Grønnkål

Grønnkål er en utrolig takknemlig grønnsak, og det er ikke rart at mange har god erfaring med den.  Flere sorter grønnkål trenger ikke så mye sol som andre grønnsaker. Har du en plass som ligger delvis i skygge, kan du allikevel dyrke grønnkål. Sort Scarlet er en av sortene som kan plasseres i delvis skygge. Den har utrolig vakre lilla blader som inneholder noen av samme type antioksidanter (antocyaniner) som blåbær og solbær. Jeg sår grønnkål når jeg har tid- på vinteren eller tidlig på våren i potter som plasseres ute på terrassen i plastkasser. Plantene begynner å spire svært tidlig, og blir store og robuste til utplanting. På Vestlandet er vi veldig plaget med brunsnegler. Derfor pleier jeg å dekke plantene i begynnelsen med store syltetøy glass. Når de blir robuste nok, fjerner jeg glassene. Man kan like gjerne bruke gamle brusflasker hvor man kapper av bunnen.

Mange betrakter grønnkål som høst-grønnsak, og begynner å dyrke den litt sent for å få avlingen til høsten. Grunnen til det er at grønnkål smaker best når utetemperaturen blir ganske lav. Jeg velger å være selvforsynt med grønnkål hele vinteren. Derfor gjør jeg det litt annerledes. Grønnkål spiser vi ikke rå. Den trenger en eller annen form for varmebehandling. Nedfrysing påvirker smaken på samme måte som lave høsttemperaturer. Ved å så tidlig får man høste flere ganger enn ved å så sent. Mange tror at siden grønnkål er ganske herdig, skal den høstes på vinteren rett før den skal brukes. Det kan man gjerne gjøre, men da får man veldig liten avling, hvis man på sommeren skal spare bladene til vinterbruk. Grunnen til det, er at grønnkål vokser ikke på vinteren. Den står bare i dvale når temperaturen er lav, og dagene er korte. Derfor kan den høstes bare noen få ganger på vinteren. Etter innhøsting er det bare nakne stilker som står igjen frem til våren. På våren begynner grønnkålen å vokse igjen, men avlingen blir ganske moderat når planten begynner å forberede seg til blomstring. Dvs. at man kan bare høste noen få spede blader før den går i blomst.

Derfor sår jeg grønnkål tidlig. Siden den vokser raskt, begynner jeg å høste for fult i juni, og høster den hver tredje uke i store mengder. Bladene må vaskes og tørkes kjapt. Jeg bruker vanlig klesstativ, siden jeg høster ganske store mengder.

Er det litt mindre kål, bruker jeg bare en stor vase hvor bladene står og tørkes en liten stund. Hvordan man tørker kålblader er helt uvesentlig.  Det viktigste er at de blir tørre. Videre skjærer man ut stilken, kutter bladene i tynne strimler, putter dem i poser, presser massen godt sammen (for å spare plass), knyter posene og fryser dem ned. Hvor mange ganger jeg høster grønnkål i løpet av sommeren har jeg ikke tall på. Mange! Jo mer man høster, jo mer vokser den. Vi pleier å ha mange poser med kuttet grønnkål i fryseboksen på høsten.

Grønnkål er uansett ikke så produktiv som hodekål, men den har mye mer tørrstoff innhold. På våren har vi som regel så mye grønnkål igjen i fryseboksen at jeg blir nødt til å bruke den ofte og i store mengder. Og det er faktisk noe jeg er veldig glad for. Det er nemlig tidlig på våren at lageret i kroppen vår er tomt for de vitaminene og mineralene som vi tok opp i løpet av forrige sommer. Grønnkål er også en diettisk produkt som inneholder ekstremt mye næring, og lite kalorier. Her er en lang liste over hvor mye av dagsbehovet vårt dekker bare 100 gr. grønnkål:

• 150 % av dagsbehovet for vitamin C
• 64 % av dagsbehovet for vitamin A, i form av betakaroten. Betakaroten er både næringsstoff og antioksidant
• 68 % av dagsbehovet for vitamin E
• 23 % av dagsbehovet for vitamin B6
• 20 % av dagsbehovet for kalsium
• 17 % av dagsbehovet for kalium
• 15 % av dagsbehovet for fiber
• 11 % av dagsbehovet for magnesium
• 11 % av dagsbehovet for jern
• 11 % av dagsbehovet for vitamin B2
• 10 % av dagsbehovet for vitamin B1
• 10 % av dagsbehovet for folat
• 9 % av dagsbehovet for fosfor
• 6% av dagsbehovet for protein
• 6 % av dagsbehovet for sink
• 4 % av dagsbehovet for selen

Siden grønnkål vokser raskt, er det veldig viktig å passe på at den får god jord med mye næring. Både kompost, tang, møkk og bokashi-jord er lurt å bruke. Om sommeren kan den gjødsles med gullvann, brenneslevann, myse og mye annet.

For å forebygge invasjon av kålsommerfugl-larver, bruker jeg samplanting. Tidligere brukte jeg myse å spraye med, og som hjelper ganske bra, og samtidig virker som bladgjødsel (må blandes med vann). Nå når jeg bruker samplanting i alle deler av hagen, er det lite behov for bekjempelse av skadeinsekter.

Vekstskifte er lurt å bruke. Man skal ikke dyrke kål i samme pallekarm flere år på rad. Risiko for å få klumprot (eller andre sykdommer) er stor. Dyrket du gulrot, tomat, squash i fjor, kan du gjerne bruke plassen til kål i år. Etter kål kan du dyrke løk, bønner eller rødbete. Det finnes mange alternativer til hva som kan brukes før og etter, men vekstskifte bør tas i bruk uansett. Husk at bakterier og parasitter som rammer grønnkål, er som regel glad i hele korsblomstfamilien. Derfor kan man ikke dyrke reddiker, nepe, rukkola, hodekål osv. før og etter grønnkål.

Håper at denne artikkelen vil hjelpe deg å bli mer selvforsynt med grønnkål. Det er en utrolig god og sunn grønnsak. Frossen kan den brukes både i supper, pastaretter, gryteretter, som tilbehør til kjøtt og fugl m.m. Denne sommeren skal jeg prøve å fryse ned en del grønnkålblader uten å kutte dem, og teste om grønnkål-chips blir like bra av frosne som av ferske blader.