Eventyr-reise med Sarpo Mira

Sarpo Mira fortjener et annet sortsnavn, synes jeg! Hadde jeg utviklet denne sorten, ville jeg kalt den for Miracle. Grunnen til det er at denne potetsorten ga meg flere overraskelser jeg ikke er vant til få fra mine grønnsakssorter i løpet av en sesong. Det kommer små overraskelser innimellom, men de er ganske sporadiske. Denne sorten ga meg en «oppdagelsesglede», og jeg synes det er utrolig kjekt når noen sorter utvikler seg annerledes. Overraskelsene med Sarpo Mira kom ganske tidlig.

I fjor kjøpte jeg to pakker med settepoteter av Datsja.

Potetene ble plassert i vinduskarmen umiddelbart. De måtte gjennomgå grønning- en metode som gjør oppbevaring av settepoteter mer effektiv. For det første gjelder det gnagere som ikke liker potetknoller med solanin, men flere agronomer påstår at grønne knoller er også mindre utsatt for bakterielle sykdommer. Mine settepoteter ble oppbevart i kjøleskapet i pappkartonger i tørr mose, og var i grunnen ikke utsatt for mus og bakterier, men de skulle jo settes ut på et eller annet tidspunkt … Grønning av knoller rett før utplanting er ikke mulig i mitt tilfelle, da jeg bruker mørkegroing på vårparten. Derfor grønner jeg alle settepoteter på høsten.

Potetene tok jeg ut av kjøleskapet i februar. Noen få av dem var allerede i ferd med å spire. Hver setteknoll fikk sin egen melkekartong med hull i bunnen- (jeg klipper av hjørnene), og massevis av fuktig spon. Litt under en måned brukte knollene på å våkne. De begynte å danne lange hvite groer med røtter, men jeg var litt overrasket at hver knoll hadde kun en groe. Melkekartongene ble plassert først i romtemperatur, og videre i kjeller hvor det var ca. +10 … +15 for å venne dem til utetemperatur. Det varierer litt, men de fleste sortene danner flere groer samtidig. Jeg har bare erfaring med en annen sort som i begynnelsen utviklet få groer.

18.mars

Potetene ble satt i små pallekarmer med plastoverbygg den 18.mars. I pallekarmer brukte jeg tang og tare i bunnen, møkk, gammelt løv, jord og saueull. Kombinasjon av møkk, organiske rester og plastoverbygg gjorde at temperaturen i pallekarmene holdt seg stabil over 8 grader selv om det var mange dager med lave temperaturer.

Min erfaring med plastoverbygg til potetkarmer: Når det er sol tidlig på våren, blir jorden oppvarmet til ca. +20 grader. Om natten går temperaturen ned til ca. +14. Er det flere dager med dårlig vær kan det bli + 10 eller + 8. Jeg blir litt spent hver gang det kommer kuldeperioder på våren, og sjekker karmene flere ganger om dagen. Temperaturen blir aldri lavere enn +8.

Så gikk det mange dager før de første spirene kom. Jeg er også vant til at poteter spirer noen lunde jevnt. Sarpo Mira er et unntak. Den spirer som den vil og når den vil. Jeg begynte å mistenke det verste; at knollene råtnet før de begynte å spire. Heldigvis gikk det bra med dem, men det tok tid før de første spirene kom, og det tok enda lengre tid før alle spiret. Men alle spiret!

13.juni

13.juni fikk jeg mine første blomster på Sarpo Mira. Evolution som ble satt i jorden ca. 1,5 mnd. etter Sarpo Mira, var like stor, men jeg fikk aldri blomster på den.

Sarpo Mira blomstret flittig hele sommeren, og det rareste var at den dannet ekstremt mange potetepler. Jeg måtte plukke de som falt av hele tiden, men det ble jo aldri mindre potetepler. Snarere motsatt, siden SM blomstret hele tiden. Jeg tok frø av noen potetepler, og skal prøve å dyrke dem neste år.

Så kom det tørke. Jeg trodde aldri det kunne skjedd i Bergen, men det skjedde i år! Selv om jeg vannet pallekarmene før vi dro på landet, ble noen av plantene helt tørre og hang med bladene når vi kom tilbake. De fikk vann umiddelbart, men jeg merket allikevel etter en kort stund at de ble rammet av tørrsyke. Potetene passet jeg godt på resten av sesongen, men skaden skjedde allikevel.

9.september

Hadde jeg ventet 9 dager til, hadde potetene vært i jorden i et halvt år. Litt uvanlig lang sesong for Norge. Riset i den ene kassen begynte å se litt trist ut. Derfor bestemte jeg meg for å ta potetene i den ene kassen opp. Sjokket ble ekstremt. Ekstremt mye skurv. Så mye at en del poteter råtnet i jorden. Skurv ødela overflaten på knollene veldig hardt. Så hardt at noen knoller fikk skader der det var mest skurv. Åpne sår er svake steder som bakteriene liker veldig godt.

Avlingen var ganske bra, men det hadde vært mer uten råte. Andre kassen ville jeg la stå i begynnelsen, men planen ble endret når jeg så at potetene begynte å råtne i den første kassen.

Så tok jeg opp poteter i andre kassen.

Tadam!!!

Der var det litt mindre skurv, men mye mer poteter! Så mye poteter at jeg kan trygt si at det var min personlig rekord som jeg tviler på at jeg kommer til å slå igjen.

I en kasse på 0,64m2 fikk jeg 17,3 kg. med poteter.

Mange poteter var ekstremt store. Den største veide 1220gr, og hadde kolv. Jeg forventet mye kolv, siden potetene ble jo så store. Nå har vi brukt en god del av Sarpo Mira, og jeg velger de største potetene først. Det var bare i 3 poteter det var kolv. Jeg kjenner nesten umiddelbart på vekten hvis potetene har kolv. De er store, men veier overraskende nok mindre enn man forventer.

Nå er det 2,5 mnd. etter at potetene ble tatt opp. De ligger i kjelleren, og forunderlig nok er de like fine (egentlig like stygge pga. skurv, men blir i hvert fall ikke verre). Jeg ble dessverre nødt til å vaske alle potetene, tørke de, og sortere. Det tok litt tid, men jeg følte at det var et tiltak som måtte iverksettes for ikke å miste hele avlingen til råte. Det kan fort oppstå under lagring i kjeller, hvis en eller annet potet med råte havner i kassen sammen med de andre potetene.

En gang fikk jeg en del råte på Mandel, og selv om potetene ble lagret i en tørr kjeller ble det mye tap under oppbevaring. Vasking av poteter er en omdiskutert metode, men jeg bruker den selv med settepoteter. Jeg har veldig streng kvalitetskontroll, og ingen knoller med skader og skavanker skal settes i jord. Jeg vet at bakterier finnes over alt, men foretrekker å bruke helt friske knoller. Hver gang jeg kjøper settepoteter på et hagesenter, blir de vasket, og minst 1/5 del sortert bort. Helt friske matpotet-avlinger blir selvsagt ikke vasket.

Dessverre klarte jeg å finne kun 3 knoller helt uten skurv. De skal jeg prøve å dyrke neste år. Det blir utrolig spennende! Jeg har også en del frø jeg tok av SM, og de skal også dyrkes.

Generelt fikk jeg skurv på nesten alle Sorter i år. Den kassen som sto delvis i skygge fikk forunderlig nok lite skurv. Vannet blir jo fordampet saktere i skygge. Derfor hadde potetene i den kassen fuktig jord gjennom hele sesongen. Neste år blir det implementert automatisk vanning i alle kasser tenker jeg. Hadde aldri trodd at vi får behov for det i Bergen, men klimaendringer merkes dessverre litt for godt for å ta sjansen på å la være å iverksette et forebyggende tiltak.

Jeg hørte en del kritikk av Sarpo Mira. Som regel gjelder det knollform og smak. Jeg kan være delvis enig i at knollene ikke er helt perfekte, og kan være knudrete. Det er en egenskap jeg kan leve godt med så lenge jeg får 17,3 kg på 0,64m2. Det er mye mat på svært lite areal.

Smaken er noe annet. Det er mye mer vesentlig enn form. I utgangspunktet hadde jeg ikke store forventinger til smaken når jeg begynte å dyrke SM. Rykter om store avlinger var så attraktivt at jeg ville teste den uansett. Den siste overraskelsen i år var nemlig den gode smaken. Sarpo Mira smaker godt! Det er ikke en gourmet-sort, men den smaker godt!