarer å nå samme størrelse som høstbulbiller, men det ser veldig tvilsomt ut. Det kan være at noen lokale forhold må spille en rolle hvis vårbulbiller skal bli større enn høstbulbiller. Min erfaring så langt understøtter den vanlige teorien om at det er høstbulbiller som utvikler seg optimalt. Hvis resultatene blir annerledes, skal artikkelen oppdateres med nye data.

Jeg har et prøveprosjekt med vintersetting av bulbiller. De utvikler seg også bedre enn vårbulbiller.

Jeg dyrker flere hvitløksorter, men det er sort Mark jeg tester mest på. Størrelse på bulbiller spiller stor rolle. Store bulbiller har bedre utgangspunkt. Forskjellige sorter har forskjellige størrelser på bulbiller. Noen sorter utvikler bare få, men store bulbiller. Andre får mange små. Men det er lurt å velge de største uansett.

Slik vil de små høstsatte løkene se ut det første året. Mesteparten likner på kinesisk hvitløk, men noen få kan begynne å dele seg i fedd (to stykker i midten)

Man kan bruke hvilken som helst metode for å dyrke bulbiller, men det viktigste er å ikke ta dem opp for tidlig! Bulbiller er ikke utsatt for sprekking som stor løk med flere fedd. Derfor er det ikke så viktig å ta dem opp. Av alle mine bulbiller som jeg tokk opp i år var det bare en med sprekket skall. Av flere hundre bulbiller er det ikke mye.

Hvitløk liker mye gjødsel, men vær forsiktig med hønsemøkk, kumøkk og sauemøkk. En overdose av dem kan føre til deformering av løk. Men aske er hvitløk veldig glad i. Gullvann er perfekt gjødsel for hvitløk. Kompost er også en god kilde til mineraler, og bør gjerne brukes. Til vanlig hvitløk bruker jeg mye gressdekke, men det er litt vanskelig med gressdekke til spede bulbiller.

Om vinteren bruker jeg løv som jorddekke, men fjerner det fort på våren. Husk at jorddekket beskytter jorden både mot frosten om vinteren og varmen om våren. I tillegg er det vanskelig for små bulbiller å kjempe seg gjennom jorddekket når de spirer. Det vil svekke dem betraktelig hvis de må spire gjennom et tykt lag med løv.

Både bulbiller og første års løk kan brukes i maten på samme måte som vanlig hvitløk.

Vekstskifte. Hvitløk kommer til å trives i pallekarmen etter erter og kål. Tomater og poteter er derimot en dårlig forgjenger pga. økt fare for fusariose. Husk at løk/hvitløk ikke skal dyrkes på samme plass flere år på rad.

Jeg har ingen vitenskapelig bevis på at tang og tare har noen gunstig effekt mot løkflue og gulrotflue. Men etter at jeg begynte å bruke det, forsvant dette problemet.

Håper artikkelen min var nyttig for deg. Det er utrolig spennende å dyrke hvitløk, og dyrking av bulbiller er en god og billig måte å få mye settematerial.

Her er linker til gode faglige artikler om hvitløk:

https://www.datsja.no/blogg/2018/8/24/gtene-om-hvitlksbtene

https://www.datsja.no/blogg/2016/6/26/hvitlk-med-to-avlinger

https://www.datsja.no/blogg/2016/3/6/to-hvitlk-en-munk-og-et-fengsel-i-valdres

https://www.datsja.no/blogg/2017/9/16/alle-kan-dyrke-hvitlk

Hvitløkbulbiller som ble delt ut gratis til alle KVANN-medlemmer som ønsket å teste sort «Mark»