Hver gang jeg leser om krig i dagens aviser, tenker jeg på Maria, Barbro og Anders Nordrum, og deres bok Beredskapshagen, hvor selvforsyning står høyt i fokus. I denne boken forklarer forfatterne hvorfor det er så viktig å kunne produsere sin egen mat, hva man trenger for å dyrke, og hvordan man dyrker.
Man vet jo aldri når krigen kan komme. Selv om vi føler oss ganske trygge i Norge, kan vi plutselig merke konsekvensene av en krig som Norge ikke er direkte berørt av. Man blir veldig sårbar når man kun har penger, men hvor det er mangel på matressurser i markedet. De siste årene har mange påpekt at kornlageret som ble avviklet i 2003 burde blitt reetablert. Dessverre etter noen tiår med olje har vi glemt at pengene er ikke det viktigste i en krigssituasjon. Vi stolte fult på økonomene som fortalte oss at det er mye mer gunstig å kjøpe billig korn og andre matvarer fra utlandet. I tillegg gikk politikere inn for å avvikle kornlageret.
Det er kanskje litt vanskelig å se et behov for å dyrke mat selv hvis man er økonom og flink i matte, og samtidig aldri har dyrket noe selv. Tallene som blir kalkulert av datamaskiner viser fort hvor mye avling man kan få i forhold til sydlige land. De sammenligner hvor bra kornkvalitet man klarer å produsere i Norsk klima, og hvor mye subsidier bøndene må få utbetalt. Det føles kanskje at matproduksjon i Norge er lite lukrativ. Vi har jo Oljefondet, og lønningene er ganske bra. Det frister kanskje mer å kjøpe istedenfor å dyrke selv. Sakte, men sikkert krympet dyrkingsarealene i Norge, og vi kjøper mer og mer mat fra det store utlandet. Det er kanskje greit, så lenge det er noe å kjøpe. Innimellom dukker det opp en eller annen paranoid idiot som ødelegger for alle. Det spiller liten rolle om han heter Hitler, Putler eller noe annet. Alltid vil det være en idiot som starter krig, og hvor mange millioner lider. En krig kan forårsake matmangel i mange land, og i verste tilfelle i hele verden.
Jeg har oppvokst med en mormor som har opplevd flerårig krig. Selv var jeg naiv, som aldri hadde opplevd krig, og lo av hennes «rare» vaner. Jeg pleide å si at med mormor sitt beredskapslager kunne familien vår slutte å jobbe, da vi hadde nok mat til flere generasjoner. Svaret hennes var det samme hver gang: «Lille jenta mi, hadde du opplevd det jeg har opplevd, ville du gjort det samme. Man vet aldri hva som kan skje i morgen.» Min mormor hadde dessverre rett. Det fikk jeg erfart under Perestrojka når all mat fra butikkene hadde forsvunnet, og det ble innført rasjoneringskort. Da skjønte jeg fort hvor viktig beredskapslageret vårt var, og sluttet å mobbe mormoren min. Takket være min smarte mormor hadde vi ikke kjent matmangel som mange andre i gamle Sovjetstaten. Mormoren min var pensjonist, og bodde på landet om sommeren hvor hun dyrket grønnsaker, frukt og bær. Poteter, gulrøtter, løk, hvitløk, syltete grønnsaker på glass, syltetøy i store emaljerte bøtter, konserverte frukt, eplechips osv. ble hver høst sendt til byen når ferien hennes var over. Meg og mine to fettere pleide å tilbringe hele sommerferien på lande hos mormoren vår, og hjalp henne i kjøkkenhagen.
I tillegg til å dyrke grønnsaker pleide mormoren min å kjøpe en gris eller kalv tidlig på våren, og som ble slaktet på høsten. Kjøtt og flesk ble også sendt til byen. Smaken av hjemmelaget sylte av grisehode kommer jeg aldri til å glemme. Mormoren min konserverte kjøtt på glass, noe vi brukte i supper og gryteretter om vinteren. Det kalte vi for «tushonka».
Det var ikke rart at huset vårt var fult av mine venninner etter at vi var ferdig på skolen. Ingen av dem fikk pannekaker med syltetøy når som helst. Syltetøy er jo noe man ikke spiser så ofte når mat er på rasjoneringskort. Jeg hadde en fantastisk snill mormor! Og syltetøylaging prioriterte hun høyt på sommeren. Barna måtte jo ha noe søtt på vinteren! Det er helt utrolig, men hun dyrket frukt og bær i store mengder og laget flere bøtter med syltetøy hver sommer! Og vi klarte å spise alt opp til neste sommer.
Takket være min mormor og hennes kjøkkenhage hadde vi alltid mat, selv om butikkene var tomme. Tidlig på våren reiste hun på ferie, og kom tilbake på høsten.
Nå når jeg dyrker for å være selvforsynt hele året rundt, skjønner jeg at min mormors ferie kun var om vinteren når hun bodde i byen. På landet jobbet hun hardt hele sommeren med dyrking, gjødsling, høsting og foredling av mat som ble sendt til byen.
Sannsynligvis blir man litt hjernevasket av selvforsyning fra man er liten når man har en mormor som jeg hadde. En hage hvor jeg kunne dyrke min egen mat var vilkår nr. 1 når jeg og mannen min var på boligjakt. Å ha en kjøkkenhage er viktigere for meg som å ha et bad eller oppvaskmaskin, selv om jeg har det også. Med vår hage vil vi klare å være selvforsynt med det meste av grønnsaker hele året rundt. Vi har også investert i en stor fryseboks, og jeg pleier å fryse ned massevis av grønnsaker på sommeren. I fjor høst var fryseboksen på 450 liter stappfull. Nå er den halvert. Jeg fryser ned det meste som vokser i hagen.
Jeg konserverer også grønnsaker på glass, fermenterer og tørker. Noen av grønnsakene (poteter, gulrøtter, kål osv.) lagrer jeg i kjelleren. Det er ikke alltid jeg tenker på selvforsyning i beredskapsperspektiv, selv om det er et viktig aspekt. Jeg liker å være selvforsynt med det meste pga. at jeg ikke liker å bruke sprøytete grønnsaker fra konvensjonell landbruk. Jeg liker å vite at det som ligger på matfatet mitt er ren dyrket, og ikke inneholder det hele kjemiske periodiske systemet.
Hvis det skulle dukke opp en situasjon hvor matsikkerheten er truet er jeg allikevel ikke berørt i så stor grad som mange andre. Så lenge jeg ikke trenger å flykte fra bomber, kan jeg klare å bo hjemme. Så lenge jeg har tilgang på strøm, klarer jeg å produsere og lagre meste parten av maten min selv. Jeg kommer nok ikke til å bli selvforsynt med korn og eksotiske frukt, men vanlige grønnsaker som vi pleier å spise daglig, produserer jeg selv i byen. Det er selvfølgelig tidskrevende å produsere mat, særlig når både meg og mannen min er i full jobb. Men jeg synes at det er mer verdifullt enn å kaste bort tid foran TV, annet enn hvis det er noen spennende programmer om dyrking.
Nå er det krig mot Ukraina, og vi vet ikke hvor lenge den kommer til å være. Mange har begynt å tenke på selvforsyning igjen, og Datsja er nå utsolgt for frøpakker som er ment for beredskap. Mange har allerede begynt å dyrke sin egen mat i forbindelse med korona, og ble virkelig hektet på det. Både behovet og interessen for dyrkingsteknikker og smarte metoder som kan gjøre oss mer selvberget er veldig store. Derfor bestemte jeg meg for å lage en artikkelserie om de metodene som kan hjelpe oss å få mer kg. med grønnsaker pr.m2 slik at alle hage- og balkongbrukere får utnytte dyrkingsarealene sine maksimalt.
Den første artikkelen skal handle om grønnkål.
