Optimalisering av potetdyrking i en liten hage

Potet er sannsynligvis Norges mest populære grønnsak. Selv om potet-statistikken tidligere var ganske varierende, er den på vei opp nå igjen selv om det finnes flere spennende konkurrerende grønnsaker på markedet. Hva som er grunnen til det? Korona pandemien kan være en årsak ettersom man tenker beredskap og selvforsyning i slike situasjoner; her er poteten en klar vinner. Poteter kan lett dyrkes selv i Nord-Norge, og det finnes flere potetsorter som er tilpasset det nordiske klimaet. Det er kjekt at markedet har flere alternativer å tilby: mais, søtpotet m.m,  men potet har uten tvil sine dyrkingsfordeler i forhold til mange andre grønnsaker i vårt klima.
 I følget Wikipedia var Kina, India og Russland de største landene i verden på potetproduksjon i 2017. Det er ikke uten grunn at jeg med min russiske bakgrunn finner så mye forskningsartikler om potetdyrking på russiske nettsider hvor mange agronomer og biologer deler sine erfaringer med hagefolk. Mye av denne typen informasjon finner jeg ikke på norske nettsider.

Den siste tiden har jeg studert mange metoder man kan dyrke poteter på. Noen metoder vekket stor interesse, og noen ble avfeid. Til slutt kombinerte jeg forskjellige dyrkingsmetoder jeg syntes var spennende å teste, til en egen metode. Metoden ga ganske bra resultat, og jeg kommer til å utvikle den videre. Forhåpentligvis blir det flere artikler om dette på bloggen min.

10-liters bøtte med poteter av to små setteknoller

Kunnskap og kreativitet

Å bli selvforsynt med poteter er ikke så vanskelig. Det man trenger mest er ikke stor plass i hagen, men kunnskap. Kunnskap og kreativitet er alfa og omega uansett hva man driver med. Har du kunnskap og klarer å skape optimale forhold til plantene dine, kan du høste mange kilo med poteter av noen få middelsstore knoller du satt i jorden i april/mai. Man kan selvsagt dyrke poteter på våre premisser, men avlingen blir deretter. Ønsker man mange kilo med poteter, bør man dyrke på potetens premisser.

Lysgroing eller mørkegroing

Potet er stengelknoll som dannes under jorden, og har det faktisk best under jorden.
Den vanligste dyrkingsmetoden alle kjenner til er lysgroing. Potetknollene utsettes for lys, slik at det begynner å dannes korte tykke grønne groer. Denne metoden er også blitt utviklet videre, hvor man begynte å forkultivere poteter i potter inne før utplanting. Den metoden har sine tilhengere, men jeg er ikke en av dem. Man får selvsagt en del poteter ved å bruke denne metoden, men min egen erfaring viser at avlingen blir mindre enn ved bruk av andre metoder. Jeg har sammenlikningsgrunnlag for tre forskjellige metoder:

•    Å dyrke uten groing
•    Lysgrpong
•    Mørkegroing

Den metoden jeg fikk dårligst resultater med var lysgroing, mens jeg har best erfaring med mørkegroing.

En liten innføring i potetens fysiologi

For å forstå hva poteten trenger, bør man kunne potetens fysiologi.
Når potetene lagres mørkt og kjølig i kjelleren kan man se hvordan de våkner til våren. Fra fjorårets potetknoller begynner det å titte ut tynne lyse spirer. Det er på de lyse spirene (groer) det dannes utløpere (stoloner), som i sin rekke danner nye potetknoller. Blir de lyse stilkene lange nok, kan planten danne mange stoloner, og dermed knoller. De delene av groene som er blitt grønne, danner ikke stoloner. Grønne deler av stilker har en annen funksjon. Det stedet hvor det dannes stoloner på grønne groer er så minimalt, at planten klarer ikke å danne mange utløpere. Logikken er enkel: la potetene få lyse groer slik at de kan danne mange stoloner.  Så spørsmålet er: Er lysgroing egentlig den riktige teknikken hvis man skal ta hensyn til potetens fysiologi?

Jeg vil gjenta det en gang til. Forskjellige deler av planten har forskjellige fysiologiske funksjoner. På den hvite delen av stilken dannes utløpere med nye potetknoller, og på den grønne delen av stilken skjer ikke dette. På den grønne delen av stilken dannes blader, men ikke utløpere med knoller.

Settepoteter får lyse groer kun når de ligger mørkt. Blir stilken utsatt for lys, får planten signal: her er det lys. Du kom til overflaten. Her skal du ha blader, men ikke røtter og utløpere med underjordiske knoller. Derfor produserer ikke grønne groer utløpere. Der det er lyst, har potetplanten blader, men ikke røtter.

Det vi er vant til å høre om lange lyse groer at man må fjerne dem… Selv om agronomer innrømmer at fjerning av den første og sterkeste groe reduserer avling med 20%. Begrunnelsen for det er ganske logisk. Det er mye styr med å sette poteter med lange tynne groer i jord. I konvensjonelt landbruk er det rett og slett ikke mulig. Lange lyse groer er skjøre, og blir fort ødelagt. I så fall får man veldig lite eller ingen avling. Vi er en liten familie og vi trenger ikke så mye poteter; konvensjonell produksjon driver vi ikke med. Derfor velger jeg å la settepotetene danne lange lyse groer, og heller bruke mer tid på en litt mer komplisert settemetode. Alt må gjøres med ganske høy presisjon for ikke å knekke de skjøre lyse stilkene. Til gjengjeld får jeg massevis av fine og gode poteter.

Potetknoller kan bære forskjellige soppsykdommer. Mørkegroing lar oss sortere vekk knoller som bærer noen av de sykdommene (f.eks. svart skurv). Knoller med lyse groer som plutselig blir helt svarte på tuppene og stagnerer i utviklingen er som regel bærere av soppsykdommer, og må sorteres vekk. Når man bruker lysgroing, blir som regel alle groer fine, kraftige, lubne og sterke. Sykdommen viser ikke seg i begynnelsen, men planten stagnerer med tiden allikevel. Lysgroing gjør det umulig å sortere vekk syke knoller på samme måte som mørkegroing gir mulighet til.

Røtter

Når man forkultiverer poteter for eget bruk er det lurt å la potetene få røtter før de skal settes ut. Soppangrep skjer ofte i forbindelse med rotdannelse etter en stund etter at poteten kom i jorden. Dette kan man unngå ved å sette ut poteter med allerede utviklet rotsystem. Jeg forkultiverer poteter i fuktig spon. De sier at man kan også bruke fuktig halm. Da danner potetene både lyse groer og røtter samtidig. Ved hjelp av denne metoden får man også tidligere avling enn ved den mer tradisjonelle metoden (minst to uker tidligere).

Lysforhold

Potetplanter er veldig glad i sollys. Spanderer du en god solfylt plass i hagen på potetplantene dine, får du et godt resultat. Når man hører ordet potetdyrking, forestiller man seg ofte en potetåker. Det er noe vi er vant til, men i min lille hage får jeg bedre resultat ved å dyrke i flere små pallekarmer med avstand mellom hverandre. Poteter liker sol, og liker ikke skygge fra nabo-planter. Det er nemlig det som skjer når vi dyrker poteter i åker. Hvis man har mulighet til å lage en liten pallekarm f.eks.  60×60 eller 80×80 med liten avstand mellom pallekarmene, blir potetplantene mer fornøyde med lysforholdet. Det er derfor de plantene som står i hjørner gir best avling i potetåkeren. I en liten pallekarm 60×60 har man plass til ca. 3 settepoteter (avhenger av hvor store poteter man vil få). Størrelsen av pallekarmen kan variere litt, men den skal helst ikke være for stor. Vil man høste store poteter, bør man sette få knoller i en palekarm. Jo mer plass potetplanten har, jo mindre konkurranse, og desto større blir knollene. Hvis man ønsker å få mange poteter av mindre størrelse, eller settepoteter, bør man sette potetene tettere.

Jeg synes det er enklere å lage god og næringsrik jord i en pallekarm enn i åker, og det er mye enklere å høste poteter i en liten pallekarm. Man bare fjerner den øverste delen av pallekarmen, og trenger ikke å bruke spade eller høygaffel. Potetene er lett å plukke opp. Høygaffel bruker jeg helt på slutten for å være sikker på at det ikke ligger noen knoller igjen i pallekarmen.

Min dyrkingsmetode ble testet med flere potetsorter ila. våren/sommeren 2020, men målinger er registrert kun på Mandel og Pimpernell.

Av to settepoteter sort Mandel satt i en pallekarm på 80×80 cm den 26.april, tok jeg opp en 10 liters bøtte (7,5kg.) 26.august.

Pga. at plantene hadde så god plass, ble potetene virkelig store. Det likte jeg veldig godt. Vil man ha flere poteter av mindre størrelse, er det bare å sette dem tettere. Jeg fikk tak i kun to sertifiserte settepoteter av sort Mandel. Derfor valgte jeg å dele knollene i biter for å aktivere alle knoppene. Deling av potetknoller er noe jeg ikke vil anbefale i utgangspunktet. Grunnen til det er at delte poteter utvikler lettere forskjellige sykdommer.

Av tre små settepoteter med sort Pimpernell fikk jeg i en tilsvarende stor pallekarm, 9,5 kg etter 3,5 mnd.

Og her er selve oppskriften

1. Begge sortene har gått gjennom mørkegroing litt under en mnd. i fuktig spon først i romtemperatur, og i kjelleren på slutten (jeg burde brukt mer tid på det, men Felleskjøpet fikk settepotetene sent i mars i Bergen).

2. 26.04 ble begge sortene med lange lyse groer og røtter satt i pallekarmer som var plassert rett på plenen. Jeg brukte massevis av tang og tare i bunnen, en del matkompost og hønsemøkk (siden vi har vaktler i hagen er vi selvforsynt med fantastisk god gjødsel). 1,2 kg. hønsemøkk til 1m2 er optimal proporsjon ifølge russiske agronomforskere som påstår at det kan gi 50% mer avling.

3. Mine pallekarmer er bygget på bestilling (heldige meg som har en handy mann), og består av to deler. Øverste delen kan lett tas av når man skal høste. Det ble også laget overbygg med plast, og pallekarmene fungerer som minidrivhus (jeg pleier å ha reddiker tidlig på våren i dem, og salat/pak choi/reddiker på høsten. Sånne små minidrivhus gir meg mulighet til å sette potetene mye tidligere enn det er vanlig. Potetknoller tåler frost så lenge de er i bakken, men ikke potetris. Selv om det var mange kalde dager i april, har temperaturen i pallekarmen aldri blitt under 8 grader.

4. For ikke å knekke lange lyse groer, brukte jeg fuktig spon både under og over knollene, dekket dem med et tynt lag med jord, og vannet. Deretter ble de dekket med litt jord igjen, og vannet på nytt. Jeg gjorde det i to omganger for ikke å knekke de tynne groene når jorden senkes ved vanning. Som det er lett å se på bildene, ble knollene satt i jorden med groer horisontalt.

5. Etter 8 dager før spirene klarte å komme på overflaten, tilførte jeg en del tang og tare, litt kukompost og litt jord igjen. Alt dette for å gjøre groene under jorden enda lengre. NB! Hvis groene har fått grønn farge eller kom på overflaten, dannes det ikke stoloner på den grønne delen.

6. Jeg hypper ikke poteter på den tradisjonelle måtenn, men dekker overflaten i pallekarmene med gress fra plenklipp. Mange tror at når man hypper, dannes det stoloner på de grønne stilkene. Det er feil. Jeg vil si det igjen: stoloner dannes kun på de lyse delene. Det er uansett veldig viktig å hyppe eller dekke potetene til med gress/saueull/avispapir eller noe annet for å unngå tilfeldig grønning av nye knoller som kommer på overflaten. Grønne poteter kan man gjerne bruke som settepoteter, men ikke som mat. Ved å dekke potetene med plenklipp oppnår man to ting samtidig; man hypper og gir potetene massevis av næring. Mesteparten av plenkipp blir spist av meitemark, og potetene får lett tilgjengelige næring den trenger.

I min egen hage fikk potetene plenkipp flere ganger ila. av sommeren. I hagen til min mor er det ikke lett å få tak i plenklipp (hun bruker robot-plenklipper). Resultatene var ganske bra i begge hagene, men det var allikevel forskjell. I min pallekarm fikk jeg 9,5 kg. Av en pallekarm med tre settepoteter Pimpernell. Totalt  i min mors hage ble det 50 kilo poteter fordelt på 6 pallekarmer. Dvs. ca. 8,3 kg. pr. pallekarm. Lysforhold var omtrent det samme. Dvs. sol fra tidlig på morgenen til sent på kvelden.

Det går an å få avling i skygge også, og har man ikke andre alternativer, er det jo bedre enn ingenting! Men som sagt, får potetplantene mye sol, blir det mye mer avling.

For de som driver stort, og ikke kan benytte seg av min kombinerte metode og lange lyse groer, kan jeg beskrive en annen metode som var utviklet av en russisk agronom etter andre verdens krig, men som dessverre gikk i glemmeboken. Metoden er basert på noen av de samme prinsippene: å få lange groer, men det gjør man ved å bruke andre taktikker. Jeg kommer til å beskrive den metoden kun hvis det blir henvendelser om det. Ta gjerne kontakt hvis du har behov for den metoden.

OBS! Dyrking i små pallekarmer passer best på steder hvor det er mye nedbør eller hvor man kan vanne plantene.