Poding av grønnsaker

«No har me juksa litt»

Eller en metode å få mer avling pr. plante

I små hager opplever jeg en evig kamp om plass. Til enhver tid må jeg veie alle argumenter i planleggingen av hva jeg skal dyrke og hvor. Plantene som gir mest avling pr. m2 er ofte de som blir prioritert. Jeg er lidenskapelig opptatt av å finne de metodene som kan gi mye avling pr. plante. Poding av trær er noe vi er vant til. I dag skal jeg fortelle litt om min erfaring med grønnsakspoding. Så «no skal me juksa litt».

Poding av grønnsaker

Poding av grønnsaker i vårt klima kan gi oss flere fordeler. Det finnes forskjellige podingsmetoder for forskjellige grønnsaker. Hva som kan podes? Jeg pleier å pode paprika og chili, agurker og vannmeloner. I begynnelsen podet jeg også tomater, men fant fort ut at det ikke var hensiktsmessig. Tomater danner røtter ved første anledning langs hele stammen. Derfor er poding av tomater bortkastet tid. Man oppnår samme resultater ved flere gangers ompotting.

Paprika og chili er ikke så villige til å danne røtter langs stammen, samt er rotsystemet deres ikke så robust som hos tomater. Poding av paprika og chili kan gi 30% mer avling pr. plante. Er det verdt det? Jeg synes det! Har man begrenset plass til potter på terrassen eller i drivhuset, kan man dessverre ikke ha uendelig mengde av planter. Maksimal avling pr. m2 er noe de fleste urbane bønder er svært opptatt av.

Hvordan får vi dette til?

For eksempel:

1. Vi kan pode en plante på to røtter av samme art.
2. Vi kan erstatte opprinnelig rot med rot til en annen plante som er sterkere eller mer robust.

Jeg skal prøve å forklare det enkelt. Røtter er det som transporterer næring til plantene. Med to røtter istedenfor en eller ved erstatning av opprinnelig rot til en rot som er mer robust og kraftigere, klarer en plante å skaffe seg mer næring og gro mye fortere.

Jeg poder:

– en chili/paprika på to chili/paprika røtter

– en chili/paprika på en tomat-rot

– en agurk eller vannmelon som ikke er så glad i norsk klima på gresskar-rot

F.eks. agurk som er tropisk liana og dårlig tilpasset vårt klima har ganske små røtter (ca. 30cm. dype). Gresskar er i slekt med agurk, men er mer robust, og danner veldig lange røtter (ca. 1 – 1,7m.). Det samme gjelder vannmelon.

Tomat utvikler veldig sterk rotsystem ila. kort tid, samt er en robust plante. Å pode chili på en tomat som han er i slekt med er mulig, og kan gi oss en plante som gir mye bedre avling, samt tåler det nordiske klimaet bedre.

Velger du i tillegg en ekstra robust tomatsort som var utviklet i Sibir, kommer chilien din til å tåle det meste.

Det finnes også podingsmetoder som er spennende for barn. F.eks. tomat podet på en potet. Man får både poteter, og tomater. Det er ganske morsomt. Men avling blir mildt sagt under gjennomsnittet for begge. Tomatblader som er i utgangspunktet mye mindre enn opprinnelige potetblader blir i dette tilfelle nødt til å skaffe næring både til potetknoller, og tomatfrukt. I min hage hvor kg. pr. m2 er prinsippet er dette ikke gunstig. Men for all del, det er et morsomt eksperiment for barn, hvor jubelen blir stor.

Nå er så-sesongen i gang, derfor er det verdt å så litt ekstra frø hvis du vil teste poding. I begynnelsen, når man ikke er vant til å jobbe med tynne spirer og skalpell, går noen planter tapt. Finmotorikk er litt viktig, men øving gjør mester.

Hvor begynner vi? Først skal man så. Deretter skal du pode. Skal du pode chili/paprika og pode dem på tomat, er det lurt å så paprika/chili først. Som regel spirer tomater fort, men chili/paprika kan være trege. Hvis du sår dem samtidig, vil du på slutten sitte med mange overvokste tomater, og bitte små chili/paprika. Men, hvis du har gjort det, er det ikke stort problem. Når de plantes sammen, kan du ta en dyp potte, og plante tomaten mye dypere enn chili/paprika. Det viktigste er at plantene har omtrent samme diameter på podingsstedet, og stammene står så nært som bare mulig. Etter at chili og paprika er plantet i samme potte, venter jeg noen dager for å se at plantene har det bra. Man kan pode samme dag, men ompotting er litt stress for plantene, som poding, og jeg synes ikke det er nødvendig å stresse dem for mye. Noen ekstra dager gjør ikke noen forskjell for meg, men er bedre for plantene.

Selve operasjonen

Du trenger:

En potte med to planter: 1 chili/paprika + 1 chili/paprika eller

1 chili/paprika + 1 tomatplante

Skalpell

Strikk

Jeg vasker meg godt på hendene med såpe, og bruker antiback før jeg begynner.

• Først lager man et snitt på tomatplanten (eller den chili/paprikaplanten som skal klippes av om ca. 2 uker). Snittet skal være ganske langt, men alt avhenger av diameter på stammen. Er stammen nokså tynn, blir det vanskelig å lage 3cm snitt. Da er 1-2 cm.  greit. Jo tykkere stammen, jo lengre bør snittet være. Snittet skal gå ned langs stammen, og stopper før man passerer midtpunktet på stilkbredden. 

• Deretter lager man et snitt på chili/paprikaplanten. Snittet skal gå oppover, og bør ikke passere midtpunktet heller. Pass på at snittene er like lange på begge plantene.

• Snittene skal settes inn i hverandre, og operasjonsstedet bindes med en tynn strikk eller noe annet som man kan lett fjerne om 2 uker. Tape eller tøy vil jeg ikke anbefale, da det kan lett oppstå fuktighet rundt såret som kan føre til bakteriell oppblomstring.

• Om ca. to uker er plantene vokst sammen i hverandre, og tomatplanten eller en av chili/paprika kan klippes rett over operasjonsstedet.

Av og til gror plantene i hverandre ganske fort, og det hender jeg klipper av den ene etter ti dager.

• Hvis man poder chili/paprika på tomat, kan man klippe av den opprinnelige roten, men trenger ikke det. Noen påstår at podet rot utvikler seg ikke optimalt hvis opprinnelig rot beholdes når to forskjellige planter podes. Jeg kan verken bekrefte eller avkrefte at det. Når to chili/paprika podes sammen, skal begge røttene selvsagt beholdes.  

Agurk eller vannmelon poder jeg på gresskar ved hjelp av to metoder, og skal lage en artikkel om det litt senere til våren. Hvis du er interessert i å prøve det, anbefaler jeg å bestille frø til Lagenaria (flaskefrukt, kalebass) nå for å ha alt det nødvendige til våren. Plantene som skal podes bør forkultiveres i god tid. Etter operasjonen trenger de litt tid til å hente seg inn igjen.

Det er ikke hvilken som helst gresskarsort som kan brukes til å pode agurker og vannmelon. I fjor testet jeg blant annet å pode på uchiki kuri. Det gikk ikke. Lagenaria er den sort som gir best og sikrest resultat ved poding, sier poding-spesialister.

Jeg skal oppdatere artikkelen, og legge ut flere bilder etter hvert.

Her er en annen link til Datsja sin artikkel om poding av agurk på gresskar.

Bilder av poding av chili på en tomatplante her: