Pjøtr Balabanov
Pjøtr Balabanov, en russisk forsker, jobbet med utvikling av metoder for dyrking av poteter. Forskeren viet hele sitt liv til poteten. Resultatet av Balabanovs metode var 119 knoller av en busk.
Jeg fant dessverre svært lite informasjon om forskeren, men har forstått at han jobbet mye med utvikling av potetdyrking, og tok blant annet patenter på forskjellige dyrkingsutstyr som var ment å brukes til storskala produksjon av poteter.
For å forstå selve metoden bør man først lese denne artikkelen
Prinsippet er det samme, men i denne konkrete artikkelen forteller jeg bare hvordan man kan bruke samme prinsipp når man skal produsere stort.
Selve Metoden
NB! Ingen lysgroing skal brukes i denne metoden
Det viktigste med hele teknikken er i prinsippet hypping før spiring. Denne prosedyren vil utvide groer til 20-25 cm, noe som er nødvendig for dannelsen av flere knoller.
Første gang hypper man 5-7 dager etter knollene ble satt i jorden, men før de første spirene kom opp. Man hypper ca. 5 cm. Denne prosedyren bør gjentas to ganger til med en uke mellom hver gang.
I vekstsesongen er det nødvendig å hyppe to ganger igjen (hypping på vanlig tradisjonell måte). Da opprettholdes det riktig fuktighet i jorden, og man øker motstanden mot soppsykdommer og hindrer grønning av knollene.
Balabanov bruke ikke mineralgjødsel, men var tilhenger av organisk gjødsel.
Jorden skal ha litt sur PH, være løs, mettet med næringsstoffer og mineraler. Forskeren mente at det bør brukes grønn gjødsel (vekstskifte) for å gjøre jorden fruktbar.
Grønn gjødsel dyrkes om høsten og våren, men før potetene skal settes i jord.
En liten avsporing
Som vekstskifte før potetene dyrkes anbefales det IKKE å bruke sorter som hører til gressfamilien. De passer utmerket som grønn gjødsel og kan dyrkes før kulturene som ikke danner spiselige røtter. Grunnen til det er at kjølmark som lever av å spise røtter er utrolig glad i røtter til gressfamilien (Kveke er hans favoritt). Gressfamilie-planter tiltrekker derfor kjølmark. Dyrker man poteter der det var dyrket gressfamilie tidligere (f.eks. kornplanter), kan i verste fall avlingen bli ødelagt. Derfor anbefales det å bruke de kulturene som er mindre attraktive for kjølmark eller som kan hjelpe med å få dem vekk. F.eks.: lin inneholder gift cyanid i svært små mengder, men det hjelper å få bukt med kjølmarken. Sennep er også gunstig å bruke før poteter. Man kan gjerne lage frøblandinger, og dyrke flere forskjellige kulturer som grønn gjødsel.
Forskeren’s favoritt-sorter
Sineglazka og Lorkh
Han anbefalte også å dyrke: Zhukovskij, Agrija, Lasunok, Tidlig, Eventyr.
Alle overnevnte sortene er russiske/sovjetiske sorter som jeg ikke fant i Norge.
Eksempler:
Sineglazka (betyr Blåøyet)
.
Lorkh (sorten fikk navn etter utvikleren)
Forberedelser
Det skal brukes kun store og sunne knoller med ganske stor vekt (ca. 100 g hver). Før knollene skal settes i bakken skal de gjennomgå vanlig «varmebehandling». Dvs. plasseres på et varmt, men mørkt sted.
Forskeren mente det var viktig med «beskyttende og stimulerende» behandling av knollene. Knollene plasseres i et nett og holdes 15 min. i en blanding av oppløsninger (kobbersulfat, borsyre, kaliumpermanganat: 1 ts av hver per 10-liters bøtte vann). Etter «badet» blir potetene behandlet med treaske og satt i bakken.
Lysforhold
For å få smakfulle poteter på slutten av sesongen, trenger planten mye lys i vekstsesongen. For å få dette til, brukte forskeren stor avstand mellom radene. Radene ble plassert fra sør til nord for å utnytte sollyset maksimalt. Avstand mellom radene skal være ganske stor: ca. 1 m. Avstand mellom knollene 30 cm.
Temperatur
Knollene settes i jord etter at temperaturen i bakken (dybde på 10 cm.) er ca. +8 … +10 ° C.
Tidligere brukte man bjørkeblad-størrelse som indikator. Når bjørkeblad blir av en viss størrelse, kunne man sette poteter. I Russland bruker de en rubel-mynt for å sammenlikne, men det var så lenge siden jeg var på besøk i hjemlandet mitt at jeg ikke husker helt hvor mange cm det er … kanskje 2 cm.?). De som kan dette trikset og vet hva som ble brukt i Norge i gamle dager, legg gjerne inn en kommentar slik at jeg kan oppdatere artikkelen.
Vannbehov
En potetbusk trenger 30 liter vann en gang i løpet av en måned.
Forskeren anbefalte å vanne potetene tre ganger i de områdene hvor det er moderat med nedbør. Første gang når plantene begynner å danne blomsterknopper, andre gang når blomsterknoppene er nesten helt utviklet, og tredje gang når plantene er i blomst.
Til slutt
Håper denne artikkelen har gjort dere nysgjerrige, og at dere får interesse for å teste denne metoden
Lykke til ?
Martin H
Ifølge artikkelen under er det avgjørende hvilke vekstform potetplanten har. «Determinate» potetplanter setter bare en etasje med røtter rundt settepoteten. Da vil det ikke ha særlig betydning om man bruker lange, lyse groer.
På «indeterminate» potetplanter derimot vil de lange lyse groene sette flere etasjer med poteter, og vi får større avling. Det er ofte de sene sortene som Sarpo Mira og Asterix som setter stoloner/knoller etasjevis (indeterminate)
https://bluegrassnursery.com/potatoes-determinate-vs-indeterminate/
Det er flere artikler og Youtube-videoer som også omhandler de to ulike vekst-typene.
Henrik Melsom Edvardsen
Hei hei
Dette er så spennende – og for meg ny kunnskap. Og når jeg leser din artikkel er det som jeg avlærer gammel «kunnskap» og forstår det med en klar logikk.
Jeg har prøvd å «dobbeltsjekke» med forskning fra nibio og artikler på nett, hagebrukere. Men det er minimalt med info om fysiologien og perspektivet fra hagebruk/selvforsyning i småskala. For oss handler det jo bl a om å få størst mulig utbytte med høyest mulig kvalitet på begrenset plass. Har også sett noen inspirerende videosnutter på russisk om potetdyrking, jeg forstår bare det bildene sier, men det understøtter det du skriver.
Jeg skal gjøre sammenligningsforsøk selv i år.
Gleder meg til å følge deg videre
Hilsen Henrik
Jana
Takk for hyggelig kommentar Henrik. Jeg tror at det er flere grunner til at gamle dyrkingsteknikker som er tilpasset små hager forsvant. Urbanisering er et av problemene. Nå bor mye mer folk i byene enn tidligere. Samfunnet er blitt rikere, og selvforsyningsbehovet forsvant etter hvert. Når meseparten av maten kjøpes i butikker, blir forskere opptatt av å utvikle dyrkingsmetoder tilpasset storproduksjon. I vårt digitaliserte samfunn oppstår trender mye fortere enn før, og pluttselig er det noe spesifikt som blir veldig populært uten at det var gjennomført grundig forskning på det område. Mange metoder promoteres gjennom sosiale medier uten at det har blitt gjennomført noen fagfellevurdering. Når slike trender oppstår, blir gamle kunnskaper sett på som udaterte, og gammeldagse. Jeg tror at en blanding av gamle og nye teknikker kommer til å være den perfekte kombinasjonen. Problemet er at den generasjonen som overlevde andre verdenskrig og kunne de gamle teknikkene finnes ikke nå lenger. I Øst-Europa har de Datsja-mentalitet, og derfor dyrkes det mye der. Der finner man fremdeles mye av de gamle kunnskapene.
Hilsen Jana
poteten
Har hørt at et tegn for at det er klart for å sette poteter er at heggen blomstrer. Hos meg pleier det å være rundt 15. mai.
Jana
Det var et godt tips! Tusen takk 🙂