Hvem som ikke liker å knaske på saftige søte orange, lilla eller hvite gulrøtter? Man kan lage mange spennende retter av dem, men jeg synes de smakker aller best når man plukker dem selv i kjøkkenhagen, vasker dem med hageslangen, og spiser de som de er.
Jeg synes det er veldig lett å dyrke gulrøtter, men på internettet er det mange som skriver at de ikke får det til.
Det finnes forskjellige dyrkingsmetoder for alle mulige grønnsaker. Jeg velger de metodene som passer best for min urban hage. Det er flere faktorer man skal ta hensyn til når man velger dyrkingsmetoder. Jeg har en liten hage, og har ikke mulighet til å bruke flere grønnsaksbed til gulrøtter i hele sesongen. Derfor pleier jeg å så gulrøtter i to omganger: til tidlig bruk sår jeg om vinteren i melkekartonger, og plasserer kartongene i plastkasser ute på terrassen. Her er en link til vinterdyrking i plastkasser.
Man kan også lese mange gode tips om vinterdyrking på en av mine favorittblogger «Mat i hagen».
Jeg skal ikke forklare hvordan man dyrker gulrøtter i melkekartonger. Den metoden kan nordmenn bedre enn meg. De som er litt eldre, fikk sikkert god opplæring i det i et gammelt program «Hagebruk» på NRK fra 1978. De som er yngre kan nok Google det, eller se Videoen som fremdeles ligger på NRK sin nettside, og aktiveres regelmessig. Nå er den dessverre deaktivert, da de har begrenset kapasitet, og må prioritere hva som skal aktiveres. Jeg var i kontakt med NRK ang. dette, og fikk bekreftet at video vil bli aktivert igjen til våren. Jippi!!! ?
Få fart på spiring
Det er flere som kommenterer at gulrotfrø spirer sent. Det stemmer. Gulrotfrø inneholder mye eterisk olje som hemmer spiring. For å kunne spire, skal olje «vannes ut», og det tar tid. Derfor er det lurt å så gulrøtter i god tid på vinteren og dekke melkekartongene med snø før man tar lokk på plastkassen. I Bergen hvor jeg bor har vi som regel ikke snø om vinteren. Derfor pleier jeg å spraye litt med vann når jeg sår gulrøtter i desember/januar.
Fikk du ikke tid til å så på vinteren, er det ikke noe problem. Man kan få fart på spiring ved å vanne ut olje ved hjelp av varmt vann og termos. Frøene skal bløtlegges i varmt vann (ca. 50 grader i en halv time i termos, deretter siles og tørkes litt. Etter det kan du så. Disse frøene begynner å spire rimelig kjapt. Er det varmt, tar det 4-7 dager, men avhenger av sort. Er temperaturen lav, går det tregere.
Jeg pleier å bruke denne metoden når jeg sår om sommeren:
Har du ikke termometer, bruk hånd som indikator: vannet skal være så varmt at du så vidt klarer å holde hånden i vannet. Da er temperaturen rundt 50 gradet.
Når solen begynner å skinne om våren, vokser gulrøttene fort i kartongene. Plastkasser fungerer som minidrivhus.
Jeg anbefaler å velge en tidlig sort. Det finnes mange gulrotsorter som er egnet til tidlig dyrking. Disse sortene tåler lave temperaturer, og man kan så dem svært tidlig.
I hagen dyrker jeg alt i små pallekarmer med plastoverbygg som fungerer som minidrivhus.
Forkultiverte gulrøtter flyttes fra plastkasser til pallekarmer. Jeg klipper av bunnen av melkekartonger, kutter kartongene halvveis på langs, og bretter papiret litt opp (slik at siderøtter som kommer til å utvikle seg får mest mulig kontakt med jord), og planter kartongene forsiktig ut i bedet. Med plastlokk klarer gulrøttene seg utmerket selv tidlig på våren, og siden det er mye mer næring i jorden enn i kartongene, vokser de fort.
Det er mange som synes at det er mye styr med å så gulrøtter i melkekartonger. Jeg er delvis enig i det, men jeg har flere grunner til å bruke den metoden.
For det første: ved hjelp av forkultivering i melkekartonger begynner vi å spise årets første gulrøtter i begynnelsen av juni. For å klare dette er det ikke nok å så en tidlig sort. Den må også forkultiveres. Selv om jeg bruker svært tidlige sorter, trenger de litt tid for å utvikle seg.
For det andre: vi har dessverre ekstremt mye brunsnegler i Bergen. Selv om jeg bruker alle kjente metoder for å bli kvitt dem, har jeg en realistisk tilnærming til det problemet. Brunsnegler kommer vi kanskje aldri til å bli kvitt, men jeg prøver å gjøre skadene minst mulig. Små gulrotspirer er snop for brunsneglene, mens rimelig store blader lar de være i fred. Ved å sette ut store planter dreper jeg to «snegler» i en smekk. Jeg klarer å få tidlige gulrøtter, samt unngår skader som brunsnegler kan forårsake.
I juni begynner jeg å så gulrøttene vi spiser på høsten og ila. vinteren.
På den tiden har jeg som regel noen ledig bed etter vårsalater, og gulrøttene tar over plassen. Jeg gjør det på samme måte som om våren: for å unngå brunsnegler sår jeg i melkekartonger. Når jeg sår i juni, bruker jeg den ovennevnte termosmetoden. Kombinasjon av termosmetoden, bruk av melkekartonger i plastkasser og valg av en tidlig sort gjør at det er mulig å bli selvforsynt med gulrøtter selv i en liten hage ?
Sort-valg
Det er ikke hvilke som helst sort som kan dyrkes til vinterlagring. Jeg anbefaler å sette seg grundig inn i valg av sorter. Sår man en vanlig vinter-sort, er sjansen stor for at den ikke rekker å utvikle seg. Det er mange sorter som har alt for lang utviklingstid. Det finnes også flere sorter på markedet som er tidlige, og som samtidig er egnet til vinterlagring. Slike sorter bør man velge når man sår midt på sommeren.
På frømarkedet finnes det ekstremt mange spennende sorter. Hvis du synes det er vanskelig å vurdere mange forskjellige sorter, kan jeg anbefale å begynne med noe så enkelt som Sugarsnax 54 som er sommergulrot og er tidlig sort (ikke egnet til vinterlagring). Eller Flyaway som kan brukes både som sommergulrot, og til vinterlagring. Begge sortene er lett å få tak i Norge.
Lagring av gulrøtter
Jeg pleier ikke å ta opp gulerøtter for å lagre dem. I Bergen er det ganske mildt, og vi høster etter behov. Noen få dager med snø er ikke skadelig for rotgrønnsaker så lenge de er dekket med flis/løv eller liknende. Ser jeg at det er meldt snø og mange minus grader, tar jeg opp en del og legger dem i kjøleskapet. Litt mer om oppbevaring av rotgrønnsaker i bakken kan du lese om i bloggen Mat i hagen.
Gulrotflue
Gulrotflue er et insekt som kan forårsake store skader på gulrotavlinger.
Det enkleste for å unngå gulrotflua er å dyrke en sort som er resistent mot gulrotflue. Den heter Resistafly, og selges hos Garden Living. Kanskje flere frøforhandlere har den nå.
Jeg liker å dyrke forskjellige sorter, derfor er det litt kjedelig for meg å bruke kun en spesifikk type. Men jeg fant ut at når jeg begynte å bruke tang og tare i store mengder, forsvant plutselig gulrotflua fra hagen. Jeg har også lest at det anbefales å bruke tangmel mot gulrotflue. Jeg pleier å bruke mye tang og tare i bedet, og en del på overflaten dekket med mulch (jorddekke).
Selv om jeg ikke har gjennomført noen tester med og uten tang og tare, vil jeg anbefale å bruke det som forebyggende tiltak mot gulrotflue. Det er et godt kjerringråd. Kan hende jeg tar feil, og det er ikke tang og tare, men bruk av takoverbygg som sammenfaller med det tidspunktet flua kommer. Hvem vet? I hvert fall er min erfaring med tang og tare, at i høye bed og med plastoverbygg hjelper det bra.
Mange bruker løk som beskyttende plante (samplanting), og jeg bruker det i blant. Men det er også flere som mener det ikke hjelper noe særlig. Jeg har ikke gulrotflue når jeg dyrker gulrøtter med løk, men jeg bruker tang og tare over alt. Alle har forskjellige erfaringer, og det som hjelper i en hage kan hende ikke fungerer i en annen.
De sier at det hjelper å dyrke i høye pallekarmer for at gulrotflua flyr ikke så høyt. Jeg har dyrket i høye pallekarmer i mange år, men merket først at flua forsvant etter jeg begynte med tang og tare i store mengder og med plastoverbygg, men kan jo hende at det i noen hager fungerer bare høye pallekarmer.
På samme måte som jeg dyrker gulrøtter, dyrker jeg persillerot og pastinakk (se tips om melkekartonger og termos).
Den metoden passer til små urbane hager hvor det er evig kamp om plass. Jeg hadde vært lykkelig hvis jeg kunne dyrke på samme måte som min mormor gjorde på landet. Hun sådde alt om våren, og høstet etter behov. Fra midt på sommeren begynte det å bli mer og mer ledig plass i kjøkkenhagen, men ingen brydde seg om det. I min lille hage må jeg tenke logistikk til enhver tid, og bruke hver eneste lille jordflekk for å dekke vårt selvforsyningsbehov.
Håper artikkelen var nyttig for deg, og at du selv vil prøve deg med dyrking av gulerøtter. Jeg blir veldig glad hvis du vil dele med oss hvordan du dyrker gulrøtter ?
