Samplanting

Allelopati- bekjempelse av konkurrenter med spesifikke biomolekyler. Opprinnelig ble ordet allelopati brukt i forbindelse med gjensidige ulemper plantene forårsaker hverandre. Videre ble denne betegnelsen brukt i forbindelse med både ulemper og fordeler. Dvs. samspillet mellom plantene. Allelopatiske interaksjoner mellom planter spiller en viktig rolle i alle økosystemer.

Plantene kan påvirke hverandre via. stoffer som skilles ut av røtter og blader.  Som regel er det aminosyrer, forskjellige sukkertyper, enzymer, antibiotika, fitohormoner osv. som skilles ut. Bladene skiller ut flyktige kjemiske stoffer, men kan også skille ut vannløselige stoffer som kommer i jorden med nedbør.

Den gjensidige påvirkningen ble utviklet ila. evolusjonen når alle plantene vokste sammen i sine naturlige phytocenoser. Det var på en måte bekjempelse av konkurrenter. Dvs. at plantene bruker kjemiske stoffer for å bekjempe hverandre. Fermenter, vitaminer, alkaloider, phytoncider bruker plantene hyppig, og mange av dem har samme virkningsmåte som herbicider (ugressmiddel). Disse stoffene heter inhibitorer. De har alltid negativ virkning som for eksempel: dreper andre planter, hemmer spiring og utvikling osv. Negativt virker disse stoffene kun i veldig store mengder. I små mengder har de ofte positiv virkning, og stimulerer forskjellige fysiologiske prosesser hos planter.

Vi har en del kunnskap om hvordan noen plantearter påvirker hverandre, men det er dessverre veldig mye vi må lære og finne ut. Meste parten av kunnskapen om allelopati, fikk vi i forbindelse med produksjon av grønnfôr. På kjøkkenhagefronten er det dessverre lite forskning. Den typen kunnskap er som regel av empirisk art, og sprer seg via hageentusiaster. Derfor må man være observant når man jobber i hagen, og hvis man finner noen nyttige sammenhenger i forbindelse med dyrking, bør kunnskapen deles videre. 

Hvorfor bør man ta i bruk samplanting? Det er veldig enkelt. Å bruke kunstige plantevernmidler er verken sunt for jorden eller vår helse. Ved å bruke samspill mellom plantene kan vi beskytte plantene våre mot skadeinsekter, gjøre plantene våre sterke, tiltrekke pollinatorer, og få optimal avling osv., osv.

Samplanting som skadedyrbekjempelse er et av de mest effektive tiltakene.

F.eks. Kålsommerfugler og koloradobiller (som ble i 2019 påvist i Modum kommune) finner sine favoritt-planter pga. lukt. Insekter har helt vidunderlig luktesans. Enkelte sommerfuglhanner kan lukte en hunn på over 10 kilometers avstand. Da kan man tenke seg hvor enkelt det er for en sommerfugl å kjenne lukten av en favoritt-plante i nabo-hagen! Men sommerfugler har heldigvis både mat de liker, og mat som de avskyr. De kan heldigvis skremmes vekk av andre planter som kan plantes rundt: f.eks. koriander eller selleri.

Det finnes også et fenomen som biologer kaller for «nanny-plante». F.eks. Blomkarse rundt kålplanter. Nepejordlopper (Phyllotreta cruciferae) foretrekker blomkarse istedenfor kål. Blir hagen invadert av nepejordlopper, spiser de meget gjerne blomkarse. Har man ikke blomkarse i hagen … blir kålplantene dessverre hovedmålet.

Noen planter forbedrer smak av hverandre. F.eks. Kål og mynte eller kål og dill.

Generelt sier de at urter rundt grønnsaker i hagen pleier å ha positiv smakseffekt. Derfor er det ikke så rart at italienere dyrker tomater og basilikum sammen. Jeg lurer på om kanskje det som smaker godt i lag på tallerken vil på en eller annen måte forbedre smaken av hverandre på et biokjemisk nivå også? Det vet vi dessverre ikke, og det er mye innenfor dette faget som ikke er forsket nok på.

Mange har hørt om tre-planter som indianere plantet sammen. De «Tre søstre», som mais, gresskar og bønner plantes sammen. Mais som er høyt-voksende plante brukes som klatrestativ av bønner, samt gir litt skygge til gresskar. Gresskar krever ekstremt mye gjødsel, og suger ut all næring fra jorden ila. en sesong. Bønnene som har symbiose med nitrogenfikserende bakterier er en god næringskilde, og når planten visner på høsten. Da tilføres en god del mineraler tilbake til jorden.

I tillegg til gresskar/mais/bønner brukte indianere melde og amarant som nyttige planter. Amarant har veldig dype røtter og får lett tak i Fosfor, Kalsium og Kalium. Overskuddet skilles ut av røtter, og brukes gjerne av andre planter. Generelt skiller plantene ut ganske mye næring via røtter. Cirka 20% av det som dannes i bladene under fotosyntesen skilles ut på en eller annen måte. Næringen forsvinner ikke, men brukes senere av samme plante når det blir behov for det eller brukes av andre planter. Her vil jeg gjerne fortelle en historie som en KVANN-medlem delte med meg:

«I fjor plantet jeg hvitløk i en kasse hvor det hadde vært poteter året før. Som det ofte kan skje, kom det opp noen få potetplanter der også. Det som overrasket meg, var at løkene som sto nærmest potetplantene, var større enn de andre. For meg ville det motsatte være logisk. Er det mulig at de har nytte av å stå i nærheten av små potetplanter, eller var det kun en tilfeldighet? Potetplantene kom fra bittesmå knoller, og potetgresset ble ca. 40 cm høyt, men med et par store poteter under hver.»

Jeg tror nok ikke at det var en tilfeldighet. Hvitløk er en plante som er utrolig glad i næring, og potetknoller som er stappfull av energi lekker ut en god del næring. Siden det ikke var en potetåker hvor potetriset var dominerende, men bare noen få planter, fikk hvitløk mye sol, samtidig en god del næring fra potetknollene.

Når man bruker samplanting bør man alltid å huske at samplanting handler overhode ikke om å presse mest mulig grønnsaker i samme bed. Plassbehov faller ikke bort når man kombinerer forskjellige kulturer, men allikevel klarer man i noen tilfeller å dyrke mer effektivt (kg. pr. m2) ved samplanting.

Forskjellige vekster har forskjellige behov for lys, næring og rett og slett plass. Familien min ville nok mistrives med å dele huset og hagen med flere andre mennesker. Det hadde blitt kamp om plass. Men allikevel er vi er flere som lever godt sammen. Vi har både hund, katt, høner og vaktler. Dvs. individer i forskjellige størrelser med litt forskjellige behov som ikke blir for dominerende for andre trives helt utmerket sammen hvis alles behov er ivaretatt, og arealet utnyttes optimalt. Man skal alltid vurdere om plantene kan dra nytte av hverandre og om det er nok plass. Man bør også huske at plantene er som regel minst like store under jorden som på overflaten, og ikke bli overrasket at en gresskarplante som er ganske lang og produserer veldig stor frukt har 2-3 meter lange røtter. Noen planter har ganske mye røtter som ikke vokser noe særlig i dybden, men de er ganske tykke, tette, og mer overfladiske (f.eks. mais). Derfor skal man ta hensyn til plantenes rotsystem også. Røttene skal jo også ha nok plass. Å gå i trange sko medfører ingen trivsel, for å si det mildt. Bruk litt tid når du høster grønnsaker, og prøv å finne ut hvilke røtter plantene i kjøkkenhagen din har. Det blir ikke vanskelig å finne gode kombinasjoner for samplanting når man har nok kunnskap om plantenes anatomi og fysiologi.

Bilde fra academic.ru

Man skal alltid ta hensyn til plantenes næringsbehov. Noen planter liker mye næring, mens andre trives best når jorden gjødsles moderat. Kombinasjon av jordbær og hvitløk er ganske kjent blant hageentusiaster, og jeg testet den også. Jeg synes at det er flere negative faktorer ved det. Min flerårig erfaring viser at hvitløksavling ikke blir optimal. Jordbær og hvitløk har forskjellige behov for gjødsling, og jordbær vil fort danne for mye grønn masse hvis man skal gjødsle etter hvitløkens behov.  Samtidig blir hvitløken underernært hvis vi skal gjødsle så lite som jordbær vil ha det.

Andre grunner til at jeg ikke vil dyrke hvitløk med jordbær er deres felles fiende- nematoder som angriper begge kulturene. Plantene som er angrepet av nematoder er ekstra utsatt for virus og bakterielle sykdommer. To planter som tiltrekker samme type parasitter er ikke gunstig å dyrke sammen.  

Tredje grunn er høsting av hvitløk. Når man høster hvitløk, skal man ikke dra løken ut av jorden, men spa forsiktig ut. Ettermodning blir ikke optimal, og lagrinsevnen reduseres betraktelig hvis hvitløk høstes brutalt og bare dras ut av jorden. Selv om man er forsiktig når man høster hvitløk, vil en del jordbær-røtter bli skadet. Jordbær har ganske overfladisk rotsystem, og skaden blir som regel større enn man vil tro.

Men jordbær blir nok glad i urtenaboer som skremmer vekk både lus og midd.

Det er mange som sier at kombinasjon av løk og gulrøtter beskytter mot gulrotflue og løkflue samtidig. Men det finnes også mange som sier at det ikke fungerer. Etter at jeg begynte å bruke tare som jorddekke til gulrøtter ble jeg kvitt problemer med gulrotfluen.

Det finnes flere lister med gode grønsakskombinasjoner, men man skal alltid ta hensyn til dyrkingsteknikker. Salat kan gjerne stå sammen med agurk som dyrkes vertikalt. Men kombinasjonen av agurk og salat dyrket på bakken blir fort en fiasko ettersom agurken blir for dominerende, og salaten kommer til å drukne i agurkjungelen.

Her er en liten liste over hva som kan dyrkes sammen:

Mais: bønner, gresskar (eller agurk/melon)

Paprika/chili: gulrot, agurk, basilikum, dill, koriander, løk

Agurk: mais, bønner, salat, reddiker, kål, solsikke

Brokkoli: rødbete, bønner, selleri, løk, salat

Tomat: gulrot, hvitløk, løk, persille, basilikum

Potet: kål, bønner, rødbete, salat, reddik

Hodekål: selleri, issop, bønner

Salat: alle typer løk

Fennikel har en dårlig rykte, og det er flere agronomer og biologer som advarer mot å dyrke den med andre spiselige vekster. De sier at fennikel er en utpreget allelopat som hemmer vekst av alle andre planter, men tomater blir skadet mest av den. Fennikel foretrekker «eremitt tilværelse», sier de. Etter at denne artikkelen ble publisert, fikk jeg en link til en youtube video hvor Charles Dowding viser hvordan han dyrker fennikel sammen med andre grønnsaker. Det ser ut som har veldig god erfaring med å dyrke fennikel med andre spiselige vekster. Jeg har dessverre ikke erfaring med fenikkel. Auberginer og fenikkel er min serkere halvdel dessverre ikke så glad i. Derfor velges de bort. Video til Charles Dowding om samplanting med fennikel kan man se her. Allelopati er ganske nytt felt. Det er fortsatt mange myter som florerer på internettet. Skriv gjerne kommentarer, send bilder eller video hvis du har en annen erfaring enn det som er beskrevet her. Denne artikkelen kommer jeg å revidere. All erfaring og kunnskap innenfor samplanting er gull verd. Del den gjerne med alle som leser denne bloggen 🙂

Estragon er en plante som kan anbefales over alt i hagen. Den har en evne å tilføre ganske mye næringsstoffer til jorden.

Blomster i hagen

Blomster er vakre. I kjøkkenhager er det en bonus, men ikke et hovedpoeng. Blomster i kjøkkenhagen har flere viktige funksjoner enn bare blomstre og se pene ut.  

Tagetes

Tagetes er ikke bare en plante som noen typer bakterier og nematoder misliker. Det finnes også noen planter som hater tagetes. Vi betrakter disse plantene som fiender, og hver eneste hageentusiast prøver å utrydde dem i kjøkkenhagen sin. Jeg snakker om kveke og kjerringrokk. Grunnen til det dårlige forholdet mellom tagetes og kveke eller kjerringrokk er en aromatisk heterosyklisk forbindelse som heter tiofen. Tiofen brukes blant annet i tabletter både mot innvollsorm og noen typer bakterier. Stoffet hemmer bakterienes celleveggsyntese og virker derved som baktericid mot stafylokokker, streptokokker, pneumokokker, clostridier, salmonella, shigella osv. osv… Stoffet finnes også i andre plantearter som f.eks. kuletistel og noen typer sopp. Tiofen skilles ut av røttene, og området rundt blir lite attraktiv for skadelige organismer.

Jeg har forskjellig erfaring med tagetes. De vakreste høyeste sortene med store, fyldige blomster er dessverre sneglens favoritt. De vokser fort, ser nydelig ut, men de tiltrekker så mye snegler i hagen at jeg sluttet å dyrke dem. Samtidig finnes det sorter som f.eks. «Orange gem» og «Golden Gem» som også er en krydder som brukes mye i Georgia (Ikke stat i USA, men tidligere Sovjet-republikk). Denne sorten er ikke attraktiv for sneglene.

Ringblomst

Ringblomst beskytter hagen mot nematoder, noen sommerfugl arter, svermere og bringenærfluer. Den virker også positivt på jordens mikrolielt liv. Jeg bruker den ofte mot kålsommerfugler. Den har også negativ virkning på forskjellige sopparter som forårsaker plantesykdommer, og kan brukes som forebyggende tiltak blant annet mot Fusariose.

Kamille

Kamille er en annen blomst som i tillegg til sine medisinske egenskaper motvirker noen skadeinsekter. De sier at kamille aktiverer mikrobielt liv i jorden, og disse mikrobene hjelper plantene blant annet til å få sterkt immunforsvar. Kamille beskytter også mot kålsommerfugler, og er gunstig å ha der man dyrker kål. Den har også positiv effekt på løkplanter, men den kan bli ganske stor og dominerende. Det anbefales å ha i hvert fall 1m. avstand mellom kamilleplanter ved samplanting.

Reinfann

Reinfann er en annen plante som brukes mot skadeinsekter i kjøkkenhage. Den inneholder en god mengde pyretrin som er også kjent som insektsmiddel.

På rolv.no er det mye spennende informasjon om reinfann som mange hageentusiaster kan synes er spennende:

Reinfann virker insektavskrekkende

«Reinfann har insektdrepende og desinfiserende egenskaper, og ble derfor brukt som strøurt. Tørkede blad ble lagt mellom klær, i sengehalm og i halmen som dyrene lå i for å holde lopper og annet utøy unna. Og et dryss med hakkede blomster og blad kunne fordrive både maur og mus. Lagt på hyller i spiskammeret, hengt over dører og vinduer, og gnidd på kjøtt holdt reinfann fluene unna. Reinfann ble også plantet nær frukttrær for å skremme bort skadeinsekter. Man kunne ellers gni inn pelsen på hunden eller katten med urten for å hindre at den fikk lus. Reinfann er blitt brukt til å drepe skabb, lus og lopper også på mennesker, men selv når preparater av reinfann bare blir brukt utvortes, er det mulighet for forgiftning. At ikke alle insekter har noe imot planten, kan en imidlertid se ved at reinfann ofte er sterkt befengt med bladlus. Planten er rik på kalium og andre mineraler, og er fin å legge i komposthaugen.»

Petunia

Petunia er en utrolig vakker blomst og en nyttig plante som trives svært godt i lag med tomater, og beskytter dem mot skadeinsekter.

Ryllik

Ryllik er også en fantastisk plante som gjør stor nytte både for jordhelse og planter rundt seg. Den tiltrekker marihøne som er barnas og hageentusiastens favorittinsekt. Marihønen livnærer seg på bladlus. 

rolv.no skriver følgende om ryllik:

En nyttig plante i hagebruket

«Ryllik er kjent som en «plantedoktor», for når den plantes nær andre planter vil utskilling av stoffer fra røttene aktivt hjelpe til å øke motstandskraften mot plantesykdommer. Man kan la ryllikblad trekke i vann for å lage en flytende gjødsel som er rik på kobber og som kan hjelpe til å beskytte mot soppsykdommer som meldogg. Hvis man tilsetter noen ryllikblad til komposten, vil det hjelpe til å fremskynde nedbrytingen av organisk materiale i komposthaugen. Selv om ryllik er en nyttig plante i hagen, blir den imidlertid sjelden brukt som hageplante. Det skyldes at den ikke har den helt store prydverdien, at ryllik lett kan bli et ugras, og at man i kulturlandskapet kan finne mer enn nok av viltvoksende planter for innsamling til medisinsk og kulinarisk bruk.»

Pyntekorg

Pyntekorg er kanskje den planten som ikke har noen beskyttende funksjon, men ser vakker ut, og tiltrekker massevis av pollinerende insekter som pollinerer både squash, gresskar, tomater og alle andre blomstrende planter som trenger pollinering.

Solsikke

Solsikke gjør samme nytte som pyntekorg. Høye sorter er gøy å ha. De kan plasseres en og en nesten hvor som helst i hagen. Lave sorter er barnas favoritt.

Det finnes mange gode kombinasjoner for samplanting i kjøkkenhager. Del gjerne dine positive og negative erfaringer i kommentarfeltet. Allelopati er noe vi har en del kunnskap om, men det er veldig mye å lære. Ved å dele våre erfaringer med hverandre får vi mye bedre resultater med dyrking.

Jeg kommer til å oppdatere artikkelen med flere nye bilder til sommeren. Det kommer også flere tips når jeg kommer på noe mer eller lærer noe nytt 🙂  

16.01.2022. Oppdatering:

Tada!!! I dag har jeg fantastiske nyheter! I går kveld etter at denne artikkelen ble lagt ut på bloggen min kom jeg over en utrolig spennende og lærerik video laget av en hviterussisk professor agronom om samplanting. Videoen hans inneholder blant annet mye informasjon om dårlig kombinasjoner i kjøkkenhagen. Dvs. om kombinasjoner som hemmer vekst av hverandre osv.

Skal prøve å oversette den så snart som mulig til norsk.

Jeg er opptat av kvalitet, men ikke kvantitet av artikler. Derfor kommer jeg ikke til å lage ny artikkel med samme tema. Det blir ikke del 1, 2, 3 osv., men faglig påfyll og nye revisjoner av denne artikkelen. Følg med.

28.01.2022 Oppdatering:

I går var jeg på et utrolig lærerikt kurs for birøktere som handlet om bienes intelligens. Kursholderen Susanne Dörfler som jeg synes er en av de mest kunnskapsrike birøktere i Norge, kom med så spennende informasjon at jeg spurte henne om jeg kunne få tilsendt link til studiet hun fortalte om for å bruke informasjonen i denne artikkelen.

Dette handler direkte om samplanting!

Uttalelser fra russiske biologer som sier at Tyskland er nå fremst i verden på forskning om samplanting fikk jeg også god bekreftelse på.

Så her er hemmeligheten bak blomster og bier.  

Tyske kål- og vinbønder har i mange år brukt samplanting som beskyttelse mot skadeinsekter. Det Susanne fortalte på kurset, gjorde at jeg endelig skjønte hvorfor og hvordan beskyttelse fungerer. Når man dyrker mange blomstrende planter som er attraktive for pollinerende insekter som bier, veps og humler, oppleves dette som stressfaktor for kålsommerfugllarvene. Grunnen til det er at deres verste fiende vepsen, er et rovdyr dom sier «BZZZZZ». Når vepsen kommer og lager summelyder, kjenner larvene lydbølgene med sine sansehår. Larvene kan reagere på litt forskjellige måter. De slutter å spise, spytter opp maten de har allerede spist eller krøller seg sammen og detter på bakken. Det er deres beskyttelsesmekanisme. Larver spiser vanligvis kontinuerlig i deres normale utviklingsforløp. Når de blir forstyrret, blir deres utvikling også forstyrret. Larvene kjenner tydeligvis ikke forskjell på om det er veps, honningbier eller humler som kommer, og det viste seg at skadene på blader som var forårsaket av sommerfuglarver reduseres med ca. 65% når honningbiene besøkte nærliggende blomster.

Jeg synes det er helt fantastisk! Jeg har alltid vært glad i bier og humler, og når jeg skaffet meg min første bikube, skjønte jeg at det var kjærlighet fra første… stikk. Jeg savner biene mine om vinteren, og det er ingenting som får meg til å roe meg så fort ned som en kopp te på krakken utenfor en av bikubene mine hvor jeg kan observere mine flittige jenter som jobber fra tidlig på morgenen til solen går ned, eller bare kjenne honninglukten fra bikubene når jeg jobber i hagen. At de er også bodygards for kålen min visste jeg rett og slett ikke! Det var et faktum som imponerte meg.

Det er kanskje ikke alle som kan ha bikuber i sine hager. Men å plante blomster mellom grønnsakene og dermed tiltrekke humler er et enkelt tiltak for absolutt alle hageentusiaster.

Her er bilde av blomster mellom vinrankene.

De som har lyst til å vite mer om dette spennende studiet kan lese det her.  

Oppdateringer kommer 🙂