Siste tiden var det dessverre svært lite tid til bloggoppdatering. Vår, sommer og høst er travle tider for en som driver med selvforsyning i egen hage. Nye vaktelkyllinger klekkes, bikubene males, grønnsakene dyrkes, høstes og spises. Begge mine familiemedlemmer involveres i alt arbeid i hagen. Den sterkeste sysselsettes med bygging av bikubekrakk mens den minste hjelper å plukke gulrøtter til sin egen lunsjpakke til barnehagen. Alle er i jobb, samt nyter hagen og det fine været vi har hatt i juni. Selvforsyning i hagen er en av de beste familieaktivitetene man kan finne på etter min mening. Det er så spennende at jeg vil faktisk likestille det med teltturer ?
I denne artikkelen skal jeg snakke om noe som er svært viktig for å lykkes med grønnsaksdyrking.
Gjødsling
Er en av de viktigste tiltakene for å lykkes i hagen, og jeg vil derfor liste opp de enkleste metodene jeg bruker for å få plantene til å trives. Artikkelen inneholder ikke bilder, men nyttig informasjon.
Mineraler er noe alle planter trenger, men grønnsakplanter som er avlet fram for maksimal fruktdannelse og avling trenger ekstra mye av det.
Nybegynnere på dyrkingsfeltet er ofte ikke klar over at alle næringsstoffer plantene trenger er noe vi har hjemme, er helt gratis, og som ofte havner i søppelspannet eller avløpsrøret! Smart bruk av ressurser sparer både lommebøkene våre, og miljøet. Å kjøpe organisk gjødsel på et hagesenter er et lettvint alternativ, men det innebærer ekstra kostnader, og i verste fall kan føre til at plantene kreperer. Det høres kanskje rart ut, men så lenge små doser av rester av ugressmiddel (aminopyralid) er tillat i økologisk gjødsel, er det ikke trygt å bruke det.
Her har jeg laget en lang liste med de gjødsel-resurser de fleste har tilgang på:
1. Rester av melk i melkekartonger
Tomater elsker det, men andre planter også. Når du skyller melkekartonger kan du bruke vannet til å vanne plantene dine. Melk inneholder mye proteiner og kalsium. Dvs. at plantene får rikelig med kalsium og nitrogen. Nitrogen trenger de fleste grønnsaker i ganske store mengder. Det som høres lite ut for oss er passelig nok for plantene. Du trenger ikke å sløse med melk du kan drikke selv. Det holder med det vannet du skyller melkekartongene med. Melkekartonger er også kjekt å bruke for å dyrke gulrøtter eller pastinakk i (smart gjenbruk). Jeg får aldri nok av melkekartonger, og har en melkekartong-avtale med kantinen på jobben min.
2. Kjøttsaft
Saft fra kjøttdeig som samler seg i bunnen av pakken eller vann man skyller kjøttet i følger prinsipp som med melkekartonger. Plastemballasje skylles med vann, og det vannet brukes for å gjødsle. Blodet inneholder ekstremt mye nitrogen, og mange andre næringsstoffer som plantene trenger.
3. Bananskall
Helst av økologiske bananer for å unngå rester av forskjellige sprøytemidler. Inneholder mye magnesium. Særlig bør det brukes på våren når det ikke er nok lys for plantene. Bananskallet kan graves ned i hullet hvor du skal plante grønnsakene. De kan også brukes i kompost eller man kan lage bananskallvann (mest hurtigvirkende). 2/3 deler med bananskall i et syltetøyglass med lokk fylles med varmt vann (ca. 50 grader). Glasset skal stå noen få dager på et mørkt sted. Blandes med vann før bruk (ca. 1/3). Hvis du vil gi ekstra Magnesiumrik «niste» til grønnsakene dine, kan du legge bananskall i hullet når du skal plante dem ut. Dyrker du mye grønnsaker, er det vanskelig å skaffe nok bananskall den dagen du skal plante ut, men har du plass i fryseboksen, kan du «spare» bananskallet til den dagen du trenger det.
4. Neslevann eller gressvann
En bøtte fylles med 2/3 deler med brennesle, og tilsettes vann. Det bør gjerne stå i solen ca. 2 uker og gjæres (fermenteres). Advarsel: det stinker voldsomt! Inneholder massevis av gode bakterier, samt mye næring (nitrogen, silisium) som alle plantene trenger. Man kan også bruke valurt eller løvetann istedenfor brennenesle. Blandes 1:10.
5. Eggeskall
Inneholder mye kalsium. Tomater elsker det! Jeg bruker billig elektrisk kaffekverner for å lage pulver av eggeskallet. Eggeskallet bør varmes opp i ovn en liten stund. Da blir skallet lett knuselig. Man kan også trekke eggeskallet i vann, og gjødsle med det. Tre liter vann med 10 eggeskall trekkes i noen dager, og kan brukes som det er (trenger ikke utvanning).
6. Kaffegrut
Det kan blandes rett i jorden. Inneholder nitrogen, fosfor, kalium m.m. Meitemark elsker kaffe like godt som nordmenn. Jo mer meitemark, jo bedre jord blir det. Jeg har lest en artikkel på en nettside om kaffe at kaffegrut i hagen ikke er så lurt å bruke allikevel, men artikkelen hadde verken vitenskapelig bakgrunn eller henviste til gjennomført forskning på det området. Så jeg forholder meg til det som er anbefalt av biologer, og bruker kaffegrut i hagebedene mine. Jeg har også en avtale med hyggelige kantineansatte på jobben min, og henter kaffegrut der.
7. Treaske
Inneholder mye fosfor, kalium, zink, molibden, jern. Treaske gjør jordens pH basisk. Derfor passer det ikke helt til poteter som liker litt sur jord, men kan brukes hvis jorden potetene står i er veldig fattig på mineraler. Treaske passer best til løk, kål, tomater, agurker, paprika og andre planter som liker basisk PH. Kan blandes inn i jorden (100gr. pr. 1m2) eller som vannoppløsning (150gr. pr. 10 l. vann). Brukes ca. 200ml. til en agurkplante eller tomatplante. NB! Skal aldri brukes til asalea, blåbær og rododendron!
8. Tang og tare
Hakkes opp og blandes med vann i en bøtte. Står mørkt ca. en mnd. (minst tre uker). Blandes 1:2. Tang og tare kan høstes hele året rundt, men er mest næringsrik på våren. Jeg bruker massevis av tang og tare i alle pallekarmene mine.
9. Urin
Minst energi- og resurskrevende gjødsel! Man bruker 0 energi og tid på å skaffe det. Trenger ikke å plukke, lage, trekke m.m. De kaller det for gullvann på internett. De sier at urinen fra én person i løpet av et år er nok til å gjødsle 100-350 kvadratmeter dyrket mark. Urinen blandes 1:10 og brukes umiddelbart. Veldig hurtigvirkende gjødsel som er rikt på Nitrogen, og er helt gratis.
10. Vann fra kokte poteter, gulrøtter og andre grønnsaker
Vannet skal ikke inneholde salt. Må avkjøles først, og brukes som det er.
Videre kommer det noen oppskrifter for de som er litt nerdete. Disse midlene bruker man tid på å lage. De som har særskilt interesse for dyrking av sin egen mat eller dyrker økologisk og biodynamisk, er glad i sånne «spennende» oppskrifter.
11. Gjær
Inneholder mye protein. Protein = Nitrogen. Kan brukes 2-3 ganger ila. sesongen, og er veldig bra for utvikling av rotsystemet. Bra for jordbær, tomater, agurk, paprika, men må være veldig forsiktig med løkplanter og poteter. NB! Gjær blokkerer opptak av kalium. Noen dager etter bruk av gjær bør man gjødsle med treaske som er rik på kalium.
Oppskrift: 3 l.vann, 100gr. sukker, 100gr. vanlig gjær (ikke ølgjær!).
Skal stå mørkt ca. 3 dager. Blandes 1/40. Det blir ca. 250ml. gjærgjødsel til 10 liter vann. En plante trenger 5dl. ferdigblandet gjærgjødsel.
12. Mirakelmiddel
Løkskallekstrakt (av vanlig gull løk, ikke rødløk). Inneholder flavonoider rutin og kversetin.
Disse stoffene hjelper grønnsakene:
- til å danne mye karbohydrater i selve fruktene. Det gjør smaken bedre og kraftigere, hvorpå tørrstoffinnholdet i fruktene blir høyere og gir dermed bedre smak
- til å øker vitamininnhold i fruktene
- til å forebygger sopp- og bakterieinfeksjoner hos plantene, bladlus- og middangrep.
- til å øke spiringsprosenten (gjelder frø)
Oppskrift: et syltetøy glass stappfullt med løkskall fylles med 40% vodka. Står minst en uke på et litt varmt sted (for eksempel et baderomsgulv).
Bruksanvisning:
Desinfeksjon av frø: 1.s.s. løkskallekstrakt blandes ut i 200ml vann. Frøene bløtlegges et døgn og kan deretter sås (eller bløtlegges i papir eller bomullspadd til spiring).
Mot bladlus eller midd, samt for forbedring av fruktsmak og tørrstoffinnhold i frukter: 50-60 ml. ekstrakt blandes ut i 10 l. vann, og sprayes på bladene og frukt. Ikke noen bruksbegrensninger.
Man kan også lage avkok av løkskallet, og bruke det i stedet, men det virker ikke halvparten så effektivt som vodkaekstrakt. Vodkaekstrakt kan lagres i minst 6 måneder, og brukes etter behov.
13. Beinkraft
Har du kyllingbein, griseknoker, saubein, kjebein eller andre beinrester etter å ha spist middag, ikke kast det. Ved hjelp av en vanlig trykk-koker klarer du å lage ekstremt god gjødsel som er rik på fosfor, kalsium og mange andre mineraler. Har du for lite bein etter middagen, kan du legge dem i fryseboksen og spare til du har nok til å lage beinkraft.
Oppskrift: Bein med vann skal kokes et par-tre timer i trykk-kokeren til beina går i oppløsning eller blir myke nok til å kunne moses med stavmikser eller i foodprosessor. Etter lang varmebahandlig, blir alle mineralene lett tilgjengelige, og tas opp av plantene umiddelbart. Kraften skal tynes ut med vann. Jeg bruker et par kopper av kraften med moste bein pr. en 10-liters kanne med vann.
14. Sjømatrester
som ikke er egnet til mat (kan også samles i fryseboksen om det ikke er nok til å lage kraft). Inneholder fosfor, kalsium, nitrogen og mye annet. De kan brukes i pallekarm direkte, men har du litt tid, og plantene dine trenger ekstra gjødsel umiddelbart, lag kraft. Sjømatrester kokes i trykk-kokeren i en time til alle bein blir myke, og kan lett moses med stavmikseren. Samme proporsjoner som i forrige oppskrift: 1-2 kopper per 10-liters kanne. Jeg pleier å gi 5 dl. til en plante.
15. Myse
Har du myse som du ikke skal bruke i maten, bruk den gjerne som gjødsel. Myse skal blandes med vann 1:2 eller 1:3, og sprayes på bladene. Den Inneholder mye nitrogen som tas opp veldig kjapt av plantene, samt bekjemper bladlus, spinnmidd, kålsommerfugl, larver m.m. Flere tror at det er melkesukkeret som skadeinsektene ikke liker, men det stemmer nok ikke. Myseproteiner tetter luftorganene til små kryp.
Listen kommer nok til å bli oppdatert etter hvert. Det var de enkleste oppskriftene jeg kom på nå i farten.
Jana
Hei. Så bra at du likte artikkelen min. Det er alltid spennende å teste nye metoder. Vi har så mye resurser rundt oss som vanligvis ikke blir brukt til noe, og havner i søppelet. Alle resurser av organisk opprinnelse kan brukes på en eller annen måte. Man må bare finne de riktige metodene 🙂
Molly
Så glad jeg ble da jeg fant bloggen din i dag! Alt jeg har lest er så interessant, lettfattelig og nyttig! Jeg ser at jeg har sløst vekk en god del gjødsel, ja! Endel av tipsene dine er jeg kjent med, men det meste var nytt og skal testes!