Jeg og mange andre som har egne hager og kan dyrke vår egen mat er privilegert, synes jeg. Men det var ikke alltid jeg hadde en hage. Når man er ung og flytter for seg selv er det ganske sjeldent at man har en hage man kan dyrke i. Slik var det også med meg. Jeg husker den tiden hvor jeg leide en liten hybel i byen i 8nde etasje i en blokk. Jeg hadde mulighet til å dyrke egne urter og noen grønnsaksplanter på altanen, men ikke noe mer enn det. Tiden gikk, og når vi endelig kom på boligmarkedet, så vi etter et hus med hage. Jeg kan ikke la være å dyrke.

Jeg vet at det er mange som har utrolig lyst til å dyrke, men livet i en stor by gjør det ikke enklere. Mangel på dyrkingsareal er et stort problem, og det er ikke alltid man har flaks, og får tildelt en parsell i parsellhage. Andelslandbruk kan være en god løsning, og blir mer og mer populært. Hva gjør man når den løsningen ikke passer helt heller? Er man en student som flyttet til byen, men tilbringer helger hos mor og far på landet, er det ikke tid til å stelle grønnsakene et annet sted i en andelshage. La oss tenke kreativt!

Her er noen forslag:

Har dine foreldre en hage, kan være det blir enkelt å inngå en avtale med dem. Tanken om at poden oftere kommer på besøk for å stelle sin egen ripsbusk/jordbærbed/potetkasse o.l. varmer mamma-hjertet. I stedet for å drive dank i byen, og finne på noe tull, kommer den kjære «babyen» oftere på besøk, og jobber iherdig med å dyrke sin egen mat. Finnes det noe bedre enn det? Jeg fikk lov av min mamma å dyrke i hennes hage. All dyrking var diskutert mellom oss, og vi ble enige om hva jeg kunne gjøre i hennes hage. Mamma er nå blitt gammel, og jeg tok over ansvaret for hennes hage. Det er flere positive sider ved å dyrke hos sine foreldre:

  • Man treffer dem oftere
  • Man skaper tettere bånd ved å ha felles prosjekter
  • I krisetilfelle kan man spørre om hjelp (f.eks. vanne plantene hvis det er tørkeperiode osv.)
  • Dine foreldre får en ekstra mulighet til å skryte av deg i alle samtaler med venner og kjente. I alle familiesamlinger, blir du «den som skaffer mat til familien», selv om du kanskje nettopp begynt med å så i din første potte.
  • Det finnes ikke noe gøyere enn å høste mat familien dyrket sammen. Mestringsfølelse gjelder ikke bare deg, men også dine foreldre som har oppdratt en driftig kar/jente som står på, jobber og «skaffer mat på bordet»; yngre søsken blir helt i hundre hvis du kan lære dem å så erter osv.

Du blir rimelig overrasket hvor ofte du får høre pling på telefonen din. Din tøffe pappa kommer til å sende deg like mange bilder av blomstrende potetplanter (tegn på at snart kan man begynner å høste), som din nerdete lille bror som oppdager, tar bilde av og… knabber sine (egentlig dine) første jordbær i hagen som du hadde store planer om å spise i helgen.

Har ikke dine foreldre hage som du kan dyrke i, vurder alle slektninger og venner. Kan hende du har en gammel bestemor som har en hage hun ikke er i stand til å stelle lenger. Eller kanskje du har en enslig tante som blir sjeleglad om hun får besøk av en slektning hun kan prate litt med, og hjelpe til. Det kan jo også være en gammel nabo du kjenner godt. Muligheter er mange. Det er bare å tenke kreativt.

Det må selvfølgelig nevnes i avtalen hvordan avlingen skal fordeles. Som regel er det ikke selve avlingen som er poenget, men dyrkingsgleden, mestringsfølelse og tettere bånd med våre nærmeste som er viktig. Poteter, kålrotstappe og surkål laget av egne dyrkede grønnsaker smaker betraktelig mye bedre på julaften (og ellers). Det blir mye skryt, og takknemlighet rundt bordet. 

Er du heldig og leier en hageleilighet, kan du spørre boligeieren om det er lov å sette ut noen potter eller pallekarm for å dyrke. Som regel er det ikke noe problem. En krukke med en blomstrende rose og palmeaktig grønnkål er en vakker kombinasjon, og bra begynnelse for en som ønsker å dyrke. 

Ved å begynne å dyrke tidlig skaffer du deg et godt grunnlag og kompetanse som hagebonde. Og når tiden for å etablere din egen hage er endelig kommet, har du nok erfaring for å planlegge din drømmehage. Da vet du hvordan du vil ha det.

P.S. Grønnsaker på bilde øverst var dyrket i min mamma sin hage.